– Ingen bryr seg om gullklokker. Lønn, pensjon og fast jobb tar vi for gitt. Vi vil ha mer.

Jacob Mørch (26) mener det er annerledes nå. Generasjon Y og Z vil ikke bare ha en jobb, men en mulighet.

Det finnes en elite. Kanskje den alltid har vært der, kanskje det er et nytt fenomen.

De er i slutten av tjueårene: fortsatt unge, men med flere års erfaring fra arbeidslivet. De er spesielt gode i det de gjør, og de har – enten ved tilfeldigheter, flaks eller nøye beregninger, havnet i de bransjene hvor det er stort behov for deres kompetanse.

Dessuten er de kravstore, ambisiøse og vet hva de vil.

Denne eliten av young professionals, altså unge profesjonelle som fortsatt henger med i tiden, som skaper tiden, har makten i sine hender.

Det mener Jacob Mørch (26) og hans Uromaker-team.

– Før gikk arbeidstakere med lua i hånda og ba om jobb. Nå er det arbeidsgiverne som må gjøre seg selv attraktive for å tiltrekke seg de beste hodene.

Vi møter ham på Grønland i Oslo hvor Uromaker holder til – et konsulentselskap bestående av fire gründere som rådgir større, etablerte bedrifter om hvordan de kan være nyskapende, kreative og mer effektive – og dermed tiltrekke seg folk som jobber nettopp slik: nyskapende, kreativt og effektivt.

– Konkurransen tilspisser seg. De store bedriftene som tidligere hadde monopol blir utfordret av oppstartsbedrifter, og må derfor skille seg ut for å bevise at de er med på å skape fremtiden. Det er ikke bare for å levere bedre tjenester til sine kunder, men for å tiltrekke seg riktig folk for å gjøre denne jobben, forklarer han.


Uromaker

  • Et konsulentselskap som rådgir større bedrifter om hvordan de kan jobbe nyskapende, kreativt og mer effektivt i sitt etablerte miljø.
  • Består av Jacob Mørch, Agnes Dyvik, Christer Dalsbøe og Andreas Tungland.
  • Etablert i 2018 av Dalsbøe og Mørch.
  • Holder også foredrag og driver studentgründerskolen Early Stage i Bergen. Skolen startet i 2016, og ble inngangen til Uromaker.
UROMAKERE: Jacob og kollega, med-grunnlegger og styreleder Christer Dalsbøe på kontoret deres. Foto: Synnøve S. Fallmyr

«Kjære næringslivstopp – INGEN av de flinkeste vennene mine vil jobbe for deg. Hvorfor det?»

Slik lyder tittelen til ett av Mørchs foredrag.

Han reiser tidvis rundt for å snakke om hvordan bedrifter kan gjøre seg selv til attraktive arbeidsplasser.

Det hele har opphav i en faktisk opplevd situasjon: hverken Mørch eller vennene hans vil jobbe for de etablerte bedriftene.

Først en rask innføring i generasjoner, så har vi det på det rene: Milenniumsgenerasjonen, eller generasjon Y, er født mellom begynnelsen av 1980-årene og midten av 1990-årene. Generasjon Z er neste gjeng, nemlig de som er født på midten av 1990-tallet og senere.

Utfordringen med Y og Z er at vi vil ha mer enn våre forgjengere.

– Vi omtales jo gjerne som en narsissistisk generasjon, meg, meg, meg, at vi er veldig selvsentrerte. Og det stemmer jo. Men bunner i hovedsakelig to ting – etter min mening: for det første har foreldre, media og skolene våre fortalt oss at vi kan bli hva vi vil. For det andre har våre grunnleggende behov i Maslows behovspyramide alltid vært dekt. For de fleste av oss, i alle fall, sier han og skyter pekefingeren opp.

– Vi sitter på toppen av pyramiden og snurrer. Vi vil ha selvrealisering.

Når denne snurrende generasjonen skal ut og bidra til landets sysselsetting, møter de en generasjonskløft, mener Mørch.

– Mange unge talenter opplever at arbeidsgivere prøver å friste dem med ting på bunnen av behovspyramiden som svarer til den håpløst utdaterte “gullklokkemodellen”: en grei lønn, pensjon, og andre usexy greier. Det vi vil ha, er et sted hvor vi kan utvikle oss både faglig og personlig, stadig lære nye ting, og gjøre verden til et bedre sted.

For ikke å snakke om frihet i arbeidet og et kreativt og godt arbeidsmiljø.

