– I likhet med andre studenter, var jeg i overkant opptatt av karakterer gjennom studietiden

NHH-student Ingeborg Bjørnevik (25) ble overrasket i møte med arbeidslivet.

Ytring av Ingeborg Bjørnevik, rådgiver i First House og masterstudent på NHH (permisjon)


Jeg har ikke oversikt på hvor mange ganger jeg har fått høre begrepet «arbeidskultur» gjennom diverse strategi- og ledelsesfag på Norges Handelshøyskole (NHH). Visstnok skulle det være utrolig viktig.

Først nå begynner det å synke inn at det faktisk kan ha noe for seg.

Min historie, kort fortalt, er at jeg i fire år vandret rundt i korridorene på NHH uten å ha noen spesifikk retning for hvor innhenting av disse studiepoengene ville føre meg videre.

«Noe hvor jeg får kombinert interessen for både politikk og næringsliv» var i bunn og grunn målsettingen.

«Jeg har ikke oversikt på hvor mange ganger jeg har fått høre begrepet «arbeidskultur» gjennom diverse strategi- og ledelsesfag på NHH. Visstnok skulle det være utrolig viktig. Først nå begynner det å synke inn at det faktisk kan ha noe for seg.»

Ingeborg Bjørnevik

Ved noen tilfeldigheter og en god dose egeninnsats jobber jeg nå i et firma som i noen kretser hevdes å styre Norge mer enn politikerne selv. Hvorvidt det stemmer eller ikke får bli en diskusjon
forbeholdt en annen arena.

I denne omgang vil jeg heller forsøke å nøste opp en retning for hvordan man får den jobben man faktisk vil ha.

Min teori er at du som arbeidssøker kan spare både tid og energi ved å legge merke til noen signaler når du kaster deg inn i jungelen av jobbutlysninger.

I likhet med mange NHH-studenter var jeg i overkant opptatt av karakterer gjennom studietiden. Banna bein at disse karakterene ville bli inngangsbilletten til å bli ett eller annet fornuftig.

Personlighet og evner foran karakterer

Du kan trygt si at jeg ble paff da de som gjennomførte jobbintervjuet mitt i First House ikke prioriterte å sette av de minuttene, eventuelt sekundene, på å vurdere vitnemål og CV med forstørrelsesglass. Ei heller prioriterte de tid på å kryssforhøre meg om hva i all verden den D’en i empiriske metoder gjorde på karakterutskriften.

Her på huset var de mer interesserte i å høre om jeg hadde sett gårsdagens Liverpool-kamp, om jeg hadde forutsetninger for å forstå hvordan politikken henger sammen i praksis og hvorvidt jeg liker å omgås andre mennesker.

Til tross for min manglende fotballinteresse klarte jeg på mirakuløst vis å kare til meg jobb hos dem.

«Her på huset var de mer interesserte i å høre om jeg hadde sett gårsdagens Liverpool-kamp, om jeg hadde forutsetninger for å forstå hvordan politikken henger sammen i praksis og hvorvidt jeg liker å omgås andre mennesker.»

Ingeborg Bjørnevik

Lite visste jeg da at nettopp de minuttene kunne fortelle meg ganske mye om hvordan hverdagen min ville bli de neste månedene; at jeg nå var dømt til å høre jevnlige utspill om helgas Liverpool-kamp, sitte i et åpent landskap med andre mennesker, og at her sliter de ikke akkurat med beslutningsvegring.

Man må være rask på labben men samtidig aldri glemme at alt vi gjør skal ha en kvalitetspersepsjon. Det er en forutsetning for å bli foretrukket av kunder, og som til syvende og sist avgjør at vi har livets rett på markedet.

Men vi skal ha det gøy når vi gjør det, og det er ganske ålreit når man tilbringer 8+ timer på et sted så å si hver dag.

POLITISK ENGASJERT: Bjørnevik har i flere år engasjert seg i FpU, og det har gitt henne nyttig erfaring og kontakter i jobbsøkingen. Foto: privat

Får ikke vurdering av alt du gjør på jobb

Etter x antall år på skolebenken var jeg godt integrert i et system med side opp og side ned med vurderingskriterier. For meg var dette absolutt den største overgangen fra studiene.

I næringslivet, eller arbeidslivet for øvrig, er det ikke detaljerte evalueringsplaner og karakterskalaer som styrer atferd. Det er kulturen som gjennomsyrer bedriften. Kultur er ofte det vanskeligste å endre.

Man har derfor mye å vinne på å reflektere over den før man kaster seg over tastaturet for å skrive jobbsøknader. Bruker bedriften endeløse ressurser på evnetester og caseintervjuer kan du være rimelig sikker på at dette også preger kulturen i bedriften.

Foretrekker de ansettelser gjennom «ad hoc»-metoden vil også dette fortelle deg noe om hva du har å vente.

«Etter x antall år på skolebenken var jeg godt integrert i et system med side opp og side ned med vurderingskriterier. For meg var dette absolutt den største overgangen fra studiene.»

Ingeborg Bjørnevik

Prosessen med å søke jobb lærte meg noe verdifullt: Skal du sikte deg inn på en studieretning, en bransje eller et firma bør disse være i overensstemmelse din personlighet og egenskaper.

Jeg mistenker at «min» generasjon har en tendens til å glemme dette midt oppi karakterjaget – meg selv inkludert. At jeg karakteriseres av mine nærmeste for å være verdens mest utålmodige menneske, gjør at jeg for eksempel vil være tilnærmet ubrukelig som regnskapsfører eller saksbehandler. (Dere som mot formodning vurderer å ansette meg som saksbehandler er herved advart).

Men det er helt greit, for det kan potensielt være en ressurs når man skal sørge for fremdrift i et prosjekt.

Joda, karakterer er viktige

Misforstå meg rett. Karakterer ER viktige,  og funker som et signal på om du klarer å lære det som er forventet innen en satt tidsramme. Den dag i dag er jeg faktisk blant de fremste forkjemperne for karakterer.

Det er derimot gode grunner til å mene at dette ikke er en vurderingsform som egner seg i arbeidslivet. Mellommenneskelige ferdigheter blir desto viktigere, både fordi automatisering og
digitalisering tar større plass men også fordi kunder, forbrukere og markedet som helhet består av mennesker med ulike personligheter og behov.

Det må være en kjedelig opplevelse å bli en puslespillbrikke som trykkes inn i et landskap hvor man egentlig ikke passer inn. Min påstand er at du kan unngå en slik skjebne ved å reflektere over egne styrker og svakheter og ved å vurdere hvordan bedriften rekrutterer sine ansatte.

Les mer om Bjørnevik:

Ble headhunted til First House

Synes du flere bør lese denne saken? Del den!