– «Kos dere på NAV», sa de til oss som studerte statsvitenskap

For rådgiver Helle Hamnevoll (29) endte det godt, men hun har stor forståelse for at det er vanskelig for mange nyutdannede å komme inn på arbeidsmarkedet.

Er nyutdannede forberedte på arbeidslivet, spør vi. 12. februar ble Studiebarometeret presentert, og det kommer frem at hele 40 % av studentene synes det er for dårlig samarbeid mellom studiestedet og arbeidslivet. I januar kom FINNs jobbindeks, og den forteller det samme – utdanningsministeren er enig


Arbeidsgiver helst vil at sin nye arbeidstaker skal ha tre til fem års arbeidserfaring.

Det betyr at hvis du skal konkurrere i arbeidsmarkedet, har du et problem hvis du er nyutdannet.

Men hvordan skal man da komme seg inn på arbeidsmarkedet som nyutdannet – når man ikke har denne erfaringen?

– Det kreves tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, mener jobbanalytiker og markedsdirektør i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Tok master fordi hun ikke visste hva hun skulle med bacheloren i statsvitenskap

Talent Media har snakket med ei som ikke visste hva hun skal bruke bacheloren sin til.

Helle Hamnevoll var tidlig interessert i samfunnsspørsmål. Etter videregående tok hun bachelor i statsvitenskap ved NTNU, men fordi hun ikke visste hva hun skulle bruke den til, og trivdes som student, tok hun master i samfunnssikkerhet og beredskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Jeg visste at samfunnsvitenskap var det fagfeltet jeg var mest interessert i, men ikke hva jeg kunne bruke det til, sier Hamnevoll til Talent Media.

– Tok du mastergrad fordi du hadde et mål med den, eller fordi du ikke visste hva du skulle med bacheloren? 

– Sistnevnte! Jeg tenkte også at jeg skal være mange år i arbeidslivet, og jeg trives som student, så hvorfor ikke være det noen år til? Dessuten så jeg at mange stillingsutlysninger krevde master.

Et klassisk eksempel

– Dette er et klassisk eksempel, og utfordringen er at mange må ha master for å få seg jobb, sier instituttleder for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Toril Aalberg.

– Vi kunne byttet ut statsvitenskap med sosiologi, psykologi, geografi og så videre. Den treårige bacheloren kan oppleves som generell, men det er nettopp det som er meningen: universitetet er ikke en yrkesfagskole. Disiplinfagene skal gi kandidatene generell kompetanse som kan brukes på flere områder – man får ikke en yrkesbetegnelse, men en analytisk evne som er viktig for samfunnet og arbeidslivet som sådan. Det må også understrekes at studentene våre får jobb, men da som regel etter master.

Aalberg synes det er leit at studentene opplever at de ikke klarer å se kompetansen de sitter på.

– Vi kan nok bli enda flinkere til å tydeliggjøre dette. Samtidig opplever vi at mange studenter ikke benytter seg av de tilbudene som finnes, som for eksempel karriereveiledning, sier hun.

 

INSTITUTTLEDER VED NTNU: Toril Aalberg. Foto: Nils Heldal/NTNU

«Kos deg på NAV»

Helle forteller at andre studenter på NTNU gjorde narr av studievalgene hun og hennes medstudenter hadde tatt.

– «Kos dere på NAV», hørte vi ofte fra andre studenter, og vi forberedte oss på verste scenario. Helt ærlig, jeg hadde ikke store forhåpninger, men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Uten trainee-stilling hadde det nok vært mye vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Hamnevoll.

Etter masteren på UiT, fikk hun nemlig trainee-stilling på North Norway European Office i Brüssel, Belgia.

– Dette var en fin måte å komme seg inn i arbeidslivet på, og her fikk jeg konkret opplæring i mye jeg ikke hadde lært på studiet.

Men etter Brüssel stod hun på bar bakke, og var jobbsøker i et par måneder før det heldigvis løste seg:

Hun hadde fått tips om et vikariat som rådgiver på internasjonalt kontor i Bodø på Nord Universitet, som hun søkte på, og fikk.

– Som jobbsøker ser det mørkt ut

– Jeg gikk vel arbeidsledig 3-4 måneder etter trainee-stillingen. Det er ikke så lenge sammenlignet med mange andre, men det ser jo veldig mørkt ut når man er i den perioden. Mange stillinger krevde konkret arbeidserfaring, noe jeg følte jeg ikke hadde. Det var også begrenset hvilke stillinger som var relevante. Men jeg tenkte at jeg kan ikke være kresen så tidlig i arbeidslivet, sier Hamnevoll.

– Synes du at du var godt nok informert om jobbmuligheter etter endt master fra UiT?

– Ja, jeg vet at UiT har gjort et arbeid når det gjelder å få folk i jobb etter studiene. Det var også en av grunnene til at jeg tok masteren, for jeg kunne lese hva tidligere studenter jobber med idag.

«Det var mange stillinger som krevde konkret arbeidserfaring, noe jeg følte jeg ikke hadde.»

Helle Hamnevoll (29), rådgiver

Helle tror at de fleste samfunnsvitere ønsker seg mer praksis i utdanningen sin, og at det må gå alle veier; skolene og studentene må gjøre sitt, men næringslivet og arbeidsgivere i det offentlige må også se etter ny type kompetanse.

– Jeg skulle i alle fall ønske at jeg hadde mer praktisk kunnskap tidligere, og visste hva slags verktøy jeg kom til å få bruk for. Jeg skulle kanskje undersøkt mer selv, vært på ballen, snakket med personer som hadde jobber jeg kunne tenkt meg, men skal jeg være helt ærlig, var jeg ganske lat som 21-åring, ler hun.

Må selv ta ansvar

Instituttleder Aalberg mener mye av ansvaret ligger hos studentene:

– Når man går fra videregående til universitetet, får man en stor frihet som igjen gir mye ansvar til den enkelte student. Spørsmålet er vel når de skal bli voksne og ta ansvar for seg selv og sin egen fremtid? Vi skal selvsagt sørge for at de får den kompetansen samfunnet og arbeidslivet trenger, gi råd og tips til veien videre, men samtidig hviler også mye av ansvaret på studentene. Vi har for eksempel et valgfritt emne på bachelornivå som heter Sosiologer i praksis, som svært få velger fordi de ikke vil gå flipp av de mer teoretiske og temaspesifikke tilbudene våre . Som sagt – vi kan nok bli tydeligere i formidlingen av muligheter og hvilke tilbud som finnes, men det er avgjørende av studentene selv tar ansvar, sier hun og legger til:

– Ellers mener jeg at det er veldig viktig å understreke at dette NAV-sitatet er typisk «erting»  som ikke har rot i virkeligheten, primært fra de som tar profesjonsstudier eller studerer til å bli sivilingeniør – som i seg selv er en 5 årig utdanning.

«Vi skal selvsagt sørge for at de får den kompetansen samfunnet og arbeidslivet trenger, gi råd og tips til veien videre, men samtidig hviler også mye av ansvaret på studentene.»

Toril Aalberg, instituttleder

Arbeidsgivere: ta inn nyutdannede selv om de har lite erfaring

Etter at Helle fikk jobben som rådgiver ved Nord Universitet, hadde hun både arbeidserfaring og kompetanse nok til å få jobben hos Fylkesmannen i Nordland hvor hun jobbet med samfunnssikkerhet, som igjen var bakgrunnen for jobben på Svalbard.

– Det er viktig at arbeidsgivere tar inn studenter selv om de har lite arbeidserfaring. Fordelen er jo at de lett kan formes etter bedriftens ønske. Dette er spesielt viktig i humaniora og samfunnsvitenskap, hvor det er vanskelig for mange studenter å komme inn på arbeidsmarkedet. Jeg oppfatter ofte akademia som en isolert verden, og det kunne med fordel vært bedre kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

Helle Hamnevoll avslutter med sine råd til andre statsvitere og humaniorastudenter:

– Skaff deg praktikantstillinger. Vær forberedt på at dine første jobber ikke virker så relevante, men du jobber deg oppover. Vær tålmodig, men målrettet, oppfordrer Hamnevoll.

Aktuell problemstilling

Overgangen fra videregående til høyere utdanning er heller ikke uproblematisk, og var blant annet på Dagsrevyen onsdag 13. februar. Samme dag omtalte Khrono at statsminister Erna Solberg fikk innspill i den kommende stortingsmeldingen om samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv, hvor det blant annet ble foreslått mer praksis i utdanningene.

Du kan også lese disse sakene fra Talent Media:

Synes du flere bør lese dette? Del saken! 🙂