– Det handler om å ta den telefonen og banke på den døra

Da Trine Fjellberg Falnes på 27 år var ferdig som trainee, gikk hun rett i en lederrolle: hun skulle bygge tv2.no.


Hvis noen hadde sagt til meg: «tegn en leder», hadde jeg tegnet henne: lange steg som vet hvor de skal, blikket rett frem (som samtidig får med seg alt som skjer på siden), varme øyne som ikke unngår dine, og et lurt smil hvor den ene munnviken går litt lenger opp enn den andre. Ikke arrogant, bare litt mystisk.

Ei som ikke sier feil, ei som har kontroll. Ei med øyekanter mørke av kajal, med hårfargen tatt fra Marylin Monroe, og et stort kjede med grønne glasskuler i svart bånd henger rundt halsen, og roper «se på oss!» (Ok, det siste der skrev jeg kun fordi det var faktisk slik hun så ut denne dagen).

Et par svarte skinntights kommer bort til meg, etterfulgt av et kraftig håndtrykk og et stort smil: «heeei, Trine, så hyggelig!»

Et ledertalent

Trine Fjellberg Falnes har vært leder siden hun var 27 år.

I 2011 kåret Medienettverket – forum for kvinner i ledelse – henne til Norges største kvinnelige ledertalent. Da var hun 32 år. I 2016 ble hun valgt inn i styret for samme organisasjon, et toårig verv hun avsluttet i sommer.

Nå er hun i overgansfasen fra jobben som visepresident i Eurosport Digital Nordics (hvor hun hadde ansvar for all digitalsport i hele Norden), til rollen som COO (Chief Operating Officer) den norske oppstartsbedriften Spond.


Trine Fjellberg Falnes (39)

Fra Nesodden – bor på Nesodden (og i USA til tider).

Gift med en amerikaner og har tre barn på tre, fem og seks år.

Er utdannet innen statsvitenskap, engelsk, spansk og journalistikk.

Har bodd i Spania, USA, London, Stockholm og Harstad.

Skulle bli lege.

Elsker sport.


Fra stort mediekonsern til norsk oppstartsbedrift

Hun jobbet i Discovery (som blant annet eier Eurosport) siden august 2016, og i mars 2017 fikk hun jobben som Vice President Eurosport Digital Nordics.

– Her hadde jeg ansvaret for vår digitale sportsportefølje, altså det overordnede blikket på teamet mitt og alle produkter fra start til slutt, forklarer hun.

Men etter et par år går hun fra den ene digitale sportsarenaen til den andre:

21. november skrev medienettstedet Kampanje.com: Discovery-toppen Trine Fjellberg Falnes forlater tv-konsernet og går til en nyopprettet stilling i sportsappen Spond som er en ny norsk startup.

Det har vært 2,5 spennende og intense år i Discovery, og jeg er stolt av det digitalteamet mitt  har bygget opp. Discovery står midt oppe i en krevende transformasjon, og med lanseringen av Eliteserien, Eurosport.no, Eurosport Player, en rekke nye innholdsformater, og OL, har jeg de siste årene vært med på å gjøre noen store løft for å posisjonere Discovery digitalt i Norden, sier Falnes om jobbyttet, og legger til:

– Men det har også vært krevende, med ekstremt mye reising internasjonalt, mange restruktureringer, og lederbytter. Så da tilbudet om denne jobben kom, som COO for Spond, føltes det gøy og utfordrende.

– Men det har også vært krevende, med ekstremt mye reising internasjonalt, mange restruktureringer, og lederbytter.

«Å være leder er ikke noe du er, det er noe du gjør»

– Dette sitatet, bare på engelsk, fant jeg på Assessit-profilen din hvor du er med i deres Ung Leder-kåring. Hva mener du med det?

– Det er forskjell på å ha en lederrolle og å faktisk utøve ledelse. Nærmeste leder er ekstremt viktig for trivsel på jobb. Jeg er opptatt av å være med andre slik jeg ønsker de skal være med meg. For meg betyr det å være tydelig, omsorgsfull, raus, støttende, åpen og utfordrende. Når man føler seg trygg på at man har et team og en leder som backer en, så tør man mer – tillit gir mot til å satse, og å feile. Alle som har opplevd det motsatte, med uklare rammer og utydelige ledere, som heier i medgang men vingler i motgang, vet hvor lite konstruktivt det er og hvor mye det bremser vekst og initiativ.

Som 27-åring fikk hun sin første «ordentlige» lederrolle: hun ble «nettsjef», som det het i 2007, hvor hun hadde redaktøransvar for tv2.no.

– Alle som har hatt en leder som heier i medgang men vingler i motgang, vet hvor lite konstruktivt det er og hvor mye det bremser vekst og initiativ.

– Det var et kjempestort ansvar å få, så ung som jeg var, det var snakk om mange penger og mye folk.

Trine fikk bryne seg på mye, og var nettsjef fra 2007-2013.

– Hvis du skal trekke frem noe du lærte av dette, hva ville det vært? 

– Å si ja når slike utfordringer kommer! Se på dem som muligheter, selv om oppgavene kan virke uoverkommelige. Finn mennesker rundt seg som du kan gå til med dine utfordringer.

TV2 visste ikke helt hva de skulle bruke Trine til de første dagene

– TV 2 har utvilsomt vært viktig for din videre karriere… Hvordan fikk du jobben? 

– Da jeg var ferdig med masteren, fikk jeg tilbud om jobb som Management Trainee i Schibsted. I løpet av det toårige programmet jobbet jeg i konsernadministrasjonen, Aftenposten, Svenska Dagbladet og i TV 2.

Men TV 2 hadde ikke hatt traineer før, og var litt usikre på hva Trine kunne brukes til. 

– Jeg jobbet først mye med forretningsutvikling og kommersialisering, og så en periode som reporter, før Alf Hildrum spurte om jeg kunne ta ansvar for TV 2s digitale satsing. Det hadde jeg selvsagt kjempelyst til!

– Hvorfor ville de gi deg dette tilbudet, tror du? 

Hun ser ut i luften. Men trenger ikke tenke så lenge, dette har hun svart på før, altså hva hun er god til:

– Til syvende og sist er jeg god til å skape resultater og å få ting gjort. Det var litt som å jobbe i en oppstartsbedrift, bare at det var på innsiden av et etablert mediehus. Vi var ivrige på å satse skikkelig, men måtte også tørre å være realistiske – det er en lang prosess å jobbe frem suksess. Det ble noen ekstremt lærerike, spennende og intense år, fra å være et mediehus som hovedsakelig jobbet med TV, til å ha et enormt videotilbud, og en organisasjon med digital kompetanse i alle ledd.

Her ble hun en stund, for å si det slik: Trainee-jobben varte i nesten elleve år. Hun sluttet formelt i 2016.

– Det er en lang prosess å jobbe frem suksess. 

FOTBALLJENTE: Det var dessverre ingen fotball å oppdrive i fotograferingens øyeblikk, men Trine påstår at hun er ei skikkelig fotballjente. – Jeg har spilt i 16 år! Jeg elsker sport, både å delta og å se på. Når man kombinerer dette med teknologi… Fantastisk! Foto: Synnøve S. Fallmyr

Ikke snakk om at Hardstadværingene skulle ha en vikar sørfra!

Trine sin historie begynte på Nesodden en del år før hun havnet i TV 2. Vi hopper helt tilbake til start:

– Da vi var ferdige på videregående, skulle «alle» studere i Oslo. Det synes jo jeg var dørgende kjedelig, vi var jo praktisk talt derfra. Så kom det meg for øret at det fantes en høyskole i Harstad* hvor jeg kunne studere statsvitenskap og språk.

Samtidig ville hun jobbe i avis.

– Jeg hadde vært ferievikar i Akershus Amtstidende siden jeg var 17 år, og ville fortsette med journalistikken. Men ikke snakk om at Harstadværingene skulle ha en vikar sørfra i lokalavisa si! Så jeg maste og maste, til de slutt sa «okei, du kan få lage en sak». Til slutt jobbet jeg nesten mer enn jeg studerte!

Hun stopper litt, lener seg litt fremover:

– Det handler om å banke på den døra. Ta den telefonen. Hvis du vil noe, fortell omgivelsene dine om det. Fortell hvordan du kan løse problemet – ikke bli valgt, men gi dem en grunn til å velge deg. 

