Jobbanalytiker: – Det er for dårlig samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Utdanningsminister: – Vi jobber med saken.

Forrige uke publiserte FINN sin jobbindeks for januar, hvor det blant annet kommer frem at arbeidsgiver helst vil at sin nye arbeidstaker skal ha tre til fem års arbeidserfaring.

Det betyr at hvis du skal konkurrere i arbeidsmarkedet, har du et problem hvis du er nyutdannet.

Men hvordan skal man da komme seg inn på arbeidsmarkedet som nyutdannet – når man ikke har denne erfaringen?

– Det kreves tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, mener jobbanalytiker og markedsdirektør i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Da kan man ha denne arbeidserfaringen allerede som nyutdannet, og være en del av det arbeidsmarkedet du ønsker å jobbe videre i.

 

STUDENTER SOM SKAL UT I ARBEIDSLIVET: Bildet er fra åpningen av studieåret 2014 ved UiT capus Tromsø. Foto: UiT

Mener skolene ikke har studietilbud som er relevante nok for arbeidslivet

I jobbindeksen sier Ringvold:

«De som produserer nye arbeidstakere og kolleger – det vil si skolene og universitetene – har ikke studietilbud som er relevante nok for arbeidslivet. I tillegg er det ikke god nok sammenheng mellom den type kompetanse som produseres ved utdanningsinstitusjonene, og kompetansen som etterspørres i arbeidslivet.»

– Handler dette om at utdanningsinstitusjonene tilbyr feil studier, eller er det kommunikasjonen mellom dem og næringslivet som bør forbedres?

– Det er et sammensatt svar, men jeg har utarbeidet noen hypoteser: Summen av de utdanningstilbudene alle høyskoler og universiteter tilbyr, samsvarer ikke med kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Våre tall viser at det for eksempel har vært et stort underskudd på folk med teknologisk kompetanse, men vi har ikke sett vesentlige endringer i studietilbudene. Det har skjedd noe, men ikke nok, og ikke raskt nok, sier Ringvold til Talent Media.

Unge som får jobb mener de er overkvalifiserte

Ringvold fortsetter: – Jeg tror også at studentene trenger et mer realistisk forhold til arbeidslivet. De kommer ut fra studiene og sier at de er overkvalifiserte for jobbene de får (slik jobbindeksen også viser), men de må sette seg inn i arbeidsmarkedet. Jeg tror at noen av utfordringene her er at mange studenter har litt for høye forventninger til hva deres første jobb skal være.

Særlig yngre arbeidstagere opplever seg overkvalifisert for sin nåværende jobb. Av arbeidstagerne under 30 år, sier 29 prosent at deres samlede kompetanse er lite eller ikke relevant for jobben de har.

«Studentene trenger et mer realistisk forhold til arbeidslivet.»

Christopher Ringvold, jobbanalytiker

Tverrfaglige team

– Flere bedrifter, for eksempel PWC, slik Talent Media har snakket med i forbindelse med en annen sak, forteller at de er opptatte av å sette sammen tverrfaglige team til prosjekter hvor det jobber alt fra teknologer til filosofer, nettopp for å få det brede perspektivet. Ligger det også et ansvar hos bedriftene her; at de må ansette folk med annen kompetanse enn det de «tror» de ser etter? 

– Ja, her tror jeg det ligger et stort potensiale. Det dreier seg om å tenke nytt også innad i bedriftene. Mange sliter med å tiltrekke riktig kompetanse, men de må tenke nytt når de skal rekruttere, og ikke bare gå til NHH hvis de trenger en økonom, avslutter Ringvold.

«Mange sliter med å tiltrekke riktig kompetanse, men de må tenke nytt når de skal rekruttere.»

Christopher Ringvold, jobbanalytiker

 

PRODUKTDIREKTØR OG JOBBANALYTIKER I FINN: Christopher Ringvold. Foto: Caroline Roka/FINN

Forsker: et problem spesielt for humaniorastudenter og samfunnsvitere

I NIFUs* arbeidsnotat fra september 2018, kommer det frem at 29 prosent av humaniorastudenter med mastergrad hadde jobber hvor graden deres ikke var relevant. Det samme gjelder for 23 prosent av samfunnsvitere, og 19 prosent av de med master i økonomisk-administrative fag utenom siviløkonomer.

