ARTIKKELFORFATTER: Ingeborg Bjørnevik (25), tidligere masterstudent ved NHH, nå i permisjon fordi hun fikk tilbud om fast jobb i First House. Foto: First House

5 sjokk jeg fikk da jeg gikk fra å være student til fast ansatt

Det som gjør at man lykkes i skolesammenheng trenger ikke å ha direkte overføringer til arbeidslivet, skriver Ingeborg Bjørnevik (25).


Å finne sin plass i arbeidsmarkedet etter 13 års skolegang, gjerne etterfulgt av x antall år som student, er en omfattende prosess.

Men hvordan er det egentlig når man omsider skal ruste seg for denne overgangen? Det er en milepæl som medfører både fordeler, ulemper, rettigheter og ansvar, og vil nok for flere få større innvirkning på tilværelsen enn man først kanskje så for seg – meg selv inkludert.

Når jeg etter endt bachelorgrad for alvor begynte å reflektere over hva jeg skulle bruke utdanningen til, var jeg nok i likhet med mange andre mest opptatt av hvordan man skulle kapre stillingen fremfor å tenke så mye over hva som ville skje etterpå.


Jeg var så heldig å få tilbud om jobb midt i studieløpet – ut av det blå – og har nå jobbet i ca. ni måneder hos First House, hvor jeg stortrives. Likevel har tilværelsen i jobb medført betydelige endringer.

Her vil jeg legge frem mine åpenbaringer om hvordan det var å gå fra å være student til fast ansatt:

1. Prestasjoner er ikke kvantifisert ved et tall eller en bokstav.

Dette virker nok åpenbart for de fleste, men for meg personlig har dette vært en av de største omstillingene. Å gå over til arbeidslivet har implikasjoner i form av at man ikke skal prestere ut fra en karakterveiledning, men at man i større grad må tilpasse seg behovene til omgivelsene.

Dette innebærer også at man i større grad må lære seg å tolke om dine overordnede, kolleger eller kunder er fornøyde ut fra respons, noe som kan være mer eller mindre uklart.

2. Vinn eller forsvinn.

I næringslivet er det sjeldnere at prestasjoner vurderes med graderinger som A-F. Resultatene vil i større grad vurderes ut fra om man ender opp med salg eller ikke, om kunden velger deg foran konkurrenten eller om kontrakt inngås eller ei.

Da er det greit å være forberedt på at resultatene ofte kan ende med 0 eller 1, selv om man har lagt inn betydelig innsats.

3. Man oppsøker ikke sosialt samvær.

Sosialt samvær oppsøker deg. Hverdagen går mer på andres premisser, noe som også innebærer at mellommenneskelige ferdigheter blir en viktig ressurs. Spesielt i en jobb hvor det ofte forutsettes at man skal jobbe i team vil det være desto viktigere.

I First House har vi for eksempel åpent kontorlandskap, hvor lystige kolleger medfører at komplett stillhet er av de sjeldne. Det står i sterk kontrast til stillesoner i form av lesesaler på et studie.

4. Mindre forutsigbarhet.

Her vil det naturligvis være forskjeller avhengig av yrke, men generelt kan nok de fleste forvente at arbeidslivet vil medføre mindre forutsigbarhet i hverdagen. Kontrasten til å leve i en hverdag med forutsigbare eksamensdatoer, forelesninger og leseplaner er stor i forhold til å komme på jobb uten å være sikker på hva dagen vil bringe.

Å være rustet for å håndtere endring blir dermed av større betydning i arbeidslivet sammenlignet med når man kan planlegge et semester av gangen.

5. Mindre fleksibilitet.

Utepilsen på en tilfeldig onsdag blir mer av de sjeldne når man kommer ut i jobb. For et B-menneske som meg selv, skal jeg innrømme at det tok noen måneder å normalisere at klokken 08:00 var det nye 12:00.

Lærdommen er at det som gjør at man lykkes i skolesammenheng trenger ikke nødvendigvis å ha direkte overføringer til arbeidslivet.

Hvordan prestasjoner oppnås og vurderes er høyst ulike, og det som ser bra ut på papiret trenger ikke alltid å utspille seg slik i praksis. For oss som er vant til mye teori i studiesammenheng er det en omstilling man bør være forberedt på.

Selv om denne overgangen kan virke brå finnes det heldigvis en gulerot i enden.

I arbeidslivet får man endelig reell fri når man først har ferie og helg, økonomisk sikkerhet, muligheten til å kunne lese andre bøker ut over pensum uten at det skal svi på samvittigheten, og ikke minst forhåpentligvis ha muligheten til å bruke hverdagen til å gjøre det man brenner for.

«For oss som er vant til mye teori i studiesammenheng er det en omstilling man bør være forberedt på.»


Kommentar fra redaksjonen: Bjørnevik jobber med salg og rådgivning, og omtaler det hun opplever i sin arbeidshverdag. Det varierer naturligvis fra bransje til yrke til sted til person hvordan studenter bør forberede seg til arbeidslivet, men det hun skriver er relevant for mange yrker.

Ingeborg Bjørnevik (25) er fast spaltist i Talent Media, og skriver om overgangen fra studier til arbeidsliv, og andre karriererelaterte temaer for unge voksne. Hun tar en mastergrad i finans ved NHH, og jobber som konsulent i First House. Hun er også tidligere fast deltaker i podkasten vår, Karriererådet.


Vil du også skrive et meningsinnlegg? 

Send dine ord (max 700) til [email protected] Husk å legge ved et horisontalt/liggende portrettbilde på minimum 500 kb.