Jeg snakket med 44 personer om karriere og hvordan man lykkes. Dette har jeg lært.

Advarsel: Mye handler om selvrealisering.

Av Synnøve Sundby Fallmyr, redaktør


Da nettavisen Talent Media så dagens lys i august 2018, var (og er) tanken at vi skulle fortelle historier og formidle nyheter om og for arbeidstakere fra millenniumsgenerasjonen – altså vi som er født mellom begynnelsen av 1980-årene og midten av 1990-årene, i tillegg til de eldste i generasjon Z (født etter 1995).

Uavhengig av navn på generasjon; det er gjerne disse personene som er dagens studenter, nyutdannede, ferske i arbeidslivet, og de som begynner å finne seg til rette.

Selv er jeg en del av denne generasjonen. Mange av oss vet godt hva kvartlivskrisa er – av egen erfaring. Vi har fått fortalt at vi kan bli hva vi vil, samtidig som foreldrene våre forventer at vi tar faste, trygge jobber. Det er vanskelig å vite hva fremtiden bringer, og vi vet at ting endrer seg raskt.

Skal man velge karrierevei ved å følge hjertet eller fornuften – eller begge deler? Lar de seg forene?

For å få en forståelse av hva som skal til for å lykkes med karrieren, hva enn det måtte bety, har vi publisert portretter av 44 av ledere og unge talenter, som vi kaller dem.

(I mangel på bedre begrep ble det «unge talenter». La meg påpeke at å være talentfull og ung kan være så mangt. Men begrepet «person mellom 18 og tretti-noe som har en inspirerende og lærerik historie å fortelle fra arbeidslivet» ble så langt.)

I tilfelle du ikke har lest alle disse portrettene, har jeg samlet alt jeg har lært fra utallige timene på tomannshånd i en oversiktlig liste til deg.

Jobb hardt og vær tålmodig.

Lite kommer gratis. Ja, noen ganger har du flaks, og noen er rett og slett født med et godt eller dårlig utgangspunkt. Men du når aldri toppen (det du selv definerer som målet) uten hardt arbeid. 

«Det er en hard prosess å jobbe frem suksess», sa Trine Fjellberg Falnes til meg da vi i fjor snakket om hennes vei til lederstolen. «Det handler om å ta den telefonen og banke på den døra», sa hun.

For Suleman Idris (28) kom ingenting av seg selv, og hardt arbeid er det som har gjort at han nå kan kalle seg salgsleder. Ikke glem at hardt arbeid ofte har en sterk motivasjon bak som fungerer som en drivkraft.

 

RIKTIG, MEN LITE POPULÆRT VALG: – Nå sier vennene mine at de ikke kan se for seg meg som tømrer. Jeg følte jo på det tidspunktet at jeg valgte riktig, selv om pappa var skuffet, forteller Suleman. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Ta vare på deg selv.

Å jobbe hardt er én ting, men det er vel så viktig å kjenne dine egne grenser, å vite når du skal si nei og ta pause.

Mange med store ambisjoner for sin karriere har en tendens til å jobbe over evne – og i det lange løp er det lite bærekraftig. Legg inn avslapping i kalenderen din – ikke la det komme tilfeldig. Du må lære å håndtere den tiden du har til rådighet med din energi – til det beste for deg selv og for de som trenger deg.

Da Tonje Vonstad var 25, fikk hun ikke jobben hun ville ha, så hun skapte den selv – sitt eget mediebyrå i Mo i Rana i Nordland. Men hun jobbet over evne, ble deprimert og utbrent, og tok seg ikke tid til samboer eller datter. 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe: «Jeg hadde faktisk godt av den sykemeldingen. Jeg klarte å hente meg inn og fikk endelig tid til hus, samboer og ikke minst datter!» Fortalte Tonje meg.

Det samme sier aktivisten og grunnleggeren av den veldedige organisasjonen World Saving Hustle, Martin Skadal (23): «Ta vare på deg selv og sørg for din egen utvikling.»

 

SELVBEVISSTHET: Rett før jul lagde Martin en oversikt over hva som er bra for ham, hva han er likegyldig til, og hva som ikke er bra. Når man er bevisst dette, kan man ta bedre valg, mener han. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Lær av dine feil og sett pris på motgang

De vi har snakket med lærer av sine feil, nettopp fordi de gjør dem: De tør å kaste seg ut i situasjoner de ikke behersker til fingerspissene. Det er slik man lærer og utvikler seg, både som fagperson og menneske.

Det handler om å gå utenfor komfortsonen, som du sikkert har hørt hundre ganger.

«Ikke vær redd for å gjøre feil. Det er nedturene man lærer mest av», sa Medier24s kommersielle leder, Julie Hansson Tangen (27) i september i fjor.

Du må nemlig ikke tro at de som «har klart det», har hatt en dans på roser. Nesten alle de jeg har snakket med, har vært gjennom en del tøffe tak i sitt liv, spesielt på privaten. De samme menneskene har også klart å finne motivasjon i motgangen, og snudd på flisa: de omgjør den negative energien til positiv.

