– Da jeg vokste opp, var det utenkelig at jeg noen gang skulle bli student på et universitet

Utvekslingsstudenten Annah (26) fra Sør-Afrika jobber med bærekraftig teknologi, og er en levende bit av bakteppet for en fersk fredspristildeling.

Skrevet av Svein Tønseth for SINTEF.


Ti tusen kilometer fra Trondheim vokste Annah Thembeka Chaldien opp i en «township» – en av Sør-Afrikas mange underutviklede bydeler som i apartheid-epoken var forbeholdt ikke-hvite. Nå befinner hun seg i Midt-Norges vintervårlige hovedstad.

Her er hun masterstudent på utveksling, innenfor fagfeltet materialvitenskap. På SINTEF og NTNUs vegne bruker hun kunnskapene sine i et norsk kompetanseprosjekt for næringslivet – viet teknologi som skal gjøre metallproduksjon grønnere.

Det hele som ledd i en karrierevei Annah aldri torde håpe på som barn, selv om hun bar på en drøm om å bli kjemiker.

– Jeg kommer fra en svart lavinntektsfamilie. Da jeg vokste opp, var det derfor utenkelig at jeg noen gang skulle bli student på et universitet, sier hun til SINTEF.

Men Annah klarte det likevel.

Nylig ble en av hennes medsøstre fra hjemlandet belønnet med en fredspris – i Trondheim. Dette nettopp for arbeid som handler om å åpne dører for fremadstormende og tidligere vanskeligstilte ungdommer som Annah.

«Da jeg vokste opp, var det derfor utenkelig at jeg noen gang skulle bli student på et universitet.»

Annah Thembeka Chaldien

Lik sjanse til utdanning – uansett bakgrunn

Fredag 15. februar mottok sør-afrikanske Fashia Hassan Studentenes fredspris i Trondheim – utdelt som en del av arrangementet Isfit, verdens største internasjonale studentfestival. Hun fikk prisen for sitt arbeid med å sikre alle like sjanser til studieplass ved Sør-Afrikas universiteter.

I fjor fikk landet et en stipendordning som subsidierer høyere utdanning for arbeiderklasseungdom og andre ubemidlede.

– Ordningen er en frukt av arbeid som nettopp prisvinner Fashia og hennes studentbevegelse la ned allerede i 2015, forklarer Annah.

Men fortsatt må alle studenter i Sør-Afrika betale høye avgifter for å få studieplass.

Disse studieavgiftene har prisvinneren kjempet utrettelig mot. En kamp som i stor grad dreier seg om å gjøre terskelen til høyere utdanning lik for fattige og rike – i et land der det hvite mindretallet ifølge statistikk fra 2017 i snitt tjener fem ganger så mye den svarte befolkningen.

Vil hjelpe familien

Mye av inntekten Annah nå kan se fram til som akademiker, vil hun bruke til å hjelpe familien sin – ikke minst bidra til at hennes yngre søsken kan få en utdannelse, understreker hun.

Til Trondheim kom hun sammen med sin medstudent Julian Johannes Jacobus Venter (26) som skal delta i et beslektet kompetanseprosjekt.

– Selv om jeg er hvit, vokste også jeg opp i fattigdom, forteller Julian.

– Far var gruvearbeider da jeg ble født. Men ved hardt arbeid klarte han å bli advokat. Det er han som har betalt utdanningen min. Men jeg må betale beløpet tilbake. Ja, til faren min, altså.

De to sør-afrikanske ungdommene er enige om at like sjanser til utdanning for alle, vil være et viktig skritt på veien mot bedre levekår i Sør-Afrika.

Men både Annah og Julian påpeker at utbredt korrupsjon må fjernes, og at kvaliteten i den offentlige skolen må heves, før utviklingen i hjemlandet deres kan skyte fart for alvor.

Grønnere metallproduksjon

Begge studerer de ved North-West University, som ligger 100 kilometers biltur unna Johannesburg.

Utvekslingsoppholdet inngår i et forskningssamarbeid som SINTEF/NTNU og sør-afrikanske fagmiljøer har hatt i flere år. Den røde tråden i samarbeidet er jakten på løsninger som vil krympe energiforbruk og klimagassutslipp knyttet til metallproduksjon.

NTNU-professor Merete Tangstad, som er veileder for de to, forklarer:

– Både Norge og Sør-Afrika er verdensledende metallprodusenter. Vi har mye energi, men lite malm. De har mye malm, men lite energi. På fagfeltet vårt har de to landene derfor mye å lære hverandre.


Saken er opprinnelig skrevet for SINTEF. Gjengitt med tillatelse.

Synes du flere bør lese saken? Del den! 🙂