Dette er de mest prestisjefylte jobbene

– Gammeldags å henge seg opp i titler, mener fagansvarlig i Adecco.

Mot slutten av året er det tid for oppsummering.

Derfor har vi laget en oversikt over 2019s mest anerkjente yrker og de mest populære blant unge og ambisiøse jobbsøkere.

Eller – det har vi ikke. Det finnes nemlig ingen offisielle tall for statusyrker siden 2015.

Det også stor forskjell på hva som regnes som et yrke med høy status, og hva det faktisk er behov for av høy kompetanse i arbeidsmarkedet.

Tradisjonelt sett har yrker fått høy status hvis

  • de har en lang og krevende utdanning med høyt karaktersnitt,
  • de har gode muligheter for å få jobb med spesielt god lønn,
  • gjør det man kan tolke som en viktig jobb for andre mennesker og samfunnet forøvrig,
  • sitter på kunnskap de uten utdannelsen ikke har.

Prestisje avhenger av bransje

Mads Wildhagen er markedssjef i rekrutteringsbyrået Academic Work, som spesialiserer seg på rekruttering av young professionals (yrkesaktive med høy utdanning under 35), studenter og nyutdannede.

De rekrutterer blant annet til kunder som etterspør kompetanse innen IT, teknologi, økonomi, HR/administrasjon, markedsføring og salg. 

– Vi opplever en stor etterspørsel fra våre kunder tilknyttet disse studieretningene. Søknadsfristene er korte, og det betyr at mange kompetente kandidater søker raskt, sier Wildhagen.

– Hva vil du si er de mest prestisjefylte stillingene?

– Det blir feil å svare på det, det varierer fra person til person og fra bransje til bransje.

Det avhenger også av alder og kjønn.

Prestisje og bedrag (?)

  • Etymologi: Ordet prestisje stammer fra fransk prestige med grunnbetydning ‘blendverk; kunstgrep’, av latin praestigia ‘tryllekunstnerknep, blendverk, synkverving, bedrag.
  • Bruk og betydning: anseelse og innflytelse som skyldes maktstilling, høy rang, prestasjoner, anerkjente karakteregenskaper; (noe som fremmer) status.

Det Norske Akademis ordbok

«Alle» vil bli jurister og advokater

Rettsvitenskapsstudiet ved Universitetet i Bergen var 2019s mest populære studium, noe som tyder på at mange ønsker å jobbe med Norges lover på ett eller annet vis. Men nøyaktig hvilken tittel man ønsker seg, er vanskelig å si noe om.

Det underbygger likevel tallene vi har funnet fra 2002-2015, nemlig at advokat er ett av landets mest prestisjefylte yrker.

De siste fem årene har rettsvitenskap ligget på topp tre som det mest populære studiet.

At rettsvitenskap er et populært studie er kanskje ikke så rart, for de fleste er enige om at jobbmarkedet for jurister er både godt og stabilt. Det er lite som tyder på at dette kommer til å endre seg i løpet av årene, skrev vi i en artikkel tidligere i år.

LOV OG RETT: Rettsvitenskap er det studiet flest i Norge har søkt seg til i år. Illustrasjonsfoto: Sebastian Pichler/ Unsplash

Satusyrker: en oversikt fra 2002-2015

Vi har saumfart norske aviser og nettsteder for å finne de mest prestisjefylte jobbene over tid og går noen år tilbake (vi må også få hjelp fra både Sverige og Danmark for å si noe om saken):

2002 – ambassadør (Sverige)

I september 2002 skrev Aftenposten, gjengitt fra Aftonbladet, en artikkel basert på en undersøkelse fra de svenske forskerne Lennart Svensson og Pal Orban på det sosiologiske senteret ved Universitetet i Goteborg.

Vi påvirkes av det vi leser i avisene og ser på TV. De konkluderer med at yrker som romantiseres i populære TV-serier, får høyere status blant folk flest.

— Noen yrker får mer oppmerksomhet enn andre, sa Pal Orban til svenske Aftonbladet.

I tillegg til faktorene vi nevnte i starten som gir status til et yrke, pekte forskerne også på:

«Troverdighet, karrieremuligheter og mannlig dominans i bransjen får et yrke til å fremstå som mer attraktivt enn andre.»

Slik så statusyrke-listen ut i 2002 i Sverige:

  1. Ambassadør
  2. Lege
  3. Dommer
  4. Professor
  5. Advokat
  6. Pilot
  7. Administrerende direktør
  8. Forkser
  9. Sivilingeniør
  10. Statsråd

Oppvasker kom på siste og 100.-plass.

