STOR ETTERSPØRSEL: Lars Erik måtte selv finne 20 pianoer å stemme da han var i praksis. Det tok ham en halv dag å finne kundene. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Lars Erik (29) skal leve av å stemme pianoer

Norges første kull med pianostemmere er uteksaminerte fra Musikkhøgskolen, og etterspørselen etter kompetansen deres er stor. Men bransjen trues av to ting: amatører og elektrisitet.


– Hadde du spurt meg for fem år siden, hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli pianostemmer. Aldri i verden! Det var jo bare noe blinde og gamle folk gjorde. Eller, det er jo det, det er derfor det er så få igjen.

Pianist Lars Erik Tangen er én av fem fra første kull som ble uteksaminert tirsdag 28. mai i år fra Norges Musikkhøgskole som profesjonell pianostemmer.

Han er sjelden vare. I Norge finnes det noen-og-femti autoriserte pianostemmere*, og ingen av dem bor fast nord for Trondheim. Eller jo, én. Men han går visstnok snart av med pensjon.

Dessuten er snittalderen lik pensjonistalder.

I mange år så det mørkt ut for bransjens fremtid: den siste skolen som utdannet pianostemmere var Rud videregående i Bærum, men den ble lagt ned i 2010 (før det var det pianofabrikkene som stod for læren). Det var ingen utdanningsmuligheter som pianostemmer i Norge fra 2010 til 2017.

Men så, etter press fra Norges Pianostemmer og Teknikerforening, fikk de opprettet en linje på Norges Musikkhøgskole (NMH), et helt eget utdanningsløp for pianostemmere.

Rundt 50 håpefulle søkte, og fem studenter fikk plass på det lille studiet som så dagens lys høsten 2017.

Nå kan Lars Erik kalle seg pianostemmer.

– Det er jo litt nerdete, ler han.

Men like fullt en viktig jobb – det vet alle som spiller piano. Det vil si; et akustisk et.

 

STEMMER PÅ EN PRIKK: Lars Erik demonstrerer hvordan man stemmer et piano. Med over seks tusen deler er det mye som skal (stemme)klaffe. Foto: Synnøve S. Fallmyr

En halv million pianoer – femti pianostemmere

Det er nemlig ikke bare-bare å finne frem stemmegaffelen og gå løs på oppgaven. Et instrument med over seks tusen deler krever mye kunnskap og innøvde fingre.

Det er omtrent en halv million pianoer og flygler i Norge, og med noen-og-femti pianostemmere, er det nok jobb til alle. Et piano bør nemlig stemmes minst én gang i året, og et konsertpiano bør stemmes før hver eneste konsert.

Pianostemmere jobber stort sett som selvstendig næringsdrivende, og reiser land og strand rundt for å stemme alle pianoer – og det må de, for de fleste bor i de store byene, men pianoene er overalt.

Men hva gjør at en (daværende) 27-åring finner ut at han skal bli pianostemmer?

Jo, helt riktig: jobbmulighetene. Det er jo litt morsomt, at en så spesifikk og liten bransje kan by på jobbmuligheter.

– Dessuten ønsket jeg en bedre forståelse av instrumentet jeg spiller. Mange kan spille piano, men de færreste vet hvordan det egentlig er satt sammen, sier Lars Erik Tangen.

Så var det, som så mye annet i livet, tilfeldigheter som spilte den største rollen.

– Jeg skjønte etterhvert at det var stor etterspørsel etter pianostemmere, og fikk høre at de skulle opprette en linje. Jeg ville også gjøre noe annet enn å «bare» være musiker og musikklærer. Det er jo et fåtall av de som utdanner seg innen musikk som ender med å jobbe med det på fulltid.

 

PIANIST: Lars Erik Tangen er nå uteksaminert fra Norges Musikkhøgskole, og kan kalle seg pianostemmer. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Tok en halv dag å finne alle kunder

Lars Erik viser oss rundt i rommet på Musikkhøgskolen i Oslo. Det er fylt med pianoer og flygler som er dekt med noe som minner om sagspon (det er filtstøv fra hammeren som treffer strengen), driller, sager og hamrer: et musikalsk verksted, med andre ord.

Det ene flyglet er dekt av twist – det har nettopp vært opptaksprøve til det nye kullet på fire stykker som skal begynne til høsten.

– Alt i alt er jeg veldig fornøyd med studiet, selv om jeg har merket at vi var første kullet, og at det trengs justeringer, sier han.

At det var på tide med nye autoriserte pianostemmere, er det uansett ingen tvil om. Da de hadde praksis i studiet, måtte de finne 20 kunder på egen hånd. Så Lars Erik publiserte et innlegg på Facebook – og etter en halv dag hadde han dekt alle de tjue stemningene.

