– Ikke bare fire hvite menn fra Handelshøyskolen i Bergen som tar avgjørelsen

Jyoti Sohal-David så sin høyt utdannede og erfarne australske ektefelle slite med å få jobb i Norge. Hun stilte seg spørsmålet: Er det andre internasjonale jobbsøkere som møter den samme problematikken? Slik ble Skillhus til – en bedrift med mål om å være en brobygger mellom internasjonale jobbsøkere med høyere utdannelse og bedrifter

Sohal-David hadde ingen problemer med å få seg jobb i Norge etter å ha bodd i Sydney i ti år, da hun er født og oppvokst her. Arbeidssøkingen for hennes mann derimot, ble en helt annen historie.

– Han sendte søknader, men fikk ikke svar eller tilbakemelding om hvorfor han ikke ble valgt. Det ble et stort hinder, siden han ikke visste hvordan han kunne forbedre seg selv, sier hun. 

For å sjekke om det var et behov, lagde Sohal-David en nettside der internasjonale kandidater, som enten var immigranter eller flyktninger med høyere utdannelse, kunne sende inn en søknad.

– Innen fire dager hadde jeg over 250 CV-er fra internasjonale kandidater med masse erfaring, forteller Sohal-David. 

Brenner for et mer mangfoldig arbeidsliv

Erfaringene til hennes ektemann ble rammeverket for startupen Skillhus, en bedrift som knytter sammen internasjonale jobbsøkere og bedrifter. De hjelper også sine kandidater med jobbsøking og gir dem en innføring i den norske ansettelsesprosessen.

Skillhus ble til etter Jyoti så hvor vanskelig det var for hennes partner å få jobb i Norge. Foto: Tavis David.

Hanne Magnell har tidligere jobbet med mangfold via sine roller i HR, leder- og organisasjonsutvikling og har dermed sett hvordan en del norske bedrifter jobber med tematikken. Hun har også mye av den samme erfaringen rundt det å ha en partner fra utlandet som hadde problemer med å få seg jobb i Norge.

– Det å jobbe i Skillhus var en unik mulighet for meg til å hjelpe enda flere organisasjoner med å øke mangfoldet. Jeg brenner for å øke bevisstheten rundt verdien av mangfold og hvordan vi kan jobbe aktivt med å skape en inkluderende organisasjonskultur, sier Magnell. 

– Jeg har sett hvor urettferdig marginalisering er og hvordan det kan påvirke deg når potensialet ikke blir utnyttet. I organisasjonene jeg har jobbet i har det vært mangel på mangfold, og selv om viljen er på plass for å endre det, sliter mange med å faktisk få det til, forteller hun. 

Den norske ansettelses-metoden

I den norske arbeidskulturen er nettverk viktig for å komme deg innenfor døren. Og mesteparten av de som kommer til Norge har ikke det. Det er dermed ingen som forteller dem hva de må gjøre for å komme seg ut i arbeidsmarkedet, mener de i Skillhus. 

Franske Arnaud Dupuis kan bekrefte at nettverk er hovednøkkelen for å få seg jobb. Han er spesialisert innen strategi og internasjonal forretningsutvikling, og har jobbet i Frankrike, Thailand, Malaysia og Algerie på ledernivå. 

Han og kona liker å jobbe i utlandet, og valgte Norge siden hun har norske røtter. Han brukte det første året i Norge på å lære seg norsk, men da Arnaud satte i gang jobbsøkingen forsto han at det ikke var lett å være nykomling. 

Franske Arnaud Dupuis har jobbet på ledernivå på flere kontinenter, men fikk hjelp av Skillhus til å få jobb i Norge. Foto: Privat.

– Om du ikke har en fot innenfor vil det være vanskelig. Du har så klart ikke noe nettverk når du er nykommer i et land. Det vanskeligste med å være immigrant i det norske arbeidsmarkedet er at de som ansetter setter spørsmålstegn ved hvor lenge du blir, om dine norskkunnskaper og om du vil passe inn i bedriftens arbeidskultur siden du kommer fra et annet land, sier Arnaud.

I august fikk han jobben som Digital Marketing Manager i Disruptive Technologies, og legger til.

– Jeg ble ansatt gjennom den utrolige hjelpen jeg fikk fra Skillhus, sier Arnaud Dupuis. 

Vil hjelpe rekrutterende ledere

Siden organisasjonskulturen er ulik fra land til land, jobber Skillhus på flere måter. De innfører kandidatene i både den norske og internasjonale arbeidskulturen. Dette gjør de blant annet ved mock-intervjuer slik at kandidatene er forberedt på hva som er vanlig å bli spurt om under norske jobbintervju. 

– I noen land er det for eksempel vanlig å snakke om sine egne feil under jobbintervjuet, mens i andre land er ikke dette vanlig praksis. Det er vanskelig for våre kandidater å vite hva som er gjeldende i Norge, noe vi ønsker å hjelpe dem med, sier Magnell.

Kandidatene til Skillhus sier at de aldri har hatt så store problemer med å bli ansatt i noen andre land. Derfor bruker Skillhus «blind hiring» der de fjerner all personlig informasjon som navn, etnisitet og alder. Dette for å unngå ubevisste fordommer. 

De bruker ulike metoder for å få sine kandidater ut i arbeid. Foto: Tavis David.

– Vi hjelper rekrutterende ledere med å unngå ubevisste fordommer og uvisst diskriminering rundt navn, sier Sohal-David.

Magnell stemmer i at det er skam knyttet til fordommer.

– Ingen av oss vil ha fordommer, men vi er på autopilot, og det krever en ekstra tanke eller to for å bryte opp det mønsteret, sier Magnell. 

Gammeldagse krav

Ved å holde fast på kravet om flytende norsk, mener de i Skillhus at konsekvensen kan være at norske bedrifter velger bort mange kvalifiserte og internasjonale kandidater som kan øke verdiskapingen. 

– Om du skal ekspandere globalt er det mange grunner til at flytende norsk ikke er så viktig. En flerkulturell arbeidsstokk kan tilføre så mye mer på bunnlinjen ved at det skapes innovative løsninger. Det kan ikke bare være fire hvite menn fra Handelshøyskolen i Bergen som tar avgjørelsen, forteller Sohal-David.

Magnell stemmer i at det er et skifte i hvordan de yngre jobber og tenker på et mer globalt nivå.

– Den yngre generasjonen ser ikke på landegrenser eller språk som et like stort hinder, forskning fra Deloitte viser faktisk at 47% av generasjonen Millennials setter mangfold som et av de viktigste kravene til sin fremtidige arbeidsgiveravslutter Magnell.