2009 – lege (Norge)

Åtte av ti nordmenn mente at leger har jobben med høyest status, i følge en undersøkelse som ble gjort av bemanningsfirmaet Proffice (nå Ranstad) hvor over 1100 bedriftsledere og 1300 ansatte ble bedt om å rangere yrkene de mener gir høyest status i Norge, stod det i en artikkel i Dagbladet.

Mens 80,4 % mente legeyrket ga aller mest prestisje, sa 66 % at advokatene hadde høy status.

– Status er knyttet til inntekt, makt, innflytelse og posisjon — samt hvor vellykket man er i andres øyne, sa Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU til Dagbladet.

Muligheten til å yte andre hjelp og støtte var også viktig.

Listen så slik ut: 

  1. Lege
  2. Advokat
  3. Ingeniør
  4. Økonom
  5. Politi

På bunnen av lista lå butikkmedarbeider.

2012 – pilot (Danmark)

8,7/10 mente at pilot var det mest prestisjefylte yrket å ha.

Det viste en undersøkelse fra det danske magasinet Ugebrevet A4 og analyseinstituttet YouGov i Danmark som ble publisert i Teknisk Ukeblad i 2012. De konkluderte med at det mest sannsynlig var like tilstander i Norge, siden arbeidsmarkedet og holdninger kunne sammenlignes.

  1. Pilot
  2. Lege
  3. Advokat
  4. Universitetslektor
  5. Arkitekt
  6. Sivilingeniør

Jordmor lå faktisk høyt oppe med en status på 8/10 og hadde høyere anseelse enn tannlege, som fulgte rett etter.

Avisbud og parkeringsvakt lå helt på bunn.

2015 – lege (Norge)

Intet nytt under solen i 2015.

Leger, advokater og ingeniørene lå på topp, og butikkmedarbeidere på bunn. Her har imidlertid psykologene sneket seg opp og tatt over plassen til økonomene.

Proffice stod også bak denne undersøkelsen, som ble gjengitt i en artikkel på nettavisen.no.

Hele 87 prosent av de spurte mener lege hadde høyest status.

  1. Lege
  2. Advokat
  3. Ingeniør
  4. Psykolog

Ettertraktet kompetanse innen IT, teknologi og økonomi

Etter 2015 ble Proffice kjøpt opp av Randstad, og det ble slutt på disse undersøkelsene. Derfor er det vanskelig å si noe om hva nordmenn ser på som statusyrker idag, men det er ingen grunn til å tro at det har endret seg veldig de siste årene (selv om det nå kan være i ferd med å endre seg).

– Jeg forstår godt at lege, ingeniør og advokat er yrker som har høy rang, og det vil de nok fortsette å ha fremover blant annet på grunn av den lange og krevende utdanningen, sier Veronica Wolsner Papa, avdelingsleder i Bemanningsbyrået.

Hun sier det samme som Wildhagen i Academic Work: det er stor etterspørsel fra deres kunder av kompetanse innen IT, teknologi, økonomi og markedsføring.

Wolsner Papa tar utgangspunkt i de fagområdene de selv jobber med og hva kundene deres etterspør:

– Vår erfaring er at det er stort behov for god kompetanse innen IT, teknologi og økonomi i årene som kommer, sier hun.

Det vil nok muligens bli et skifte i hva som blir sett på som ettertraktet, og de ser på søkermassen er at det ofte er flere søkere på markedsstillinger og administrasjon, og færre på tyngre stillinger innen økonomi og IT.

– Dette kan bety at hva som er ettertraktet og hvilken kompetanse markedet etterspør ikke er det samme. Det blir spennende å se hvordan markedet og kompetansen som etterspørres vil utvikle seg.

Bærekraftssjef – fremtidens statusyrke?

Marit Sivertsgård er fagansvarlig i Adecco, har jobbet med rekruttering siden 2009, og ser en utvikling i hva folk anser som attraktive yrker:

– Det er litt gammeldags å bare henge seg opp i selve tittelen. Det vi ser, er at mange ønsker seg mer enn bare en jobb, da gjerne selvrealisering – altså å få jobbe med interessene sine. Lønn er fortsatt viktig, men ikke like viktig som før. Andre faktorer spiller også en stor rolle, som for eksempel hvilken bedrift man jobber for, utviklingsmuligheter internt i bedriften, og så videre,  forklarer hun. 

Dessuten er det vanskelig å si noe om statusen til yrker som nettopp har kommet på markedet, som for eksempel bærekraftssjef.

– I tillegg er teknologien i rask utvikling som fører til at vi får mange nye yrker, sier Sivertsgård.


Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

 Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