Internasjonal kompetanse er ikke så viktig hos norske arbeidsgivere

Navlebeskuende, mener utdanningsminister.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) publiserte nylig Arbeidsgiverundersøkelsen (mars 2019) om hva norske arbeidsgivere ser etter når de skal ansette nyutdannede.

Rapporten ble lagt fram under et frokostseminar hos NIFU på Tøyen i Oslo 13. mars.

Noe av det som kom fram i rapporten, og som forskerne selv peker på som det mest påfallende i undersøkelsen, er at relativt mange arbeidsgivere synes ikke språkferdigheter eller internasjonal erfaring er relevante eller viktige.


Om undersøkelsen:

  • Ble gjennomført våren 2017.
  • 5178 virksomheter med minst ti ansatte, fra hele landet og alle offentlige og private næringer har deltatt i undersøkelsen, der arbeidsgiverne vurderer kandidatene fra høyere utdanning og fagskole.
  • Alle hadde ansatt nyutdannede med master-, bachelor-, fagskole- eller fireårig lærerutdanning etter 1. januar 2014.
  • SSB sto for datainnsamlingen.
  • Bestilt og finansiert av Kunnskapsdepartemenetet.
  • Les hele rapporten her.

SPRÅK, KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID: Er noe av det man kan forbedre med internasjonal erfaring. Illustrasjonsfoto: Mimi Thian/Unsplash

Bør forholde seg til resten av verden

Kunnskapsdepartementet jobber nå med to stortingsmeldinger:

Dette til tross for at norske arbeidsgivere, i følge arbeidsgiverundersøkelsen, ikke vektlegger utenlandserfaring og språk når de skal ansette nyutdannede.

– Dette mener jeg er navlebeskuende. Arbeidsgivere bør, og kommer til, å måtte forholde seg til resten av verden, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø under seminaret.

Hun henviste til tidligere studier som viser at internasjonal erfaring gir personlig utvikling, styrket selvtillit, større aksept for alternative fremgangsmåter, og styrket beslutningsevne.

– Dette bør jo være attraktivt hos enhver arbeidsgiver, sa Nybø.

 

HOS NIFU: Fra venstre: Direktør ved NIFU Sveinung Skule, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS Anne-Cathrine Hjertaas, prorektor for utdanning ved UiO Gro Bjørnerud Mo, prorektor for utdanning ved OsloMet Nina Waaler, adm. dir. i Abelia Håkon Haugli, statsråd Iselin Nybø og Liv Anne Støren, hovedansvarlig for rapporten. Foto: Synnøve S. Fallmyr

– Oppsiktsvekkende

Hanna Flood, president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) er overrasket over funnene i rapporten.

– Dette er oppsiktsvekkende tall. De arbeidsgiverne ANSA har snakket med, sier at internasjonal kompetanse er etterspurt, sier Flood til Talent Media. 

Hun tror det kan ha noe å gjøre med hvem som er blitt spurt i undersøkelsen, og at flere av respondentene i liten grad jobber direkte med internasjonale relasjoner.

– Det er merkelig at det er så stor mismatch mellom det vi har inntrykk av, og det som kommer frem i denne rapporten, sier Flood.

– Hvorfor mener dere det er viktig med internasjonal kompetanse? 

– På grunn av faglig og personlig utvikling. Man kan få tilgang til studietilbud som ikke eksisterer i Norge, eller få kjente fag undervist med en annen innfallsvinkel. Personlig utvikler man seg mye ved å studere utenlands:

man må flytte til et nytt land, lære seg et nytt språk, bygge nettverk fra bunn, møte nye kulturer, tilpasse seg nye situasjoner, og se Norge utenfra. Jeg mener dette er veldig verdifullt for norske arbeidsgivere, avslutter presidenten.

 

PRESIDENT I ANSA: Hanna Flood (24). Foto: Thea Høyer

Direktør: – Vi lever på ingen måte isolert

Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter), og har selv vært utvekslingselev og jobbet utenlands.

