Fremtidens arbeidsliv er nå

Ekspertene sier at koronakrisen har fremskyndet fremtidens arbeidsmarked. Kommer det til å bli et stort sosialt medium? Må alle begynne med småjobber? Er verden gul, grønn, rød eller blå – eller kanskje en stor fargeklatt? Vi bør uansett forberede oss på store endringer:


Det er under store kriser utviklingen skjer raskest. Med andre verdenskrig blomstret infrastrukturen. Teknologien som ga oss internettet ble født i amerikansk krigstid mot slutten av 60-tallet. Svartedauden førte til en ekstrem mangel på arbeidskraft, som igjen økte lønnsnivået. På en måte bidro det til oppløsningen av føydalismen og muliggjorde kanskje også kapitalisme. 

Akkurat nå opplever vi en global helsekrise som også betyr en global økonomisk krise. 

Vi har allerede sett akutte konsekvenser av virusutbruddet i arbeidsmarkedet her hjemme. Omtrent 300 000 nordmenn er permitterte, noe som tilsvarer 10 prosent av arbeidskraften – den største ledigheten siden andre verdenskrig. 

Det er lite som tilsier at koronakrisen går over med det første. Mest sannsynlig må vi tilpasse oss virussituasjonen i mange måneder fremover. Men det kommer til å gå over. Og når det gjør det, kommer kanskje det vi kaller for arbeid til å se litt annerledes ut. 

Fremtidens arbeid vil utfolde seg over få måneder

Det har i business-sammenhenger lenge vært snakk om hvordan «the future of work», eller fremtidens arbeid kommer til å se ut. Man har kastet rundt seg med langtidsanalyser, illustrasjonsbilder av blinkende skyskraperhorisonter og begreper som globalisering og automatisering.  Konsulentselskapet PwC deler fremtiden inn i en rød, gul, grønn og en blå verden som alle defineres ut i fra særegne arbeidsmarkedstendenser. Mer om disse fargene senere. 

Det har i hvert fall vært vanlig med perspektiver som strekker seg over 10-20 år med teknologisk utvikling. 

Det er ikke lenger tilfellet. Utviklingen skjer nå. Eller som Forbes skriver det: 

«Der vi en gang så framtidens arbeid utfolde seg over flere år, tror vi nå – med koronaviruset som akselerator – at alt vi spådde om fremtidens arbeid vil utfolde seg over få måneder». 

Sammensmelting av jobb og privatliv

Okei, men hva er det som egentlig skjer? 

La oss begynne med de «små» tingene som skjer på arbeidsmarkedet nå. Det som for mange eldre føles ganske fremmed, men for de aller fleste unge helt naturlig. 

Vi har begynt å snakke sammen på internett. 

Videomøter, chatteprogrammer, sosiale medier og kommunikasjonsplattformer som Teams og Trello har tatt over for både møter og møterom. Alle med jobb som kan krystalliseres ned til bestanddelene skriving, lesing og prating (kontorjobber) tvinges nå til å jobbe digitalt på tvers av hjemmekontor og sofahjørner. 

Teknologien har lenge vært der, men denne tilvenningen gjør at terskelen er lavere for å jobbe fra hvor-som-helst, samt å teste ut ny teknologi, også når det meste er tilbake som normalt. Mange skeptikere har kanskje også funnet ut at digital kommunikasjon ikke bare er praktisk, men også effektivt. 

Eric Yuan er CEO i videomøtetjenesten ZOOM. Han tror at virusutbruddet kommer til å føre til en permanent endring i hvordan folk jobber, og viser til firmaer som Inision, Zapier og Gitlab som har hatt stor suksess uten å ha et eneste fysisk kontor. 

Foto: Christina wocintechchat / Unsplash

Kommer vi til å slutte å gå på kontoret? Nei, ikke med det første, men utviklingen går mot en arbeidshverdag hvor man ikke nødvendigvis går til og fra jobb, men logger seg av og på. Teknologiekspert Jaspreet Bindra spår, ikke overraskende, at mange kan slite med å logge seg av.

Det fører til at åtte-til-fire erstattes av en fragmentert tilværelse hvor arbeiddagen spres ut over døgnet. Trolig kjenner mange med hjemmekontor seg igjen i dette allerede nå. På en side kan det bety mer fleksibilitet og mer frihet. På en annen side: En voldsom sammensmeltning av jobb og privatliv. 

Virtuell virkelighet

Privatlivet har for lengst blitt digitalisert gjennom facebook og sjekkeapper. Og det er heller ikke utenkelig at også store deler av arbeidslivet kan gå mot en dynamikk som kan ligne sosiale medier. Nettverksbiten foregår på Linkedin. Møtene i Google Hangout, det kollegiale på Workplace. 

Da kan andre personlige og sosiale egenskaper bli viktigere fremover. Kommer arbeidslivet til å favorisere de som er dyktige til å fremstille seg selv på nett – om nesten alt foregår på nett?

Virtuell virkelighet er nemlig en av hovedpunktene når man snakker om fremtidens arbeid. Og det er ikke nødvendigvis VR-briller og avatarer det refereres til. Strømming av konserter er et eksempel. Den gigantiske internasjonale konferansen til IBM – som i begynnelsen av mai vil forløpe seg på internettet – er en annen. Hvordan skoler og universiteter nå håndterer undervisning er en tredje. Dette crashtestes på store mengder mennesker for tiden, og kommer bare til å bli bedre og mer utbredt. Mye raskere enn vi først trodde. 

Det er åpenbart at vi har teknologiske verktøy allerede nå til å endre store deler av arbeidsmarkedet på ganske kort sikt.

Oppdragsøkonomi

Samtidig som det norske næringslivet sliter, er det en bransje som opplever en eventyrlig vekst: Nemlig netthandelen. 

kolonial.no melder om voldsom pågang og ansetter folk på dagen. Klesbransjen stenger dørene i butikk etter butikk og baserer inntektsgrunnlaget sitt på internettshopping. Også små lokale aktører ser på ulike kreative varianter av hjemlevering. Den lille kafeen Oslo Velo tilbyr blant annet frokostblanding på døra. 

Oppdragsøkonomi har vært i vinden lenge, med ledende aktører som Uber, Just Eat og Fodora. Det har blitt spådd at såkalte «småjobber» kom til å bli en enda større del av økonomien i fremtiden. Mye tyder på at den utviklingen skjer allerede nå. 

Problemet mange har med oppdragsøkonomi, er at arbeidstakere er klassifisert som selvstendige tjenesteleverandører og ikke vanlig ansatte. Derfor er man ikke beskyttet av samme lover og regler, og man har ikke en stabil inntekt. 

Blant de som har vært mest frempå med spådommer om fremtidens arbeid er det globale konsulentselskapet Pwc. I en rapport påstår de at arbeidsmarkedet utvikler seg i en retning hvor de færreste innen 2030 er fast ansatte. Stabile og langvarige arbeidsforhold kommer til å erstattes av hyppigere skifter av jobb og outsourcing. 

Derfor kommer vi nok også til å se at forskjellene mellom faste ansatte og midlertidige ansatte blir mindre. Et eksempel er Microsoft, som har bestemt seg for å betale sine timeansatte full lønn i disse koronatider. 

Bilde: Andy Holmes on Unsplash

Fremtidsfargene

Tilbake til de fargene som ble nevnt litt oppe i artikkelen. Pwc deler i rapporten fremtidens arbeid inn i fire farger: Rød, gul, grønn og blå: 

  • Den blå verden er kapitalismen på steroider. De skisserer opp et scenario hvor det er en stor forskjell mellom vinnere og tapere. En liten gruppe kommer til å kjøpe arbeidskraft når og hvordan det behøves. 
  • I den røde verden handler det om tempo og innovasjon. De ser for seg et arbeidsmarked hvor likesinnede møtes, ideer er ferskvare og hvor det florerer av nye bedrifter med nye løsninger. I den røde verden må man være tilpasningsdyktig og komfortabel med å omfavne nye muligheter. Teknologi spiller en stor rolle i en rød verden ved å knytte mennesker sammen. 
  • Kjerneverdien i en grønn verden er ansvar. Her er arbeidstakere knyttet til sine arbeidsgivere, ikke fordi de må, men fordi de opplever at de bidrar til fellesskapet, og tror på deres felles misjon. I en grønn verden utnytter man teknologi til å ta vare på miljøet. 
  • I en gul verden kommer mennesket først. Det er plass til mindre bedrifter og samfunnet vektlegger verdier som rettferdighet. Her er ikke de arbeidstakere så sterkt knyttet til en spesifikk langvarig karriere, eller en åtte-til-fire-tilværelse, og terskelen for å starte for seg selv er lav. 

Dette er spådommer for 2030. Prognoser for fremtiden. 

Men det er mye som tyder på at vi styrer på full fart allerede nå og de neste månedene mot en fargerik nåtid. Arbeidsmarkedet skal være blodrødt og tilpasningsdyktig. Det bør ha et hint av det gule som tare vare på menneskene. Og det skal være grønt og bidra til en bærekraftig – og virusfri – fremtid.

Forbes har en liste over amerikanske bedrifter med tiltak som prioriterer ansatte og kunder fremfor aksjonærer. Også her i Norge ser vi at ordskiftet handler om å sikre arbeidsplasser. Det er gode nyheter i vanskelige tider.

Dette kommer til å gå raskt, og ting kommer til å endre seg. Kanskje mindre, kanskje mer – men en ting er sikkert – og det er at det som foregår nå påvirker arbeidsmarkedet i enorm grad. Og er det et tidspunkt det er viktig å følge med i svingene, så er det nå.