Fra jordbærplukker til CEO

Litauiske Ovidijus Jalonskis (29) første møte med arbeidslivet var som jordbærplukker i Norge. I dag er han direktør for møbelfabrikken Vilmers, en av Bohus’ største leverandører av sofaer. 

Nordmenn elsker sine norske jordbær, men menneskene som plukker dem er nærmest mytiske. Du hører at det er litauere, polske arbeidere og mennesker fra andre land. Men hvem er de egentlig? Det er ikke bare Petter Stordalen som hadde grobunn av å drive med jordbær; Ovidijus fra Litauen lovde seg selv å bli suksessfull mens han plukket jordbær i trassig norsk vær.

Minnerik sommer

 Det finnes øyeblikk som definerer hvor vi vil i livet. For Ovidijus var det på en jordbæråker syv mil utenfor Trondheim. Navnet på stedet er gått i glemmeboken, men følelsen av den norske sommeren sitter friskt i minne. Den da 17-årige gutten fikk beskjed fra foreldrene, om han ville ha bil eller bedre PC, måtte pengene tjenes selv. Gutten som var klistret foran PC-skjermen, tok grep og endte opp med sommerjobb i Norge.

Som nordmenn vet, er sommerværet noe ustabilt i Norge. Det fikk Ovidijus smertelig erfare.

– Jeg jobbet som jordbærplukker i to somre. Den siste sommeren sparket jeg jordbærkassene utover jordet fordi det regnet, var syv grader og og skikkelig kaldt. Da sa jeg — “dette er ikke måten jeg skal tjene penger på.”

Ved spørsmål om han sluttet den dagen han sparket kassene utover, begynner Ovidijus å le. 

– Etter ett kvarter kom jeg tilbake, sier han og ler enda hardere. 

Ovidijus har hatt flere stillinger innad i selskapet før han ble CEO. Foto: Andrea Hustad

Ovidijus har alltid søkt etter utfordringer. Om noe blir enkelt søker han etter noe vanskeligere. Da han startet å plukke jordbær var den første tanken at dette var hardt. Målet ble å fullføre de 45 dagene som var satt opp. Lønningen ble gulroten i det fjerne.

– Jeg tenkte at det var min første etappe i det jeg skulle gjøre. Det ga meg motivasjonen og fokuset til å oppnå den karrieren jeg hadde lyst på for å bli suksessfull, sier Ovidijus.

Den dagen begynte han å tenke på hvordan han skulle tjene penger, og hvilken jobb som var gunstigst. IT hadde alltid vært den store kjærligheten, men valget falt på økonomi siden tall var hans største fordel. 

I spørsmål om hvilken jobb han så for seg, kommer svaret raskt.

– Ikke jobbe på en jordbæråker.

Den unge litaueren var interessert i bank, finans, aksjer, tall og data. Planen var å finne en jobb som blandet disse sammen.

Nå sitter Ovidijus i et konferanserom i Šiauliai, langt unna jordbæråkre, og er ansvarlig for et stort selskap som søker å konkurrere mot de største møbelselskapene i verden. Ekornes blir nevnt i farten mens han strekker på de lange bena i mørkeblå dress. I dag har selskapet en omsetning på over 229 millioner norske kroner. 

CEO etter to år

Ti år etter sommerjobben i Norge endte Ovidijus opp med å bli CEO i den unge alder av 27 år. Vilmers ringte universitetet der Ovidijus tok sin bachelor i økonomi. De etterspurte noen som uteksaminerte med gode karakterer – og Ovidijus ble nevnt. Den første rollen ble som finansanalytiker. 

– Jeg startet å telle alt egentlig. Prisene, profittene og produksjonskapasitet. Jeg husker da klokken bikket 17, var jeg fortsatt på kontoret. Og da jeg dro hjem, satt jeg og lærte alle modellene gjennom natten, sier han. 

Etter to måneder forsto han sin plass i selskapet, og Vilmers’ tidligere CEO tilbød unggutten stillingen som leder av salgsavdelingen. Åtte måneder senere fikk han rollen som «head of business development». Ovidijus fulgte sin gamle taktikk — å telle alt. 

Alle leddene i selskapet ble gått gjennom da tallkunsteren Ovidijus steppet inn. Foto: Andrea Hustad

Selskapet slet økonomisk fordi de flyttet til nye lokaler for å møte den økte etterspørselen. Samtidig som de tok over ansatte fra et annet selskap. Det ble en dyr affære.

– To år etter jeg startet hos Vilmers ble jeg CEO. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvordan jeg skulle oppføre meg. Situasjonen i selskapet var ikke god på det tidspunktet. Vi tapte penger — stort tap i penger, sier han. 

 

Vilmers hadde 412 arbeidere, men strukturen i selskapet gjorde at produksjonen stoppet opp om en arbeider sluttet. Ovidijus innså at noe var galt. Han bestemte seg for å ta et møte med hver eneste arbeider for å skjønne hva alle jobbet med. Det ble en rensking som gjorde at femti arbeidere måtte gå. Selv om Vilmers har eksistert i 14 år, sier de selv at de er et ungt selskap som er to år gammelt. Det tok dem syv måneder å re-etablere bedriften.