– Så jeg maste og maste, til de slutt sa «okei, du kan få lage en sak».

Så, Trine på 19 år, løp rundt på øyene i nord som ikke-lokal lokaljournalist og fotograf.

– Det var en bra skole, det! Det ble mange helger og kvelder i Harstad Tidende.

Medisinstudier lå i kortene

Etter to lærerike år langt mot nord, vant hun et akademisk stipend på 35 000 dollar til journaliststudier ved University of Wisconsin-Madison.

– Jeg skaffet meg selv jobb på den norske ambassaden i Washington DC mens jeg tok masteren. På den tiden fantes ikke rene praktikantstillinger, men jeg fikk jobbe for dem, og det passet meg utmerket siden jeg skrev master om dynamikk mellom media og utenrikskorrespondenter og politikere. Jeg produserte også nyhetssaker for deres magasin og nettside.

Det var media fra dag én, og siden har hun blitt i bransjen.

– Jeg har alltid vært i skjæringspunktet mellom journalistikk, forretningsdrift, produktutvikling og teknologi. Så selv om jeg bare har vært i én bransje, har jeg alltid jobbet med flere ting, og det tror jeg er viktig – å se helheten.

– Det var en bra skole, det! Det ble mange helger og kvelder i Harstad Tidende.

Etter studiene i USA stod trainee-jobben i Schibsted for tur.

– Her er du på full vei inn i mediebransjen – men var det hit du ville i utgangspunktet?

– Nei, jeg skulle bli kirurg, jeg! Min far jobbet med akuttmedisin, og jeg ville gjerne bli lege og kirurg. Men så skjedde det en del ting i nær familie som gjorde at jeg beveget meg bort fra tanken om å bli lege, samtidig som jeg forstod hvor glad jeg var i å formidle og finne ut av ting – som en journalist gjør.

Ledere kan ikke lese tankene til sine ansatte

Veien til ledertittelen var ufrivillig kort, men som hun sier: ta mulighetene når de byr seg.

– Du har vært leder i 12 år nå. Hvordan er du som leder?

– Jeg tror på en fri lederstil, ikke en kontrollerende og detaljorientert stil. Som leder må du være åpen om at du ikke sitter med alle svarene, men hvis du setter sammen et godt nok team, vil svarene komme fra dem. Selv har jeg lært mye av de lederne jeg har hatt, som for eksempel da jeg var i Svenska Dagbladet. Da hadde vi management by walking, hvor lederen min arrangerte gå-møter, hvor vi gikk rundt og pratet i stedet for å sitte, og det kom mange gode samtaler ut av det.

En av de viktigste samtalene handler om at de ansatte vet hva som forventes av dem, hvor de skal, og hva som er bedriftens mål.

– Som leder må jeg ta vare på de rundt meg samtidig som jeg er ærlig og tydelig. Det går forøvrig begge veier.

– Har du opplevd at du har vært for ærlig og tydelig?

– Det handler om hvordan man sier det. Vi mennesker er ansvarlige for våre egne liv, og må stå for de valgene vi tar – og de vi ikke tar. Hvis man opplever at man ikke blir sett, si det. Ingen ledere kan lese tankene til sine ansatte, heldigvis. Alle må føle eierskap og ta ansvar for at teamet har det bra og leverer godt. Er du som leder raus, gir rom og tillit, tror jeg de fleste både forventer og setter pris på ærlighet og tydelighet. Jeg gjør i hvert fall det.

– Jeg tror på en fri lederstil, ikke en kontrollerende og detaljorientert stil.

Trines råd:

  1. Si ja!
  2. Omgi deg med mennesker som inspirerer deg og som du kan lære av.
  3. Jobb i selskaper som representerer produkter, tjenester, mennesker og verdier du tror på.
  4. Hvis du er leder – vær raus og legg til rette for at dine medarbeidere skal lykkes.

*Høgskolen i Hardstad har siden 1. januar 2016 vært en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.


Vet du om en leder vi burde snakke med? Skriv til oss!

Synes du flere bør lese denne saken? Del den! 🙂