– Det er et sikkert vårtegn når man begynner å få tendenser til betennelse i armen

Forklar meg jobben din: Vilde Kristine Bråthen Oma (25) jobber som bunadtilvirker, og den mest stressende perioden er akkurat over.

Av Stine Sørensen


1. Fortell litt om deg selv og hvor du jobber.

– Jeg heter Vilde Kristine Bråthen Oma, er 25 år, og jobber som bunadtilvirker på systuen til Heimen Husfliden i Oslo. Her har jeg jobbet i snart seks år. Jeg startet der som lærling og fikk en fast ansettelse etter jeg var ferdig med lærlingtiden.

Jeg har alltid vært en kreativ person som liker å lage ting med hendene. Jeg valgte derfor å ta en utdannelse innenfor søm, og kom faktisk på andreplass i NM i søm og design da jeg studerte til mitt første svennebrev i kjole- og draktsyerfaget!

2. Hva gjør en bunadtilvirker?

– Min hovedjobb er å sy. På Heimen har vi bunader fra store deler av Norge. Det vil si at jeg får mulighet til å sy mange forskjellige bunader både til dame og herre. Dette gjør dagene mine varierte, noe jeg trives veldig godt med. 

Typiske arbeidsoppgaver jeg har i løpet av en dag er å ta kontakt med kundene mine for å avtale tider for tilpassing av bunadene de har bestilt, samt for å ha selve prøvingene. Jeg tilpasser bunaden slik at den er skreddersydd til hver enkelt kunde. Samtidig som jeg har kunden på prøving så informerer jeg han eller hun om bruk og stell, samt litt om historie hvis det er mulig.

«Jeg har alltid vært en kreativ person som liker å lage ting med hendene.»

Vilde Kristine Bråthen Oma

Etter tilpassing går jeg over alle endringene og tilpasningene jeg har gjort, og passer på at alt er likt og i balanse før jeg starter å sy. Fremgangsmåten og teknikkene varierer fra bunad til bunad. Noen har mye håndsøm og andre syes mer på maskin. 

3. Hvilken utdanning har du, og er den relevant for jobben?

– Jeg har en yrkesfaglig utdannelse. Jeg gikk design og håndverk på første året av videregående, og på andreåret gikk jeg design og tekstil, som er en søm-rettet linje.

Siden det ikke er så lett å finne en lærlingplass i sømfag så opprettet skolen jeg gikk på, Vargstad videregående (nå Lillehammer videregående), en alternativ linje på tredjeåret til oss som ønsket å ta svennebrev i kjole og draktsyer-faget.

«Samtidig som jeg har kunden på prøving så informerer jeg han eller hun om bruk og stell, samt litt om historie hvis det er mulig.»

Vilde Kristine Bråthen Oma

Etter det fikk jeg etterhvert lærlingplass på Heimen Husfliden som bunadtilvirker. Jeg var lærling på Heimen i et og et halvt år før jeg gikk opp til svenneprøven og besto. 

Jeg valgte å gå videre til bunad fordi jeg ønsket å lære mer om tradisjonene og drakt-kulturen vi har her i Norge. Jeg synes det var viktig å lære om de gamle tradisjonene for å kunne videreføre og bevare dem. 

 

FARGERIKE DRAKTER: (F.v) Ane Marte Wold med bunad fra Øst-Telemark, Vilde Kristine Bråthen Oma med Rondastakk fra Gudbrandsdalen og Benedicte Fjeldberg med bunad fra Vest-Agder. Foto: Privat.

4. Hva kreves av ferdigheter eller egenskaper for å få og trives i denne jobben?

– Det er ikke nødvendig å ha to svennebrev for å gjøre denne jobben slik som jeg har, men det er en fordel å ha en utdannelse med noe bakgrunn i søm. 

For å trives i denne jobben er det viktig at man liker å være litt pirkete. Vi syr en del for hånd og det kan til tider være krevende både i forhold til tid og presisjon.

Vi er veldig opptatte av god kvalitet og godt håndverk, så man må ha tålmodighet til å passe på at sømmene man syr ikke bare skal holde, men skal også være pene å se på. 

Det er også en fordel at man liker å snakke med mennesker. En stor del av jobben er å forholde seg til kunder og gi god kundebehandling – ikke bare å tilpasse bunader til kundens kropp.

Det kan være nyttig å like historie når man driver med bunad. Det er et plagg med en bakgrunn og tradisjon. En interesse for denne historien skaper et bedre utgangspunkt for å forstå hvorfor plagget er sydd på den måten det er, samtidig som det skaper en bedre opplevelse for kunden.

5. Hva er det “verste” og det beste med jobben?

– Det beste med jobben min er at jeg får muligheten til å skape noe nytt som kundene blir glade for.

Det verste med jobben er også noe av det jeg synes er mest gøy, nemlig høysesongen. Det bygger seg opp i januar, og er litt kaotisk fra påske og frem til 17. mai. Det er ikke alltid tiden strekker til, og kundene kan være utålmodige.

«Man må like å være litt pirkete.»

Vilde Kristine Bråthen Oma

På denne delen av året er det alltid en viss stressfaktor i bunadsyrket. Vi pleier å tulle litt med det på jobb: Det et sikkert vårtegn når man begynner å få tendenser til betennelse i armen.

Vi syr en del håndsøm og det kan gå utover musklene i armene, men så lenge man passer på å ikke sy all den tunge håndsømmen samtidig, så går det fint.

6. Hvorfor ville du jobbe med dette?

– I utgangspunktet hadde jeg ikke sett for meg at det var bunad jeg ville jobbe med. Det var derfor jeg tok kjole- og drakt-søm først. Det var først etterpå at jeg fant ut at jeg ville lære mer om de gamle håndverksteknikkene vi har i Norge.

Etter som jeg har jobbet med bunad har jeg fått en større og større interesse for disse tradisjonene, samt læren om hvordan folk brukte klær i gamledager. 

7. Hvordan fikk du denne jobben?

– Jeg ble tipset om at Heimen søkte etter en ny lærling etter at jeg var med i NM i søm og design i 2012. Hun som arrangerte NM tok kontakt med meg for å tipse om at jeg burde søke hvis jeg var interessert.

Jeg sendte dem søknaden min og fikk lærlingplassen etter at jeg var på intervju. Etter lærlingtiden fikk jeg tilbud om en 100 % stilling som bunadtilvirker på systua i Oslo og siden da har jeg jobbet der.

Til slutt: har du noen råd til studenter og kommende jobbsøkere?

– Uansett hva man ender opp med å jobbe med så er det viktig at man finner noe man liker å gjøre. Man trenger ikke å vite hvor man skal ende opp i starten.

Jeg har alltid vært veldig sikker på hva jeg liker og har derfor studert målrettet inn mot søm. Men man trenger ikke ta de samme utdannelsene som jeg har tatt for å jobbe med å sy bunader. 


I artikkelserien Forklar meg jobben din tar Talent Media for seg stillingstitler som ikke Hvermansen nødvendigvis vet hva betyr eller innebærer. Meningen er å gjøre studenter og arbeidssøkere bedre rustet til å forstå hva de søker på, og kanskje gjøre det enklere å velge studier og jobb. 

Har du, eller kjenner du noen som har en stillingstittel vi bør skrive om?

Tips oss:

Bør flere lese dette? Del saken! 🙂