Læremestre

Det er rart å tenke at CEO-en er tidligere datanerd. Alt handlet om IT – programmering og koding. Hver eneste dag satt han foran PC. Det var ikke spesielt sosialt utenom i den virtuelle verden. Det var ikke før han ble 15 år gammel at verden utenfor ble interessant. 

– Jeg forsto at PC-livet ikke var så bra for meg fordi jeg manglet sosialt liv. Jeg måtte komme meg videre, sier han.

Allerede fra sin tid som datanerd, snakket Ovidijus med eldre mennesker. Han mener at det sosiale miljøet med mIRC chatte-samtaler gjorde at han vokste opp raskere i forhold til de på sin egen alder. Selv den dag i dag er alle vennene hans eldre. En faktor i hans suksess kan knyttes opp mot å lytte til eldre menneskers erfaringer.

– Selv om jeg ikke har levd deres liv, eller opplevd situasjonene de har opplevd, prøver jeg å få ut alt jeg kan av deres opplevelser. For meg er de lærere, sier han ettertenksomt. 

Problemløser over CEO

Ovidijus tok over rattet for en møbelfabrikk med tap i en alder av 27 år – uten kunnskaper om møbler, og klarte å omstille hele strukturen i bedriften. Selv anser han seg som uviktig, men takknemlig for å ha en jobb som han trives i. Det er dette han alltid har søkt etter: problemer å løse. Fra en ung alder var interessen for å løse problemer stor – jo vanskeligere, jo større glede. 

 

Vilmers kontaktet Ovidijus etter tips fra universitet han gikk på. Foto: Andrea Hustad

– Jeg tar meg i å tenke at nå som det går bra for bedriften, er det ikke like interessant for meg fordi jeg trenger utfordringer. Jeg liker å ha store floker som må løses, sier Ovidijus. 

Er det ikke slitsomt å alltid løse problemer?

– Nei! Det er slitsomt når jeg ikke har noe å løse.

Tallenes betydning

Fra første dag i Vilmers brukte Ovidijus tall som verktøy for å forstå selskapet. Ikke bare ble hans kunnskaper om tall noe som brakte han helt til topp i Vilmers, men tall var rettesnoren da Vilmers slet økonomisk. Men hva er egentlig greia med tall?

– I tall er det ingen følelser eller emosjoner. Tall er tall. Tall er fakta. Og i henhold til tallene utfører du beslutninger uten å bli påvirket av meninger, humør, følelser eller situasjoner, sier han. 

Da den ferske CEO måtte ta styring, ble det klart at tallene måtte styre. Om ikke de riktige beslutningene ble tatt var det fare for konkurs og 400 arbeidere kunne miste jobben. Ovidijus sier at han blir emosjonell når det kommer til arbeiderne sine, men i oppgjørets time var det tallene som avgjorde hvem som kunne bli og ikke.

– Det var bedre å be 50 arbeidere om å gå, enn 400. Jeg tenkte fremtidsrettet for om økonomien ble bedret, kunne kanskje noen få jobben tilbake. Det var ikke det at arbeiderne var dårlige, men at vi ikke var klare for å ha så mange arbeidstakere, sier Ovidijus. 

Ung CEO

Du kan gjerne se for deg at en CEO er et eldre menneske som har hatt en lang karriere. Det ligger gjerne også tyngde i alderen din. Ovidijus måtte kjempe for respekten, noe som han opplevde som problematisk i starten. 

– De så på meg og sa; “å, du er skikkelig ung”, “du har ingen erfaring eller kunnskaper”. Ingen hørte på meg, men så kom jeg med tallene. Det handlet ikke om mine erfaringer eller kunnskaper; jeg viste bare frem tallene.”, sier han

Det var det første steget for å bli tatt seriøst som CEO. Det andre steget ble å lytte – til alle; møbelbransjen, kollegaer, kjøpsmenn og styremedlemmer. Etterhvert fikk Ovidijus sin egen historie å fortelle. Alderen begynte å bety mindre og mindre.

– På det tidspunktet lurte jeg på hvordan jeg kunne komme nærmere dem. Det er veldig viktig å lytte til andre mennesker. Etter lang tid med lytting kan du starte å dele med andre for å fatte en konklusjon.

Det var ikke en fellesskapsfølelse i Vilmers for to år siden, men nå står alle på for hverandre. Foto: Andrea Hustad

Ved spørsmål om hvordan opplevelsen om å ikke bli hørt har påvirket han som CEO, svarer han:

– Jeg lytter fortsatt mye. Min metode som CEO er å si at jeg ikke er noe bedre enn deg. Jeg kan bare tall. Det eneste jeg kan hjelpe til med er å kalkulere. Det jeg sier til arbeiderne er at det de holder på med, kan de mye bedre enn meg, så vær så snill og hjelp meg.

Den gangen Ovidijus ble tilbudt jobben som CEO var det ingen som trodde at det ville gå bra. Bedriften hadde ingen følelse av et “oss”, han var uerfaren og ingen hadde en mal for å fikse problemene hos Vilmers. Suksessoppskriften var vel at Ovidijus var løsningsorientert, og ikke var redd for å bli sparket.

– Om du ville spurt om hva jeg liker best av å være CEO eller jobbe med salg, ville jeg sagt at jeg liker salg bedre, sier han og ler. 

Det ble nok sådd et CEO-frø ut på jordbæråkeren den sommeren Ovidijus var i Norge.