DEBATT: Arbeidslivet trenger vaktbikkjen sin

Av Ingelin Bergvall (29), faglig ungdomssekretær i LO Agder og UiA-student


Dette er saken:

Bergvall skrev et innlegg i studentavisen Unikum 8. januar hvor hun spør hvilket arbeidsliv som møter studentene etter utdanningen, og at makten ligger hos arbeidsgiverne.

Talent Media fikk publisere debattinnlegget på sine sider, hvorpå Hans Petter Stub, partner i merkevarebyggingsbyrået Whydentify, svarer at det er stikk motsatt: Han mener det er arbeidstakers marked, og at man bør tenke seg om før man velger studier med tanke på hvilke jobber som venter en etterpå.

Her er Bergvalls svar til Stub:

Hans Petter Stub sier i sitt innlegg at han er uenig i min påstand om at studenter møter et arbeidsliv med hatten i hånden. Stab er partner i et rekrutteringsselskap som skal bidra til å finne «de beste talentene» for sine oppdragsgivere. Han opererer dermed i et veldig snevert område og viser at han ikke har forståelse for hvordan det står til i det øvrige arbeidsliv.

Det organiserte arbeidsliv er det gode arbeidsliv

Han påstår at organisering i arbeidslivet er overflødig fordi nordmenn flest trives på jobb, med det er en skivebom. 270 000 mennesker trives ikke på jobb i Norge, og det er et argument for fagorganisering. I tillegg er et arbeidsliv med trivsel og medbestemmelse i høy grad noe vi kan takke fagbevegelsen for.

«JOBBUSIKKERHET OG TRIVSEL SVINGER KOLOSSALT FRA SEKTOR TIL SEKTOR.»

Dette vedlikeholdes på den enkelte arbeidsplass av flotte tillitsvalgte som hver dag kjemper for gode arbeidsvilkår. At unge organiserer seg er nødvendig for å beholde de godene fagbevegelsen allerede har opparbeidet for oss.

Jobbusikkerhet og trivsel svinger kolossalt fra sektor til sektor, og vi vet at et godt arbeidsmiljø med mye medbestemmelse går hånd i hånd med organisasjonsgrad. I servicesektoren er kun to av ti organiserte, nettopp de yrkesgruppene som kommer dårligst ut på arbeidsmiljø.

 

MOTSVAR: Hans Petter Stub kom med en replikk til Bergvalls innlegg kort tid etter at Talent Media publiserte det. Foto: skjermbilde/Talent Media

En fjerdedel av unge har ikke fast jobb

26 % av unge mennesker i arbeidslivet er i midlertidige stillinger. Dette mener Stub ikke er et problem, og der er vi grunnleggende uenige.

At så mange må gå i usikkerhet, ikke ha mulighet til å kjøpe seg bolig på egen hånd, og ikke kan planlegge familie og fremtid er faktisk merkbart for samfunnet. Erna Solberg etterspør flere barn fra norske kvinner, og da bør regjeringen virkelig ha fokus på faste stillinger til alle.

«26 % AV UNGE MENNESKER I ARBEIDSLIVET ER I MIDLERTIDIGE STILLINGER. DETTE MENER STUB IKKE ER ET PROBLEM, OG DER ER VI GRUNNLEGGENDE UENIGE.»

Antallet midlertidige stillinger i Norge er dobbelt så høy som i England og der førte som kjent jobbusikkerhet og dårlig økonomi til at folket var villige til å kaste EU-medlemskapet i håp om forandring. I Frankrike satte ungdommer fyr på bildekk for å hindre en lovgivning som ville gjøre det lettere for arbeidsgivere å benytte midlertidige ansettelser.

Bruker to-tre år på å få relevant arbeid

Vi som har opplevd år med midlertidighet ser kanskje problemet litt tydeligere enn en rekrutterer. Å få jobb tar tid!

Først 2-3 år etter utdanningen er 9 av 10 studenter i studierelevant arbeid. I løpet av disse årene skrives hundrevis av søknader, og det gjelder så visst ikke kun humaniora. Den sektoren hvor mange nyutdannede ender i påvente av relevant arbeid, er kundeservicesektoren, og her er jobbusikkerheten dobbelt så høy som gjennomsnittet.

Mange unge jobbsøkere kjenner seg ikke igjen i uttalelsene «det er kamp om kandidatene», og «det er arbeidssøkers marked».

Ifølge utdanning.no sliter mange nyutdannede i dag med å finne arbeid, ikke bare de som har studert humaniorafag. Det gjelder også barnehagelærere, ingeniører, psykologer, vernepleiere, jurister og økonomer – alle kan oppleve at det tar lang tid å få studierelevant arbeid.

 

KUNDESERVICE: Bransjen preges av høy jobbusikkerhet – hvor mange unge nyutdannede havner. Illustrasjonsfoto: Berkeley Communications/Unsplash

Krever 30-åring med 30 års erfaring

Det er veldig høy terskel for å bli ansatt i dag når du er nyutdannet.

Før var det slik at arbeidsgivere ansatte en person og deretter lærte vedkommende opp innenfor fagfeltet. I dag etterspørres kandidater med et kompetanserepertoar som en menneskelig Swizz Army lommekniv.

I kommunikasjonsbransjen etterspørres for eksempel ferdigheter innen grafisk design, journalistikk, foto, video og markedsføring på sosiale medier. Dette er fire forskjellige utdanningsretninger.

Noe må vel den nyansatte kunne lære seg gjennom arbeidsplassen?

«I DAG ETTER SPØRRES KANDIDATER MED ET KOMPETANSEREPERTOAR SOM EN MENNESKELIG SWIZZ ARMY LOMMEKNIV.»

Et arbeidsliv som er i konstant endring bør være mye mer åpent for at unge arbeidssøkere kan vokse i bedriften, enn å komme som et 26 år ferdig slipt tannhjul. Så klart arbeidsgivere vil ha de mest erfarne, dyktige og allsidige arbeidstakerne, men noen må løfte de unge nyutdannede inn i løpet for å bli nettopp det.

Der mener jeg arbeidsgivere kan se til yrkesfagbedrifter hvor man tar inn en lærling, lærer den alt den trenger å vite, for deretter å bli en sterk ressurs for bedriften de neste 10-30 årene. Dette er en investering som vil lønne seg med lojalitet, arbeidsvilje og dedikasjon.

Vi i fagbevegelsen kommer alltid til å fokusere på å hjelpe unge inn i arbeidslivet, og være der fra studietid tvers gjennom til et trygt arbeidsliv.

SKAL KUNNE ALT: Bergvall sammenligner arbeidsgivers krav til nyutdannede som et multiverktøy – de skal ha alt på én gang. Foto: Pixabay

Vil du delta i debatten eller har du noe annet på hjertet som handler om utdanning, arbeidsliv og karriere? Skriv til oss! Send forslag, tanker, meninger og ideer til redaktør [email protected]

Hvis du sender inn en ytring, et debattinnlegg eller en kronikk, trenger vi et portrettbilde av deg, fullt navn og hva du vil omtales som. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Synes du flere bør lese denne saken? Del den! 🙂