– Flood sier at ANSA er overrasket over funnene, og at det ikke stemmer overens med deres inntrykk av norske arbeidsgivere. Hva skyldes dette, tror du? 

– Det er vanskelig å si noe om hvorfor mange arbeidsgivere ikke vektlegger internasjonal kompetanse, men det er urovekkende, og det strider med tilbakemeldingene i har fra våre medlemmer, sier Haugli til Talent Media.

– Vi har en økonomi som er tett knyttet til den globale økonomien, og et næringsliv som hevder seg godt i internasjonale markeder. Jeg opplever at mange arbeidsgivere er bevisste på dette. Derfor er jeg overrasket over funnene i rapporten, sier han.

Han er enig med forsknings- og høyere utdanningsminister Nybø i at internasjonal erfaring gir kvaliteter som burde være attraktive for enhver arbeidsgiver.

Vi lever på ingen måte isolert her oppe i nord. Vi trenger oversikt over hva som foregår utenfor Norge og noen som har forståelse for hvordan det  kan tas i bruk her, avslutter Haugli.

«Jeg opplever at mange arbeidsgivere er bevisst på dette. Derfor er jeg overrasket over funnene i rapporten.»

Håkon Haugli

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ABELIA: Håkon Haugli. Foto: Heidi Widerøe

Må vise hvorfor det er relevant erfaring

Ingeniører er en av de mest ettertraktede i arbeidsmarkedet i dag.

Hvordan er ståa hos Skanska – et av Norges største prosjektutvikler- og entreprenørkonsern?

Rekrutteringssjef Christian Scheen sier at jada, de verdsetter internasjonal erfaring, men ikke for enhver pris. Det viktigste er at kandidaten selv vet hvorfor det er relevant for jobben.

 Spørsmålet er jo hvorfor vi skal verdsette det. Man kan ha jobbet og studert i utlandet uten å ha tilegnet seg noe relevant kompetanse for jobben man skal gjøre, og da hjelper det ikke.

 Vi vet at mange kan tilegne seg mye bra ved å jobbe eller studere utenlands, men det er individuelt hvordan dette utspiller seg senere.

Scheen mener det er like viktig at jobbsøkeren vet hva hen har fått ut av utenlandsoppholdet, og klarer å formidle dette i en søknad og på et jobbintervju.

– Da kan man for eksempel skrive eller si: «På grunn av dette og dette som jeg gjorde i utlandet, har jeg tilegnet med sånn og sånn kunnskap, som gjør meg i stand til å utføre disse og disse oppgavene hos dere», forklarer han.

Sette erfaring inn i kontekst

Poenget hans er at du må klare å sette disse erfaringene inn i kontekst – en kontekst som handler om fremtiden på arbeidsplassen du søker deg til.

– For å ta et eksempel fra byggeplass, hvor mange ingeniører jobber, handler det ofte om god kommunikasjon på tvers av kulturer og språk. Da kan internasjonal erfaring og språkkompetanse være viktig for å unngå misforståelser, og være sikre på at alle er enige om hva vi skal gjøre videre, sier han.

Selv har Scheen jobbet 16 måneder i USA som direktør for en ny satsing i Manpower og opplevde at mange myter om arbeidslivet i USA ikke stemte helt med virkeligheten, og at en også kommuniserte på en annen måte der enn i Norge.

«Man kan ha jobbet og studert i utlandet uten å ha tilegnet seg noe relevant kompetanse for jobben man skal gjøre, og da hjelper det ikke.»

Christian Scheen

VERDSETTER INTERNASJONAL ERFARING, MEN IKKE FOR ENHVER PRIS: Christian Scheen, rekrutteringssjef i Skanska Norge. Foto: Christopher Griffiths

Lærested betyr lite

Rapporten viser også at arbeidsgivere landet over ikke er spesielt opptatte av hvilket lærested du kommer fra.

Betydningen av dette er trolig større i ansettelsesprosessen i mange andre land (som for eksempel USA og Storbritannia) enn den er i Norge.


Bør flere lese dette? Del saken!

Les også: