Grønne jobber: naturlige metaller, 3D-printing og CO2-lagring under havbunnen

Sirkulær produksjon må bli en realitet veldig snart.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har sett på hvilke muligheter som finnes i Norge og hvilke fortrinn vi har som kan gjøre oss bedre enn andre land.

I samarbeid med forskningsinstituttet SINTEF i Trondheim presenterte de første del av prosjektet under Arendalsuka 2019, og vi har samlet hovedessensen fra de seks områdene de mener Norge bør satse på. Dette er ett av dem.

Talent Media har gått gjennom rapporten og trukket ut noen punkter i separate artikler. All fakta og uttalelser er hentet fra rapporten som du kan lese i sin helhet her.

Målet er å gi leseren en oversikt over hvilke bransjer og næringer det går an å søke seg til for å ha en jobb som bidrar til å stanse klimakrisen.

(Hold på hatten, denne artikkelen er langlesing! SINTEF hadde mange forslag her.)


Det er karbon i nesten alt vi bruker. Norge kan styre utviklingen med sin prosessindustri.

Fornybare karbonkilder må på plass for å nå et karbonnøytralt samfunn innen 2050. Dette betyr at karbonet til kjemikaliene og materialene samfunnet trenger, må komme fra det som allerede er i biosfæren. CO2 kan betraktes ikke bare som forurensing, men som råstoff til verdifulle produkter.

Livet vårt er basert på karbon, og alle produkter vi bruker i dag – fra plastflaske til iPhone – er enten laget av karbon eller bruker karbon i prosessen. Nesten alt dette karbonet kommer i dag fra fossile kilder.

For å skape et karbonnøytralt samfunn må karbonet komme fra andre kilder, nemlig CO2, biomasse og karbon resirkulert fra det som allerede er i dagens produkter.

Norge ligger langt fremme i miljøvennlig prosessindustri og har rikelig med karbonnøytral og fornybar vannkraft. I tillegg har Norge gode, rene CO2-kilder fra prosessering av naturgass.

Bruk av fornybare karbonkilder for å lage kjemikalier og materialer er nødvendig dersom prosessindustrien skal realisere sitt bidrag til et karbonnøytralt samfunn innen 2050.

Vi jobber for sakte – andre kan ta oss igjen

Verden vil i overskuelig fremtid ha behov for metaller, og behovet øker med økende velstand. Det finnes metalliske materialer i omtrent alt vi omgir oss med.

Metaller er også viktige for fremtidens fornybare energi-produksjon, som lettmetaller og Silisium til el-biler og vindmøller. En del av behovet vil kunne dekkes gjennom resirkulering, men brorparten må komme fra primærproduksjon, dvs. ved reduksjon av malmoksider til metall.

I dag står metallurgisk industri (produksjon av blant annet silisium og aluminium) for 5 % av norske klimagassutslipp.

I Norge har Elkem gjennom flere år arbeidet med biokarbon for å erstatte kull med biomasse i silisiumproduksjonen, med mål om 40 % kutt av CO2-utslipp innen 2030 og et endelig mål om karbonnøytral produksjon av silisium og ferrosilisium.

Den største barrieren for å lykkes er at en ikke beveger seg raskt nok, slik at andre får et forsprang på teknologiutvikling.

Gjenvinning av fosfor

Fosfor er en begrenset mineralressurs som i hovedsak importeres fra land utenfor EU. Mer enn 80 % av råfosfat brukes til produksjon av gjødsel, og er viktig for matproduksjonen. Fosfor på avveie er forurensing og fører blant annet til uønsket algevekst.

Norge har spesiell interesse av å utvikle sirkulærøkonomi knyttet til fosfor, blant annet fordi det kan bidra til å utvikle oppdrettsnæring med lavere utslipp og mer bærekraftig fôrtilgang.

Den viktigste barrieren er det kombinerte teknologi- og kostnadsgapet mellom gjenvinning av fosfor og innkjøp av råfosfat. Gjenvunnet fosfor må ha en renhet og kvalitet som gjør at den kan brukes til matproduksjon i landbruket.

Her er de andre næringene SINTEF mener Norge bør satse på:

  1. Helseteknologi
  2. Tang og annen bærekraftig mat fra havet
  3. Smart og grønn transport
  4. Gjenvinning av råstoff
  5. Infrastruktur og samfunnssikkerhet

Stort marked i 3D-printing

3D-printing er i ferd med å endre måten vi produserer varer på. Bruk av 3D-printing i kjemisk prosessindustri er relativt nytt, men teknologien har utviklet seg mye de siste årene og har blitt både raskere, billigere og mer fleksibel. I tillegg forbruker prosessen mindre energi og fører til mindre avfall.

Norsk industri og våre teknologimiljøer har konkurransedyktig kompetanse som kan bidra til utvikling av 3D-printing i kjemisk prosessindustri.

For å utvikle denne teknologien kreves matematisk modellering og optimalisering, ingeniørvitenskap, material-kompetanse og ikke minst 3D-printing-kompetanse. Dette er også et område med
potensiell interesse for andre sluttbrukere enn kjemisk industri, som for eksempel farmasøytisk industri.

Utnytting av metaller vs. åpning av gruvedrift?

Den teknologiske og industrielle utviklingen har medført at nye metall- og mineraltyper som kobolt, litium, nikkel, kobber, aluminium, mangan og sjeldne jordartsmetaller (REE) blir stadig viktigere. Norge er Europas største produsent av flere av disse.

Den største produksjonen av disse skjer i ustabile land. Målet er at industrien i EU-landene skal ha god tilgang til mineraler fra sikre kilder, og her bør Norge øke produksjonen.

Rapporten skriver at norske metallressurser har en verdi på rundt 1 400 mrd. kroner. I tillegg kommer industrimineraler, pukk, grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1 100 mrd. kroner.

Utfordringen er å få aksept for åpning av ny gruvedrift i Norge, med tanke på all motstand mot gruver og deponier som har vært den siste tiden.

Gull av gråstein

Overskuddsmasser fra norsk bergverksindustri kan gi store muligheter. Europa forbruker 20 % av verdens mineralproduksjon, men står for bare 3 % av forsyningen. Europa er derfor kritisk avhengig av import.

For å bli mer selvforsynt må produksjonstakten opp og utnyttelsesgraden økes for alle bergmaterialer. En fullverdig og velfungerende verdikjede, fra utvinning til produksjon, bruk og gjenbruk i
en sirkulær økonomi, kan bli en realitet.

Det forventes store muligheter for forretningsutvikling innen:

  • Mineral- og prosessavfall i sementbaserte materialer.
  • Overskuddsmasser for utnyttelse i jordbruket som
    plantenæring og jordforbedring.
  • Overskuddsmasser for produksjon av keramiske
    produkter og glass.
  • Spesielle miljøformål innen blant annet fiskeindustri, vannrensing.
  • Ny bruk av mineralske finstoff innen olje- og gassindustrien og anleggsbransjen.
  • Volummaterialer for utvikling av nytt land, havneområder, og så videre.

CO2 under havbunnen

SINTEF skriver også at det er nødvendig å aktivt fjerne CO2 fra atmosfæren, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle konkurransedyktige løsninger og skape ny næring.

Norge er en havnasjon, og det ligger uutnyttede muligheter i å øke lagringen av CO2 ved å utnytte marin biomasse til å netto fjerne CO2 fra kretsløpet. Den kan blant annet lagres under havbunnen i Nordsjøen.

LAGRE CO2 UNDER HAVBUNNEN: Et forslag fra SINTEF. Noen må dog utvikle denne teknologien. Kanskje det blir deg og dine kolleger? Illustrasjonsfoto: Unsplash

Fakta

  • NHO igangsatte våren 2019 prosjektet «Veikart for fremtidens næringsliv», som en oppfølging av Næringslivets perspektivmelding fra 2018.
  • Prosjektet skal analysere muligheter, identifisere satsingsområder og tiltak.
  • Rapporten «Nye muligheter for verdiskaping i Norge» er den første rapportlanseringen i prosjektet i en serie av utredninger fra SINTEF og andre samarbeidspartnere, som vil bli lansert gjennom høsten 2019.

Kilde: SINTEF

Les hele rapporten her.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne 👇