Bjørnar (24) droppet sikker jobbfremtid for å bli frilansfotograf

Det handlet om å kunne gi slipp på penger og status og tenke: «Hva er viktig for meg»?


Søknadsfristen for høyere utdanning går ut førstkommende mandag, og over det ganske land er det mange som sitter med laptopen i fanget og tenker: «skal jeg ha dét eller dét studiet på førsteplass? Eller skal jeg gjøre noe helt annet?»

Å velge studier er et viktig og stort valg for mange, og kan ha store konsekvenser for resten av livet – positive og negative.

Noen lander på rett hylle med én gang, andre bruker flere år på å finne riktig vei eller hente seg inn igjen etter å ha tatt valg som ikke passet.

Heldigvis er det mulig å ombestemme seg.

Riktig studie – ingen fast jobb

Sist fredag intervjuet Talent Media Ragnhild Ås Harbo fra Sandnes om hvordan det var å være ung og arbeidsledig – og samtidig lage dokumentar om det.

Hun hadde da vært midlertidig ansatt i åtte år. Ønsket om å være journalist var så stort at hun ville heller følge drømmen og være midlertidig ansatt enn omvendt.

Men etter at hun hadde vært arbeidsledig i tre måneder, begynte hun å tenkte annerledes om sin egen fremtid og valgte å takke ja til en fast jobb i pr-bransjen.

Hun begynte også å tenke annerledes om jobb og identitet: «Jobben din har utrolig mye å si for hvordan du oppfattes som menneske. Men du er så mye mer enn bare jobben», sier Ragnhild.

 

LAGET DOKUMENTAR OM Å VÆRE UNG OG ARBEIDSLEIDG: Ragnhild Ås Harbo (27) brukte sin egen erfaring med arbeidsledighet for å lage en dokumentar om det og midlertidighet i NRK Innafor. Nå har hun fått fast jobb for første gang – i Innovasjon Norge. Foto: Patrick da Silva Sæther/NRK

Var langt nede

Det samme har Bjørnar Morønning (24) fra bygda Drevsjø i Hedmark følt på.

Han gikk motsatt vei av Ragnhild: begynte et sted hvor han hadde faste jobbutsikter, men hoppet etter hvert av det toget, og gikk sin egen, «uforutsigbare» sti: han skulle bli frilansfotograf.

Men da søkandsfristen for høyere utdanning gikk ut for noen år siden, var det ikke fotograf som havnet på søknadslisten.

Penger og status var viktig for ham, og han skulle bli økonom eller kanskje psykolog. Han skulle ha en fast jobb med høy status, gå i dress på jobb og ha en forutsigbar fremtid.

Trodde han.

Nå er han i ferd med å avslutte sin to-årige fotografutdannelse på Bilder Nordic School of Photography i sentrum av byen, og fra sommeren er han frilansfotograf – på ordentlig.

Men Bjørnar har ikke alltid visst at han skulle bli fotograf – selv om han gikk medier og kommunikasjon på videregående. 

– Målet var å gå juss i Bergen, men ettersom jeg ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn, begynte jeg på en privat fagskole for å bli advokatsekretær.

Før det hadde han jobbet som eiendomsmeglermedhjelper i farens advokat- og eiendomsmeglingsbyrå.

– Men som mange andre, gikk jeg på en psykisk smell i forsøket på å finne ut hva jeg skulle bli, forteller han.

Uten at han vil snakke for mye om det, forklarer han at hver minste lille negative ting ble veldig stor. Og det tok fort overhånd.

– Jeg var ekstremt sensitiv for negativitet. De samme tingene lammer meg ikke like mye nå som de gjorde da, men jeg brukte lang tid på å komme meg etter at å ha vært ganske langt nede.

«Som mange andre gikk jeg på en psykisk smell i forsøket på å finne ut hva jeg skulle bli.»

Bjørnar Morønning (24)

Svaret var rett foran nesa

Bergen og advokatskolen ble ikke helt slik han hadde tenkt, så han avsluttet studiet før han var ferdig.

Etter det dro han hjem igjen til Hedmark og jobbet som eiendomsfotograf for faren mens han forsøkte å komme tilbake til normaltilstand.