Samuel Massie (26) formulerte det fint:

– Jeg har hatt mange tøffe tak i mitt liv som de fleste andre. Men man må gjennom en del dritt for å nå målene sine. Selv om jeg er i en negativ situasjon, må jeg vri denne til noe positiv. Lær av det, bli litt klokere, og gå videre.

 

MOTSTANDSDYKTIG: Samuel Massies historie er noe utenom det vanlige. Du kan lese portrettet om ham her på Talent Media. Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Gå utenfor komfortsonen

Er det ett råd jeg har hørt fra samtlige, er det dette.

Gjør ting du synes er litt skumle, ubehagelige, utfordrende. Dette er selvfølgelig helt personavhengig, og det som oppleves som utfordrende for noen, kan være lett som en lek for andre.

Det er ikke det som er viktig. Det viktigste er at man utfordrer seg selv, går utenfor de trygge rammene man har satt seg – for etterhvert vil det som var utenfor rammene være innenfor. Du har utvidet horisonten din.

Vær hyggelig og respektfull

Det handler naturligvis om nettverk, om kontakter. For mange har riktig bekjentskap vært viktig, om ikke avgjørende, for å få en fot innenfor bransjen de ønsket.

Det gjelder meg, det gjelder Ingeborg Bjørnevik som ble headhuntet til å være rådgiver i First House, det gjelder lederen av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Du vet aldri hvem som anbefaler deg videre.

Du skal selvfølgelig ikke behandle folk rundt deg med respekt fordi du kanskje en dag får et jobbtilbud på grunn av det, men fordi det er slik man burde oppføre seg i livet generelt – mener jeg. Sikker du også.

Si ja og rekk opp hånda

«Ah, skal ingen rekke opp hånda, jaja, jeg får gjøre det da», tenkte Anja Bakken Riise da noen av de frivillige medlemmene i studentorganisasjonen SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) måtte stille til debatt.

Hun rakk opp hånda, og som følge av dét, mange «ja, jeg kan gjøre det» og flere hender i været, er hun nå leder av Framtiden i våre hender.

Det var naturligvis ikke så enkelt – man rekker ikke opp hånda, og vipps har du en jobb i fanget, det handler om å være villig til å (igjen) gå utenfor den komfortsonen, si ja til ting som krever litt av deg. Da blir du etterhvert den folk går til for å få gjennomført ting.

«Ah, det hørtes slitsomt ut», tenker du kanskje, «skal alle komme til meg hele tiden». Ikke stress – du får jo tilgang på mange flere muligheter enn du ellers ville gjort. Du velger selv hva du ønsker å gjøre og ikke gjøre, og hvis du sier ja, blir du som regel litt klokere, litt mer erfaren, og litt tryggere på deg selv.

Så må du ikke glemme rådet lenger opp: nemlig å ta vare på deg selv.

 

FRAMTIDEN I ANJAS HENDER: Anja forteller om hvordan det er å være leder for Norges største miljøorganisasjon, og hvordan hun i det hele tatt fikk denne jobben. Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Ta ansvar for din egen situasjon.

Å legge skylden over på andre har som regel ingenting for seg. Kan du gjøre noe med det selv? Hvis ja – gjør det, hvis nei, gå videre. Ikke grav deg selv ned i hva andre har gjort eller ikke gjort.

Det vil alltids finnes unnskyldninger som passer deg – uansett hva det måtte være. Kanskje du vil begynne å trene. Kanskje du vil si opp jobben. Kanskje du vil begynne å studere. Kanskje du vil reise.

Relatert til jobb eller ikke, så handler det om å ta ansvar for seg selv og være den som gjennomfører det du selv ønsker. Ikke forvent at andre skal gjøre det for deg eller legge til rette.

Ida Helene Andersen (24) kunne brukt mange unnskyldninger for at hun ikke nådde drømmen om å jobbe på Stortinget.

Hun følte at hun ikke hadde noe på universitetet å gjøre, hun som kom fra en familie hvor ingen hadde høyere utdanning, og hun hadde ingen som kunne fortelle henne hvordan det var å være student, eller hva som ventet henne etterpå.

Hvordan skulle hun oppnå drømmen om å jobbe på Stortinget da?

 

PÅ TINGET: Ida Helene Andersen, rådgiver i seksjon for presse og samfunnskontakt ved kommunikasjonsavdelingen på Stortinget. Foto: Peder Mydske/Stortinget

Ikke tro at du skal komme deg frem alene her i livet.

Hei på og støtt de rundt deg. Vær en som får andre opp og frem, da vil andre få deg opp og frem. Om du er student, jobbsøker eller kollega; ikke sitt der og vær misunnelig på det de rundt deg får til.

Det er i alle fall ordene til Håkon Bygland som gikk rett i jobb i PwC etter studiene. Han er opptatt av at man må være hverandres støttespiller, for arbeidsmarkedet kan være tøft, og det er bedre å være positiv enn fiendtlig innstilt til de rundt deg.

Misunnelse tar deg ingen steder. Eller – det er en sterk drivkraft, så det kan være nettopp den som gjør at du tar grep i ditt eget liv – men da må du ta avgjørelsen selv.

Sett deg mål.

Det gjelder ikke nødvendigvis karriere, men livet forøvrig. Det er i alle fall ett av rådene til Tone-Marie Wahlstrøm, leder av innovasjonshuben i Evry.

«Finn ut hva og hvor du vil», sier hun. Og deretter er det opp til deg selv å ta de grep og gjøre den jobben som trengs for å komme deg dit.

Eller som Christian Sanni (25) sa: «Har du en drøm? Gjør den om til et mål og lag en plan for hvordan du skal oppnå dette målet. Ellers vil det bare forbli en drøm.»

 

BRAKTE CHRIS MEDINA TIL NORGE OG VG-LISTA: Christian Sanni, grunnlegger av og daglig leder i Excite Agency. Foto: Anneli Charlott Ellingsen

Ambisiøse og pompøse greier

Her er det mange ambisiøse råd – og det er bare et utvalg av de jeg har fått servert. Ja, det er hardt arbeid, ja, du må utenfor din behagelige sone, ja, det han godt hende at du ikke lykkes selv om du gjør alt dette.

Hva er å lykkes?

Må man på død og liv bli noe?

Alle disse rådene over handler om hvordan man skal få drømmejobben, lykkes i sin karriere.

Herregud, så pompøst. Er «drømmejobben» oppskrytt? Handler det egentlig om å finne en bransje, et yrke, en jobb man trives i, utvikles i, har gode kolleger, ler i?

Kanskje må du gjennom mange jobber før du når den jobben.

Dessuten tror jeg det er viktig (pass opp, her kommer en heftig klisjé) å ikke kun ha øynene på målet, men å nyte selve reisen. Ikke ta «mellomjobbene» for gitt – i ettertid vil du se hvor mye de ga deg.

Generasjon selvrealisering

Det handler også om å kjenne seg selv, vite hva man er god til, vite man kan bidra med, vite hva man trives med, vite hva man vil bli bedre til.

Mye her handler om selvrealisering som du kanskje har skjønt, og er det en ting vi i milenniumsgenerasjonen prøver på, kanskje tidligere enn generasjoner før oss, så er det å finne oss sjæl. Gjennom jobb og hobbyer skal vi bli den beste versjonen av oss selv.

Er vi for pretensiøse, spør jeg Bjørnar Morønning (24) som sa nei takk til trygg jobbfremtid for å bli frilansfotograf.

Nei, sier han, og legger til: Hva er galt med selvrealisering?

«Samfunnet trenger jo folk som gjør en god jobb, og det er når man liker å gjøre noe at man blir god. Jeg tror ikke samfunnet går under hvis folk følger drømmene sine. […] Det var antakeligvis ikke enklere før. Da var det nok enda større forventninger til hva du skulle bli, og at du skulle ha samme jobben hele livet. Da ble man låst til valget foreldrene gjerne hadde tatt for deg, og jeg kan ikke se for meg at det var bedre da, hverken for folks mentale helse eller samfunnet», sa Morønning.

 

FRI FREMTID: Bjørnar Morønning (24) er snart ferdig som fotostudent ved Bilder Nordic og ser frem til en tilværelse som frilansfotograf. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Gi mer faen

Det bor en gründer, en kunstner, en idrettsutøver i mange av oss, men vi velger «trygge» jobber istedenfor å satse på «drømmen». Da må man spørre seg: hva er drømmen? Vet vi egentlig hva den innebærer?

Selv skulle jeg bli danser, men jeg lyttet til foreldrene mine som sa at det ikke var en trygg vei å gå. Lurt? Det ble i alle fall slik. Jeg havnet i limbo en stund, altså i en slags mellomtilstand – jeg gikk hverken til trygg jobb eller til usikker dansefremtid. Det gikk jo relativt bra til slutt – enn så lenge.

Heldigvis kommer det forfriskende innspill fra sånne som Christoffer Lindblom (28), som sier at det lureste han gjorde var å ikke gå rett til skolebenken, men å heller «prøve livet» litt først, eller som han selv sa:

«Gi faen i press og prøv alt mulig rart!»

Den signerer jeg under på, og det vet jeg Louise Fuchs gjør også.

Til syvende og siste handler det, tror jeg, om å trives i sitt eget skinn og være en positiv brikke i andres liv. Så må man innse hva man har her og nå, ikke ta ting for gitt, men sette pris på det man har, og ta egne grep hvis man ønsker forandring.

Les også: 

Må man på død og liv bli noe?


Les ett eller flere av de 44 portrettene – eller andre artikler om karriere, selvrealisering, motgang, arbeidsliv og mye mer her på Talent Media.

Tips oss gjerne! Send en en e-post til [email protected] eller send en melding på Facebook.

Bør flere lese dette? Del saken! 👇