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE: Er kritisert for å være for snever, siden flere velger å sulte seg (gi avkall på grunnleggende behov som mat) for å oppnå anerkjennelse. Mørch bruker den som en illustrasjon på hvorfor dagens arbeidstakere krever mer av sine arbeidsgivere. Lisens: CC-BY-SA-4.0 Opphavsmann: Bjørn Norheim

It takes two to tango

La oss bare ha det sagt: Dette er en situasjon definitivt ikke alle kjenner seg igjen i, kanskje snarere tvert i mot.

Men de som gjør det, denne karriereeliten – hvis vi skal kalle dem det, sitter med makta, og får visstnok jobbtilbud kastet etter seg. De kan velge og vrake, og konkurransen blant bedriftene øker.

Ikke rart bransjen arrangerer kåringer av de mest populære bedriftene blant denne arbeidstakergruppen.

Denne situasjonen gjelder, ifølge Mørch, spesielt for bransjer i krysningspunktet mellom teknologi, innovasjon, næringsliv, tjenesteutvikling, design og kundeopplevelse.

– Erfaring fra startup-miljøet er spesielt verdifullt, sier han.

Men det er ikke bare de unge som er kravstore: i dag skal det godt gjøres å finne en stillingsutlysning som ikke har krav om (minst) en bachelorgrad og et par år med relevant arbeidserfaring.

– På samme måte som arbeidsgiver tar for gitt at vi minst skal ha én grad, tar vi for gitt at vi får trygghet, lønn og pensjon i en jobb. De vil ha mer, vi vil ha mer. It takes two to tango.

Mørch mener dette kravet som kanskje nå tilhører en elite vil øke i takt med antall talenter som skal inn på arbeidsmarkedet, eller som er på utkikk etter nye utfordringer.

– Bare se på kontorene til bedrifter som satser på oss og kommende generasjoner; de har god mat, planter, fargerike vegger, kreative soner, bordtennisbord, og så videre. Det er bare å google start up office, så ser du hva jeg mener.

ÅPENT OG KREATIVT: For deg som ikke har besøkt et nytt kontorfellesskap, eller vært i en bedrift med slike områder, kan det altså ligne på dette. Illustrasjonsfoto: Unsplash

Intraprenørskap

– Hvordan kan man bli en del av denne karriereeliten?

– Det er mange veier til rom, tenker jeg. Mye handler om å ta ansvar for egen læring og å utvikle eget verdiskapingspotensiale. I tillegg handler det jo om kombinasjonen av å ha tatt en utdanning i en bransje som er veldig i vinden akkurat nå – det er jo ikke sikkert det er slik om noen år. I tillegg til utdanning bør man ha erfaring fra arbeidslivet, gjerne fra startups.

– Hva mener du bedriftene kan gjøre, da?

– Det er jo det som er vanskelig, spesielt for de etablerte. Men de må endre arbeidskulturen sin, arbeidsoppgavene, teknologibruken, og opplevelsen av hele arbeidsplassen.

Flere større bedrifter, som for eksempel Evry, jobber med intraprenørskap, altså nyskaping og gründervirksomhet innad i store, etablerte bedrifter som kan legge til rette for utvikling av nye konsepter uten at de ansatte tar personlig risiko.

Død over janteloven

For å bedrive denne selvrealiseringen vår generasjon er så utrettelig opptatte av, er vi avhengige av at andre ser og vet om oss for å tiltrekke gode arbeidsgivere og muligheter.

– Selv om du er dyktig i det du gjør, hjelper ikke det hvis ingen vet om det. Du må klare å demonstrere at du er god, sier Mørch.

– Der har vi internett da: demokratisk, gratis og tilgjengelig for alle som vil vise frem det de kan. Hvem som helst kan sette opp en nettside, skrive smarte ting på en egen blogg, lage en design- eller fotoportefølje eller hva det måtte være.

Ikke gjør ting bare for å sette dem på CV-en, er oppfordringen hans.

– La deg drive av det du er genuint interessert i – dette er jo perfekt å drive med mens man er student. Vi er så privilegerte i Norge med alle mulighetene vi har, og det er nesten skandaløst å ikke forsøke å realisere det potensialet hver og én av oss har til å skape verdi for andre.

– Ingen jantelov, med andre ord?

– Å, nei, nei! Man kommer jo ingen vei hvis man skal høre på jante.

SÅNNE SOM OSS JOBBER IKKE I COPY CAT: Kreativitet og en god dose selvtillit preger interiøret hos Uromaker. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Bør flere få med seg dette? Del saken 👇