– Jeg skjønte fort at når jeg jobber hardt for noe jeg egentlig ikke liker, skaper det mye negativitet, sier han.

Det tok et år før han ble frisk og nok et år før han kom seg skikkelig i gang igjen. Selv om han allerede jobbet som fotograf, tok det litt tid før han skjønte at svaret på hva han skulle bli var rett foran nesa på ham…

– Jeg var inne på tanken om å bli siviløkonom og psykolog, men det var høye krav…. Så sa faren min: «Hvis du vil ta opp fag for å komme inn på skole, klarer du det, men tenk nøye over om det du egentlig vil».

Penger og status var fortsatt viktig for Bjørnar, men en dag satte han seg ned og bladde gjennom utdanning.no – selv om han egentlig hadde bestemt seg for å bli psykolog.

Da kom han over fotograf som yrke, og begynte å tenke…

– Det handlet om å kunne gi slipp på penger og status og tenke: «hva er det som er viktig for meg? Hva gir meg glede»? Svaret var jo å jobbe med noe kreativ – det hadde jeg egentlig visst innerst inne hele tiden. Men det var først nå jeg var villig til å gi slipp på penger og status for å få det til.

 

PROTESE-PROSJEKT: Et av bildene fra utstillingsprosjektet «Freedom of Movement», som handler om proteseutvikling. Bildet ble ikke med i det endelige utvalget, men forblir et av Bjørnars favorittbilder fra prosjektet. Foto: Bjørnar Morønning

Skal alle følge drømmen?

– Hvorfor var penger og status så viktig for deg?

– Tanken om å bli advokat plukket jeg jo opp fra min far, men akkurat det med penger og status var vel et resultat av tid og miljø. Det å ha penger og bety noe, å ha alt tilgjengelig og være uavhengig økonomisk, var en stor greie for oss da vi var tenåringer. «Jeg skal bli lege, de tjener så bra», sa vi.

For min del har jeg nå skjønt at jeg må velge noe som jeg liker å drive med – så kommer mye penger og status som en slags bonus hvis jeg gjør en god jobb.

– Tror du det er lurt for alle å velge med hjertet, å følge drømmen?

– Ja, absolutt. Men alle har jo ikke karrieredrømmer – noen har jo en drøm om å kjøpe hus, få barn, reise, eller noe annet. Samfunnet trenger jo folk som gjør en god jobb, og det er jo når man liker å gjøre noe at man blir god. Jeg tror ikke samfunnet går under hvis folk begynner å følge drømmene sine.

– Synes du at vi en kravstor generasjon som skal drive med selvrealisering til enhver pris – for noen ganger kan det virke slik?

– Det var antakeligvis ikke enklere før. Da var det nok enda større forventninger til hva du skulle bli, og at du skulle ha samme jobben hele livet. Da ble man låst til valget foreldrene gjerne hadde tatt for deg, og jeg kan ikke se for meg at det var bedre da, hverken for folks mentale helse eller samfunnet.

«Jeg tror ikke samfunnet går under hvis folk begynner å følge drømmene sine.»

Bjørnar Morønning (24)

Den risikable friheten

– Har du kommet i gang med frilanstilværelsen da, får du oppdrag?

– Ja, det er selvfølgelig noen måneder som går i minus, men nå jobber jeg faktisk utelukkende med foto. Jeg har søkt deltidsstillinger på fotobutikker for å ha noe fast inntekt, i tillegg til å skape nye kontakter.

– Nå er du snart ferdigstudert. Gruer du deg til en mer usikker fremtid?

– Nei. Jeg har ikke noe problem med å leve litt trangt økonomisk, å gå ned på eget forbruk for å kunne jobbe med det jeg ønsker. Jeg må ta vare på meg selv og jobben så godt jeg kan ved å skaffe kontakter, sørge for riktig fakturering, og så videre.

– Er det friheten du setter pris på som frilanser?

– Ja, selv om det kommer en viss risiko med den friheten – som jeg er villig til å ta. Hvis man ønsker å følge drømmen sin, må man også være villig til å ta risikoen.

– Føler du at du har kommet nærmere din egen identitet etter å ha tatt valget om å bli fotograf?

– Ja, definitivt. Du skulle sett meg før – jeg hadde bakoverkjemmet hår, var glattbarbert og gikk i skjorte. Nå er det helt omvendt! Jeg trenger ikke å følge en viss standard. Nå føler jeg meg fri til å være den jeg egentlig vil være.

 

PÅ RETT VEI: Fotograf Morønning. Før glattbarbert med sleik, nå noe ganske annet – og mye mer seg selv. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Å være frilanser er ikke det samme som å være selvstendig næringsdrivende

Selv om du er din egen sjef i begge tilfeller, gjelder ikke samme lover og rettigheter:

Har du opprettet et enkeltpersonsforetak og har dette som jobb, er du å regne som selvstendig næringsdrivende.

Dette er ikke det samme som å være frilanser.

Loven definerer en frilanser som en person som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste og som ikke er selvstendig næringsdrivende.

Men – det er mange likhetstrekk mellom det å være frilanser og selvstendig næringsdrivende:

Begge grupper utfører oppdrag utenfor tjeneste, det vil si at de er sin egen sjef og utfører arbeidet for egen regning og risiko. De er ikke underlagt en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet eller løpende kontroll med arbeidet.

Ulikheten mellom frilansere og selvstendig næringsdrivende er særlig at sistnevnte driver virksomhet av en viss varig karakter og av et visst omfang. Dette er kriteriene på at det foreligger “næring” i skattelovens forstand.

Driver podkast om å være sin egen sjef

I april 2018 lanserte Christina Skreiberg (38) og Hanna von Bergen (30) Frilanslivet – en podkast av og for frilansere.

Skreiberg er frilansjournalist, fotograf og forfatter, og von Bergen er kulturarrangør og musikkartist.

– Vi startet Frilanslivet fordi vi vil være en inspirerende, kompetansebyggende og faglig kanal for de som jobber for seg selv innen medie-, kunst- og kultursektoren.

Vi som har mulighet til å sitte i et kontorfellesskap og diskutere problemer og høre hvordan andre løser sine, er heldige. Det er mange som jobber for seg selv som ikke har tilgang på dette fellesskapet, og det er det vi forsøker å skape i podkasten, forklarer hun, skriver Skreiberg til Talent Media.

Hun har et par råd til de som vurderer å bli frilanser eller selvstendig næringsdrivende:

– Vær forberedt på å ta masse initiativ selv, ha ideer, og tenkt at dette er gøy – man får mulighet til å jobbe mot egne mål og drømmer, sakte men sikkert! Men samtidig, pass på at du ikke bare jobber, og opparbeid deg en bufferkonto, skriver hun.

En av utfordringene er at du må være ditt eget sikkerhetsnett: 

– Du har ingen ting å falle tilbake på. Du skal selve sørge for at du sparer til pensjon, og at du har en buffer til den dagen du blir syk eller det er lite jobb av forskjellige grunner. Du skal finne balansen mellom jobb og fritid.

I podkasten ønsker de å favne alle som jobber for seg selv, om de er frilansere, selvstendig næringsdrivende eller har eget AS.

FRILANSLIVET: Hanna von Bergen og Christina Skeiberg. Fotograf: Marte Vike Arnesen

Hvem anses som frilanser?

I følge Altinn er du frilanser dersom:

  • vedkommende har påtatt seg å utføre et bestemt oppdrag,
  • vedkommende ikke er underlagt en annens instruksjonsmyndighet,
  • arbeidet eller oppdraget utføres for egen regning og risiko,
  • vedkommende helt eller delvis kan overlate til andre å utføre arbeid i forbindelse med oppdraget,
  • vedkommende benytter egne redskaper og materialer,
  • vedkommende utfører oppdrag for flere personer,
  • godtgjørelsen skal dekke både fortjeneste og utgifter.

Trykk på bildet under for å komme til kilden.

Foto: Skjermbilde fra altinn.no

Les også:

Bør flere få med seg dette? Del saken! 👇