Espen Solberg er forskningsleder i NIFU, og mener vi i alt for lang tid har separert utdanning, praksis og arbeidslivet.

– Næringslivet trenger både praktiske fagarbeidere og høyt utdannede mennesker, men det er uheldig å se dette som separate kompetanser og separate utdanningsløp, sier han til Talent Media.

– Kan vi få yrkeslivet og utdanning til å samhandle bedre?

– Helt klart. Det gjøres mye på dette området. For eksempel gir dagens norske utdanningssystem mye større muligheter for å kombinere og bytte mellom teoretiske og yrkesrettede løp. Også i høyere utdanning er det nå mer oppmerksomhet om behovet for samarbeid med samfunns- og næringsliv. Men vi har et godt stykke å gå for å det til i praksis. NIFUs kandidatundersøkelser viser for eksempel at høyt utdannede stort sett får jobb, men at mange av dem gjerne skulle hatt med seg mer praksis og evne til nytenkning fra utdanningen.

«Det gjøres mye på dette området, men vi har et stykke å gå.»

Espen Solberg, forskningsleder i NIFU

FORSKNINGSLEDER I NIFU: Espen Solberg. Foto: NIFU

Forskning- og utdanningsminister: – Det er behov for enda tettere samarbeid, skal sende stortingsmelding

I en pressemelding fra regjeringen i november 2018, heter det:

«Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).»

– Er samarbeidet mellom høyskoler, universiteter og næringslivet for dårlig?

– Det er behov for et enda tettere samarbeid mellom universitetet og høyskolene og arbeidslivet. Til tross for at Norge er et land med relativt godt samsvar mellom høyere utdanning og arbeidsmarkedet, ser vi at overgangen fra studier kan være krevende. Kanskje særlig for kandidater fra samfunnsvitenskap og humaniora, men også fra naturvitenskap og teknologi, som i noen tilfeller sliter med å få relevant jobb, sier Nybø til Talent Media, og fortsetter:

«Vi ser at overgangen fra studier kan være krevende.»

Iselin Nybø (V), forsknings- og utdanningsminister

– For å bidra til at studieprogrammene forbereder studentene til arbeidslivet ytterligere, har jeg satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Målet er å bidra til at institusjonene intensiverer kontakten med arbeidslivet når de utvikler sine studieprogrammer. Jeg vil at flere studenter får praksis og praksis-nær undervisning. Jeg vil også invitere næringslivet tydeligere inn i utforming av fremtidens utdanninger, sier Nybø til Talent Media.

Stortingsmeldingen* ble varslet i november og påbegynt før jul i fjor.

Langsiktig oppgave

– Hva sier du til påstanden fra Ringvold om at de norske høyskolene og universitetene tilbyr feil studier i forhold til hva markedet trenger? 

– Arbeidet med å sikre studieplasser i tråd med arbeidslivets behov, samt å øke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet, pågår kontinuerlig. Behovet endrer seg stadig, så dette er en langsiktig oppgave. Når det opprettes nye studietilbud må man sikre seg at institusjonen kan gi opplæring av høy kvalitet, og det er en av årsakene til at det tar tid å endre studietilbud. En stortingsmelding om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv vil kunne se på hvordan utdanningsinstitusjonene og arbeidslivsaktører kan samarbeide tettere for å finne løsninger, sier Nybø.

«Når det opprettes nye studietilbud må man sikre seg at institusjonen kan gi opplæring av høy kvalitet, og det er en av årsakene til at det tar tid å endre studietilbud.»

Iselin Nybø (V), forsknings- og utdanningsminister

 

UTDANNINGSMINISTER: Iselin Nybø (V). Foto: pressefoto

*NHO – Næringslivets hovedorganisasjon
*NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
*En stortingsmelding er en melding fra regjeringen til Stortinget uten at det er forslag til vedtak eller nye lover

Synes du flere bør lese denne saken? Del den!

Hør podkasten Karriererådet episode 6: