– Jeg var desperat etter å finne ut av hva jeg skulle bli. Andre fikk flotte jobber mens jeg lå i fosterstilling som et forvokst barn.

For Malin Nesvoll Vangnes (30) ble løsningen på angstanfallene å lage sin egen jobb – som endte i et møte med veggen.

– Jeg ble utbrent som 23-åring. Jeg hadde jo holdt på siden jeg var åtte, ikke sant, som superflink og pliktoppfyllende ja-pike.

Malin Nesvoll Vangsnes (30) ble kjent for mange da hun var med i NRK-serien «Jeg mot meg», som igjen ga medfart til hennes allerede etablerte YouTube-kanal MakeupMalin. 

Et raskt overslag viser at hun har over 160 000 følgere til sammen på YouTube, Instagram og Snapchat. Men YouTube-kanalen har vært død i et års tid på grunn av hennes mentale helse, selv om det å snakke om sine problemer foran kamera har fungert som terapi.

(PS: Vi har en hemmelighet! Men den kommer til slutt.)

I dag, 10. oktober 2019, arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Hva har det å gjøre med jobb, ambisjoner og karriere?

Ganske mye.



Kort om Malin

  • 30 år (født i 1989).
  • Fra Holmestrand i Vestfold, bor på Tøyen i Oslo med samboer.
  • Har siden 2015 levd som selvstendig næringsdrivende ved å lage innhold til YouTube, Snapchat, Instagram og andre kanaler under navnet «MakeupMalin.»
  • Var med i første sesong av NRK-serien «Jeg mot meg» i 2016 med psykolog Peder Kjøs.
  • Er nå fast ansatt i 50 % stilling i organisasjonen Mental Helse Ungdom som prosjektleder for YouTube-kanalen «Psykt Normalt» som kommer til våren.
  • Har studert Tekst og skribent på Westerdals i Oslo, som nå er en del av Høyskolen Kristiania.

Egen YouTube-kanal til mental helse

Det siste året har vært preget av sykemeldinger og «some-rehab’er», hvor hun har vært fullstendig avlogget fra sosiale medier i fem måneder.

I mellomtiden har hun fått sin første faste, ordentlige A4-jobb – etter seks år som frilanser.

– Gratulerer!

– Taakk! Det er veldig rart. Altså, hadde du spurt meg for bare et halvt år siden, hadde jeg sagt no way! Det skjer ikke. Denne jenta skal ikke ha fast jobb.

Hun skulle være kunstner hun, jobbe midt på natta hvis hun fikk en god idé, være fri. Det gikk jo så-som-så, kan man si.

Utad gikk det riktig så bra, hun tjente gode penger i sitt eget merkevarenavn «MakeupMalin», ble invitert hit og dit, fikk ditt og datt, høye seertall og følgere.

Men bak fasaden, hvis vi skal bruke den klisjeen, lå angsten, bekymringene, flink pike-syndromet, uendelige arbeidstimer og et selvskapt høyt forventningspress.

Nå skal hun bruke sin egen erfaring til å starte YouTube-kanalen «Psykt Normalt» for organisasjonen Mental Helse Ungdom.

– Jeg synes det var litt rart at de ikke var på den kanalen som unge bruker mest.

KREATIVT KAOS: Den har vært brakk et års tid på grunn av sykemeldinger og some-rehab. Her deler hun alt fra sminketips til psykovlogg om å slutte på antidepressiva. Skjermbilde: MakeupMalin/YouTube

Studerte til sykepleier; – Hva er det jeg holder på med?

Hva tenker du om at man «må» bestemme seg for hva man skal bli som 18-19-åring?

– Der og da føles det som verdens viktigste valg, og man blir så stressa for å velge feil.

Derfor burde man egentlig gjøre noe helt annet etter videregående, mener hun. Selv jobbet hun og reiste jorden rundt, hadde det kjempegøy, og så sine egne problemer i et annet perspektiv.

For å tjene penger til reisen fikk hun jobb i helsevesenet, og etter jordomreisen bestemte hun seg for å bli sykepleier og jordmor – til tross for at hennes venninner alltid hadde sett for seg at hun skulle jobbe i mediebransjen og bli kjendis. 

Hun begynte på sykepleierstudiet i Oslo, men hjemme i Holmestrand satt en kjæreste som absolutt ikke skulle bo i hovedstaden eller se henne flytte. Malin gadd ikke pendle over 140 kilometer hver forelesningsdag og byttet til en skole i Drammen.

– Da begynte jeg å stresse. Et par år hadde allerede rutsja forbi siden videregående, og de rundt meg var snart ferdige på sine studier. Oi, oi, oi, hva gjør jeg nå, tenkte jeg.

Dessuten savnet hun å være kreativ.

– Jeg kunne jo ikke bli en kreativ sykepleier, det tror jeg er veldig farlig…

Så én dag skjedde det bare.

– Jeg satt i forelesning da det plutselig sa pling. «Herregud, se på meg. Sykepleierstudent! Jeg skulle jo jobbe i mediebransjen og bo i Oslo! Hva er det jeg holder på med», tenkte jeg, pakka sammen tingene mine, sa «nå slutter jeg!», gikk ut og kom aldri tilbake.

«Jeg kunne jo ikke bli en kreativ sykepleier, det tror jeg er veldig farlig…»

Derfra gikk det slag i slag. Hun slo opp med typen, sluttet på studiet, flyttet til Oslo, møtte folk som fortalte henne om den kreative skolen Westerdals, tenkte «i all verden, hvorfor har jeg ikke hørt om denne før,» kom inn på studiet, men så…

– Da jeg kom gjennom det trange nåløyet, ble jeg kjemperedd.

Bedragersyndromet* hun hadde opparbeidet seg i mange år fikk spillerom, og angsten begynte å vokse i det skjulte.

– Å nei, nå har jeg klart å lure meg inn her, tenkte jeg. Jaja, jeg får bare fake it ’til I make it, men de kommer til å avsløre meg.


*Bedragersyndromet, på engelsk “impostor syndrome”, er å føle seg som en bedrager uten å være det. Du tror du lurer alle rundt deg til å tro at du er dyktigere enn du er, og lever i frykt for å bli oppdaget eller eksponert. 

Kilde: Katarsisuib.no, et psykologisk tidsskrift ved Univeristetet i Bergen.

DET GRENSELØSE: – Det virker som mange unge lider under den enorme valgfriheten. Man får høre at man kan bli hva man vil, jobbe på tvers av landegrenser, når som helst, med hva som helst – nå er det ingen rammer eller grenser lenger. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Et møte med den berømte veggen

Ett år ble til to som ble til tre, og på slutten skulle de levere en stor skriveoppgave. Men Malin fikk det ikke til – hun er bedre til å komme på originale ideer enn å skrive, og hun måtte be om utsettelse.

– Men da sa veilederen min nei, det trenger du ikke, du er jo så flink.

Da fikk hun sitt første angstanfall. Hun gråt og gråt, kastet opp, var redd alle rundt seg, skjønte ikke hva som skjedde. 

– Hadde jeg visst mer om psykisk lidelse, hadde jeg nok lest faresignalene tidligere. Kroppen hadde jo sagt ifra i mange måneder.

– Tror du angstanfallet var en reaksjon på utbrenthet? 

– Ja. Jeg hadde gått på den berømte veggen som 23-åring. Jeg hadde jo holdt på siden jeg var åtte, ikke sant, som superflink og pliktoppfyllende ja-pike, sier hun og holder opp hånda med en tatovering som sier «NEI».

– Jeg måtte lære meg grensesetting.


Verdensdagen for psykisk helse

  • En årlig markering verden over for å spre bevissthet og kunnskap om mental helse.
  • Opprinnelig arrangert av organisasjonen World Federation For Mental Health i 1992.
  • Mental Helse har siden 2002 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet.
  • Målet for markeringen er å gjøre det like lett å snakke om vår psykiske helse som vår fysiske.
  • Årets kampanje handler om hvordan vi bruker tiden vår.
  • Les mer på verdensdagen.no.
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE: Arrangeres 10. oktober 2019. Foto: Verdensdagen

– Jeg er redd jeg kommer til å ta livet mitt hvis ingen hjelper meg

Etter studiene fikk hun seg jobb i produksjonsselskapet Monster, men allerede første dag fikk hun angstanfall igjen.

– Nesten ingen kan se det, men det føles som du mister deg selv totalt. Jeg kunne sitti her nå med et anfall og du hadde ikke ant noen ting.

Hun holdt seg i bordplata for ikke å besvime eller det som verre var, og dagen etter sykemeldte hun seg. Etter én dag på jobb.

– Jeg var så flau! Og lei meg!

Heldigvis var de forståelsesfulle, sendte blomster, og sa at dette hadde de vært borti før. Men for Malin var det klar beskjed om at hun ikke kom til å fungere i fast jobb, og dermed var MakeupMalin født.

– Jeg måtte ha min egen arbeidsplass hvor jeg var sjefen og ikke trengte å ringe inn syk til noen.

Kanalen vokste seg større og større, og hun likte det kjempegodt, men hun var ikke forberedt på suksessen.

– Folk skal tjene penger på deg, drar deg i alle retninger, og du står helt alene mot store bedrifter. Jeg var jo et produksjonsselskap med ett menneske.

Det var fire spennende år og løsningen om å være selvstendig næringsdrivende fungerte på mange måter – men det begynte å balle på seg.

På toppen av det hele kom en skikkelig skattesmell som utløste panikkanfall hun ikke hadde hatt på mange år. I november 2018 endte hun på psykiatrisk legevakt og måtte sykemelde seg på nytt. 

– Jeg er redd jeg kommer til å ta livet mitt nå hvis ingen hjelper meg, sa jeg.

BAM! Ut av «some-rehaben». Fem måneder uten sosiale medier. Hun slettet alt innhold på Instagram og startet på nytt i august i år. Foto: skjermbilde @malin.nesvoll/Instagram

Generalisert angstlidelse

– I perioder lå jeg i fosterstilling og lurte på hvor det ble av tjueårene mine.

Hun skulle fylle tretti sommeren 2019, og ante ikke hva hun skulle gjøre med livet sitt.

– Jeg var så desperat etter å finne ut av hva jeg skulle gjøre at jeg begynte å lese om gartnerstudier. Alle de andre hadde kjøpt seg leilighet, fått fast og flott jobb, og her lå jeg i fosterstilling som et forvokst barn.

Samtidig som alle disse eksistensielle spørsmålene flagret rundt i topplokket, gikk et nytt lys opp for henne: hun kunne ikke leve slik hun hadde gjort de siste seks årene. Foreldrene hadde hatt rett hele tiden; noen rammer måtte hun ha.

– Herregud, så glade de ble!

Ei venninne tipset om Mental Helse Ungdom, hvor det – kanskje ikke så overraskende – var lav terskel for mentale utfordringer.

Organisasjonen kjente allerede til Malin da hun kontaktet dem, og de var interesserte i å høre hennes ideer. Hun foreslo en YouTube-kanal, og en lang og tung søknad om støtte ble sendt, men den mentale helsa til Malin svingte. En dag det var ganske dritt, ble hun bedt på pølsefredag på kontoret.

– Jeg satt og musespiste på en pølse og var engstelig, kvalm og skvetten. Plutselig sa de «Malin, det er noen her til deg», og så kom de inn med en enorm gavesjekk med midlene til prosjektet!

Hun smilte, virket glad, holdt til og med en tale om hvor viktig dette var. Men egentlig var hun pissredd, tenkte nei, nei, nei, nå blir jeg avslørt, dro hjem og knakk sammen i gråt.

Det viste seg at hun har diagnosen generalisert angstlidelse, som er vanlig blant de som bekymrer seg mye.

Nok en gang byttet hun psykolog, og da september 2019 kom, klarte hun endelig å tenke at hey – dette kan jeg faktisk klare.

– Nå har jeg hatt jobben i en måneds tid, og det går kjempebra! Jeg trodde livet var over da jeg fikk meg fast jobb, men rammene har faktisk sørget for at jeg har mer overskudd til å bedrive egne kreative prosjekter.

FRA MAKEUPMALIN TIL FAST ANSATT I MENTAL HELSE UNGDOM: – Vi må jo være ærlige og si at samfunnet trenger flere lærere og sykepleiere enn influencere, sier Malin om det å leve av sitt eget navn. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Hva skal du bli når du blir stor, Malin?

Det paradoksale er at mens «alle» trodde Malin levde et liv i sus og dus som kjendis og hadde virkelig blitt noe, lå hun selv i fosterstilling og lurte på hva hun holdt på med.

– Er det ikke slik at man tror alle andre gjør det så himla bra, når du selv også egentlig er en av dem?

– Jo! Man må ikke sammenligne seg selv med andre, som er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent mye på det når jeg har dårlige perioder og livet mitt er på pause. Da kikker jeg ut sosiale medier-vinduet og ser hun som fikk den jobben, han som reiser på turné, wow, wow, wow – og her ligger jeg i fosterstilling og gjør ingenting. Det er en forferdelig følelse.

Det lille universet av bloggere og andre som lever på sitt eget navn, er hun ferdig med.

– Jeg gidder ikke lenger få betalt for å holde opp en såpe. Det ble jo sånn til slutt. Men igjen, hadde du spurt meg for litt siden, ville jeg aldri gått fra det, jeg tjente jo dritbra. Men nå vil jeg heller tjene mindre og ha det bra enn å være steinrik og ha det jævlig.

Derfor synes hun det er kjipt at så mange unge vil bli YouTubere for å få oppmerksomhet, masse penger og gratis ting – uten å nødvendigvis ha noe viktig å si.

– Det er ikke så fett som det ser ut som.

– Jeg har et siste spørsmål. Hva skal du bli når du blir stor?

– Åå! Haha! Jeg vet ikke! Altså, nå har jeg jo dette prosjektet i to år, og så får vi se. Men nå tror jeg endelig på at det finnes behov for meg der ute, og at det ordner seg. Det sier mamma. Alt ordner seg.

PS: Hemmeligheten er at MakeupMalin snart er i gang igjen!


Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇

Må man på død og liv bli noe?