For 11 år siden kunne ikke Hossein (25) ett ord norsk. Nå er han sivilingeniør.

– Mor lærte meg å sette mål og ambisjoner, og det tror jeg har hatt mye å si for hvor jeg er i dag.


Hjelm? Sjekk!

Vernesko? Sjekk!

Refleksvest? Sjekk!

Adgangskort? Sjekk!

Anleggsbrakkene i Bispevika i Oslo er fullverdige kontorer, og på innsiden av sperringene føles det nesten som et lite samfunn. Snurr, forbi en svingdør. Vi trasker bortover grusen mot det ene prosjektet som Hossein Amiri (25) fra Kongsberg jobber med.

Han er sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk, rett ut fra NTNU i år, og er akkurat ferdig med sin første måned hos Vedal Prosjekt AS. 

– Jeg hadde sett etter denne jobben en stund, og var heldig som endelig fikk den.

Vi går inn i skjelettet til det som skal bli et leilighetskompleks med servicetilbud på bakkeplan, tar heisen opp og går ut på taket.

RETT UT FRA NTNU: Hossein fikk først høre om Vedal Prosjekt AS på en karrieredag på NTNU. – Det var gull verdt, sier han. Vi er på vei til bygget rett bak hjelmen til Hossein. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Vil se fysiske resultater av jobben sin

– Hvordan var overgangen fra fem år på skole til jobb? 

– Det har faktisk gått veldig fint. De vet hvordan de skal håndtere nyutdannede. Vi er jo en gjeng som har fått jobb samtidig, så jeg er ikke alene – og jeg stortrives. Jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver dag, smiler han.

Vi setter oss på en trebenk som så smått begynner å tørke etter styrtregnet samme nattmorgen.

Herfra ser vi rett ned i det avsperrede området hvor få andre slipper inn. Men snart skal det bo folk her, det skal være butikker og kafeer og puber.

– Min største motivasjon for å bli byggingeniør var å se fysiske resultater av jobben jeg gjør. Tenk å kunne gå her om noen år og si «dette var jeg med på å bygge», sier han, og strekker ut armene.



Hossein Amiri (25)

  • Opprinnelig fra Afghanistan, kom først til Eidsvoll høsten han ble 15, gikk deretter i 10. og fullførte videregående i Kongsberg.
  • Er sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk.
  • For tiden ansatt i Vedal Prosjekt AS med prosjektledelse i Bispevika i Oslo.

RESULTATER: Om noen år kan Hossein vandre rundt her i Bispevika i Oslo og se på byggene han har vært med på å konstruere. Foto: Synnøve S. Fallmyr.

«Har du ikke sett snø før?»

Dette med mål, ambisjoner og resultater er viktig. Hossein sørger alltid for å ha et mål.

– Jeg er et skikkelig konkurransemenneske. Vil bli best i alt jeg gjør!

Det var hans mor som lærte ham å ha ambisjoner. Dessuten skjer det nok noe når man flytter alene fra Afghanistan til Norge som enslig asylsøker.

Ganske nøyaktig for elleve år siden kom han til Norge. August 2008. Han ble 15 den høsten, og hadde hatt hele sin ungdomstid i Afghanistan og i Iran de senere årene. Hossein husker spesielt godt en skoledag på Eidsvoll hvor han bodde på flyktningmottak.

– Det var i desember, og det snødde skikkelig ute. Jeg satt og stirret ut vinduet, så sa han ene i klassen: «Har du ikke sett snø før?» Joda, jeg var jo vant med snø fra Afghanistan, flere meter hver vinter, men forskjellen var at vi fikk fri fra skolen! Så der satt jeg og ventet på at vi skulle få fri, men i stedet måtte ha uteaktiviteter, ler han.

Været var altså ikke den største overgangen. Språket, derimot – det var en viktig nøkkel, og den aktet han å skaffe seg.

– Heldigvis spilte jeg fotball. Det er et universelt språk, og jeg fikk raskt venner. Men jeg ville kommunisere med dem ellers også.

Til tross for uvisshet om oppholdstillatelse, begynte han å pugge norske gloser. Syv om dagen ble 49 i uken som ble 196 nye ord hver måned.

– «Hvorfor gidder du å lære norsk hvis du ikke vet om du får være her?», spurte de andre asylsøkerne meg. Jo, hvis jeg lærte omtrent 200 ord hver måned, ville jeg være langt foran alle de andre hvis jeg fikk oppholdstillatelse, forklarer Hossein.

EN SOLSKINNSHISTORIE: Hossein forstod raskt at språket var det viktigste for å få venner, for å lykkes på skolen og for å skape en fremtid. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Pugge, pugge, pugge

Kongsberg hadde ledig plass, og sammen med et par andre enslige flyktninger flyttet han sørvestover og hoppet rett inn i 10. trinn på ungdomsskolen.

– Jeg måtte gå tiende som alle andre.

Hver ettermiddag satt Hossein alene på rommet sitt med døren stengt for å pugge og pugge og pugge det nye språket.

– Når jeg sier hver eneste dag, så mener jeg hver eneste dag. Først etter videregående begynte jeg endelig å drømme på norsk.

Ungdomsskole – sjekk.

Videregående – sjekk.

Friår – sjekk.

Plettfri norsk – sjekk.

Så var det dette med karriere, utdanning og hva man skulle bli, da.

– Mor ville at jeg skulle bli tannlege. Men da jeg besøkte noen kompiser i Trondheim som hadde begynt på byggingeniørstudiet på NTNU, skjønte jeg det – det var dette jeg skulle bli! Jeg har alltid vært mer glad i matematikk enn kjemi og slike fag. Du vet, typisk for Afghanistan og mange andre land, er at foreldre vil at barna deres skal bli leger, piloter og advokater. Men jeg hadde altså bestemt meg.

Fem år med ingeniørstudier – sjekk.

BYGGINGENIØR: Moren hans ville helst at han skulle bli tannlege, men Hossein likte matte bedre enn kjemi. – Følg interessen din og ikke stress med hva andre mener. Sett deg egne mål og ikke la deg distrahere, sier han. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Ambisiøs

– Jeg måtte bli veldig voksen veldig raskt.

Resten av familien forble i Iran, og Hossein har besøkt dem et par ganger siden han kom til Norge.

– Det at mor lærte meg å sette meg mål og ambisjoner, tror jeg har hatt mye å si for hvor jeg er i dag. Man bør alltid ha korte og langsiktige mål, synes jeg.

– Ja. Men er det ikke litt stressende å skulle konkurrere hele tiden? Enn hvis du taper? Kan man ikke bare leve livet litt?

– Nei… Jeg synes livet er mer spennende da. Dessuten må man være en god taper. Det er lov å gjøre feil, men du må lære av feilene dine. Uansett, så tror jeg litt konkurranseinstinkt er sunt.

– Du vil være best i alt du gjør?

– Ja, jeg vil jo det. Men det handler ikke om å trykke ned andre for selv å komme opp. Det er veldig viktig å rose og heie på de som fortjener det. Alt handler om å alltid gjøre sitt eget beste og å nå sine egne mål.

– Hva er dine mål nå, da?

– Å gjøre en god jobb og utvikle min faglige kompetanse.

– Har du noen langsiktige mål? 

Føttene går litt frem og tilbake.

– Ja… Hehe. Men de tør jeg ikke snakke høyt om nå.

PÅ TOPPEN AV BISPEVIKA:…og på full fart oppover i karrieren. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇

Med fagbrev i bunn vet ingeniør June (26) hvordan ting fungerer på gulvet