NHOS MEDLEMSBEDRIFTER TRENGER HÅNDVERKERE, og etterspørselen etter ingeniører stiger i takt med størrelsen på bedriften. Her er to byggingeniører fotografert i forbindelse med en annen sak. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Bachelor er ikke like viktig lenger. Nå er det yrkesfag Norge trenger!

Hvor og i hvilken bransje finnes jobbene? NHOs årlige kompetansebarometer kartlegger behovet i arbeidsmarkedet.

Saken ble publisert 26. september 2019.


Det vil si – kompetansebehovet for NHOs medlemsbedrifter, som kun utgjør 1,2 % av de alle.

Først litt om denne rapporten:

Hvert år siden 2014 har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bestilt rapporten fra NIFU som kartlegger NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.


Prosjektleder Kristoffer Rørstad fra NIFU påpekte at dette ikke er et komplett bilde på Norges arbeidsmarked, men medlemsbedriftenes behov.

Det er et godt poeng: svarprosenten var på 37 %, som utgjør nesten syv tusen bedrifter – blant dem både store og kjente som Telenor, Yara og Posten, og små og mer ukjente.

I Norge var det per januar 2019 registrert over 580 000 bedrifter i Norge. Dermed utgjør kompetansebarometeres 6996 bedrifter kun 1,2 % av det totale antallet bedrifter i Norge.

Tallet er altså representativt for NHOs medlemsmasse, men ikke nødvendigvis for norsk arbeids- og næringsliv. Likevel brukes barometeret hvert år for å gi et inntrykk av hvordan ståa i norsk arbeidsmarked er.

NHO dekker ikke bransjer som bank, finans og forsikring, og heller ikke helse, omsorg eller offentlig sektor.


NHOs kompetansebarometer

  • En årlig rapport som kartlegger NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.
  • Gjennomføres av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) på vegne av NHO.
  • Publisert årlig siden 2014.
  • Hensikten med barometret er å ta pulsen på medlemsbedriftenes behov for ulike kompetanser, samt å undersøke trender og utviklinger.
  • 6 996 bedrifter besvarte undersøkelsen (37 % av alle medlemsbedriftene).
  • Det finnes 581 956 bedrifter i Norge (per januar 2019, SSB).
  • Svarene utgjør 1,2 % av landets bedrifter.
  • Les hele rapporten i ro og mak her.
PÅ NÆRINGSLIVETS HUS: Prosjektleder for kompetansebarometeret Kristoffer Rørstad fra NIFU under presentasjonen av rapporten torsdag 26. september 2019. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Over halvparten mangler riktig folk til jobben

Så over til resultatet. (Fra nå av omtales de 6996 medlemsbedriftene kun som bedrifter.)

Over halvparten, altså seks av ti bedrifter, melder om manglende kompetanse i stor eller noen grad.

10 % sier at de mangler i stor grad, 51 % i noen grad.

Dette gjelder spesielt for NHO Nordland, NHO Arktis (Svalbard, Troms og Finnmark) og NHO Viken (Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo).

– Dette er et gjennomgående problem, sier Rørstad.

Konsekvensene av manglende kompetanse for bedriftene er tapte kunder, skrinlagte prosjekter og redusert virksomhet – akkurat som de forrige årene.

For å løse problemet, velger halvparten å heve kompetansen til dem de allerede har som ansatte. Den nest populære løsningen er å ansette nye. Deretter kommer tiltak som å leie inn eksperter, sette ut tjenesten til andre, eller å ansette folk fra andre land.

– Vi trenger et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Dette er jeg glad for er lagt til i årets barometer, sa høyere utdannings- og forskningsminister Iselin Nybø (V).

Bedriftene trenger folk med:

  1. Yrkesfag
  2. Fagskole
  3. Bachelor
  4. Master

Les også: Mastersyken er over


Yrkesfag, yrkesfag og atter yrkesfag

Det har ikke vært noen enorm omveltning siden sist rapport, og behovet etter fagarbeidere står fortsatt sterkt – noe det har gjort siden 2015.

Det er faktisk slik at det 1,2 % av alle landets bedrifter har mest behov for, er håndverkere – spesielt elektrikere.

Men! Så svart-hvitt er det ikke. 

I følge rapporten skyldes dette at de som etterspør nettopp disse fagene, utgjør et stort antall av medlemsbedriftene.

Selv om flest bedrifter har behov for håndverksfag totalt sett, øker behovet for ingeniører og tekniske fag øker med bedriftsstørrelse. 

Med andre ord: mange av de største bedriftene trenger ingeniører (men ikke petroleumsingeniører, de er ikke spesielt etterspurte.)

ETTERTRAKTEDE INGENIØRER: De trengs i de fleste bransjer, spesielt elektro, i følge NIFUs funn. Dette er byggingeniører, fotografert i forbindelse med en annen sak. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Paradokset i IKT-bransjen

Etterspørselen etter dataingeniører fortsetter å øke. 

– Dette er merkelig. Samtidig som behovet for dataingeniører øker, vet vi at flere IKT-utdannede sliter med å få seg jobb. Vi vet ikke hva denne mismatchen skyldes, men vi skal gjennomføre en analyse av markedssituasjonen for de nyutdannede. Vi må få svar på dette paradokset slik at vi kan gjøre noe med det, sa stastsråd Nybø.

Les også: Arbeidslivet roper etter IKT-kompetanse samtidig som mange IKT-utdannede ikke får jobb

Bedriftene vil ha mer – må også gi

Samtidig som de trenger håndverkere og fagarbeidere, vil bedriftene også ha de med bachelor- og mastergrader. De vil ha mer av alt!

Men de kan ikke bare kreve og kreve. De må være synlige blant studentene og gjøre sin del av jobben for å tiltrekke seg de beste hodene og være attraktive arbeidsplasser.

Statsråd Nybø kom med flere oppfordringer:

– Dere må inn i undervisningen, dere må bidra med caser, være gjesteforelesere og slippe studentene til i virksomheten deres. Hvordan skal dere tiltrekke dere de beste hodene? Hvordan jobber dere med bærekraft og klima? Hvordan synliggjør dere dette? Studentene vil jobbe hos bedrifter som er en del av løsningen, ikke problemet.

Tettere samarbeid mellom akademia og arbeidslivet

Regjeringen jobber også med en Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning for å forberede studentene på arbeidslivet og gi dem tilgang til relevant kompetanse.

– Meldingen skal blant annet bidra til å styrke innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Studentene skal være endringen! Jeg mener det er viktig at det studentene som har en gründer i magen, settes i stand til å realisere sine ideer, sa hun.

– Vi må bruke virkelighetsnære læringsformer i større grad enn vi gjør nå. Vi trenger en tettere kontakt mellom akademia og arbeidslivet, en vinn-vinn-situasjon for alle tre parter: studentene, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

STATSRÅD: Iselin Nybø. Bildet er fra fremleggingen av søknadstall til Samordna opptak. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Disse fagområdene er det størst behov for:

  1. Håndverkere, spesielt elektrikere.
  2. Ingeniør- og tekniske fag, spesielt elektroingeniør.
  3. Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag.
  4. Matematikk- og naturvitenskaplige fag.
  5. Prinærnæringsfag (hav, fisk, jordbruk, skog).
  6. Samferdelsfag.
  7. Helse- sosial- og idrettsfag.
  8. Lærerutdanning og pedagogiske fag.
  9. Forsvars- og sikkerthetsfag.
  10. Humanistiske og estetiske fag.
Foto: Skjermbilde av rapporten

Kjenner du noen eller vet om noe vi bør skrive om? Tips oss!

Bør flere få med seg dette? Del saken 👇

For 11 år siden kunne ikke Hossein (25) ett ord norsk. Nå er han sivilingeniør.