– Det var en helt vill respons! Alle trenger å få pianoet sitt stemt: alt fra profesjonelle musikere til de som bare spiller noen sanger på julaften, forklarer han.


Om Lars Erik Tangen (29)

  • Fra Telemark og Buskerud.
  • Er nå pianostemmer.
  • Er musiker. Har spilt saksofon, men spiller hovedsakelig piano.
  • Spiller sammen med kjæresten i den klassiske duoen Duocellopiano, og underholder i brylluper, på arrangementer, fester, og lignende.
  • Har en bachelor i utøvende rytmisk musikk fra UiA og PPU (praktisk pedagogisk utdanning) fra NMH, i tillegg til pianostemmer-utdanningen.

Mye alenetid

Noe av det Lars Erik synes er mest attraktivt med jobben, er mangfoldigheten man møter hver dag: kundene, instrumentene, stedene.

– Man får jo sånn sett en allsidig hverdag selv om mye av jobben kan virke veldig ensidig.

Med ensidig mener han…

– Man sitter jo mye alene med pianoet. Det er veldig hyggelig å reise rundt og møte de som eier pianoet, men siden det er mange timer alene med tangentene og strengene, er ikke dette noe jeg ønsker å gjøre på fulltid.

Derfor passer det perfekt at han også er musikkskolelærer og utøvende musiker.

Lars Erik spiller sammen med samoberen sin, Marie-Lill Bjærum Haugstad, og de kaller seg Duocellopiano. Rett og slett: to stykker som spiller cello og piano. De reiser rundt til arrangementer og brylluper, og spiller for forsamlingen.

I tillegg har Tangen undervist i piano på Oslo Kulturfabrikk, spilt piano siden han gikk tredjeåret på videregående, og saksofon i korpset.

Det var ingen selvfølge, for Lars Erik kommer på ingen måte fra en musikalsk familie, som han sier selv. Men han er nærmest avhengig av musikk, og alle mulige sjangere fyller ørene stort sett hele tiden.

Men han har ikke bare drevet med musikk. Lars Erik var butikkmedarbeider på Jula i mange år mens han studerte bachelor i musikk i Kristiansand, samtidig som han underviste på kulturfabrikken i Oslo, samtidig som han var klesmodell for Stormberg.

 

DUOCELLOPIANO: Lars Erik på piano og samboeren Marie-Lill Bjærum Haugstad på cello. Sammen spiller de på brylluper og andre arrangementer, og det er nettopp det de skal gjøre store deler av sommeren. Foto: Skjermbilde fra deres Instagram-konto

Satse alt på én ting – eller kombinere?

– Det at jeg jobbet som modell var også egentlig ganske tilfeldig… Jeg så at de trengte folk, så jeg søkte, og fikk jobben. Det var morsomt å gjøre noe helt annet!

Lars Erik har noen ganger tenkt at han burde satset fullt og helt på musikken hele tiden, og ikke sjonglere den med andre prosjekter. Men samtidig er han glad for at han har gjort litt forskjellige ting, og han tror det er en fordel i de fleste yrker, og i livet generelt.

Kanskje den tidligere butikkmedarbeideren og modellen finner på noe helt nytt en dag.

– Plutselig blir jeg bilmekaniker! Eller nei, det tror jeg nok ikke, men du skjønner. Det er så mye man kan gjøre og jeg har lyst til å prøve forskjellige ting, jeg trenger ikke å jobbe som musiker eller pianostemmer hele livet, selv om jeg elsker musikk.

Nå som studiet er bestått, venter en sommer med Duocellopiano-konserter og stemninger.

– Og etter sommeren, da?

– Ja, nå begynner det… Jeg må være flink til å følge opp de kundene jeg allerede har fått som student, for pianoet deres bør jo stemmes hvert år. Så må jeg jo bare være på og finne nye kunder. Men det skal nok gå fint, svarer han.

Så får vi se om pianostemmer Lars Erik Tangen ender opp som pianostemmer på fulltid eller ikke.

For akkurat dét er visst en viktig diskusjon blant de erfarne…

 

MODELL: Lars Erik har jobbet som modell for Stormberg. En morsom og annerledes erfaring, synes han. Foto: Stormberg/Jan Rune Eide

Stor etterspørsel, få studieplasser

Lars Erik er én av få som nå går ut i jobbmarkedet som pianostemmer med mulighet for mange oppdrag.

Men hvorfor tar høgskolen inn så få studenter hvis det er så stor etterspørsel?

– Det er hovedsakelig to grunner til det, begynner studieveileder ved NMH Bjørn Olav Bakke i andre enden av telefonrøret.

– For det første handler det om den fysiske plassen til instrumentene. Dessuten er vi usikre på om det er hensiktsmessig å dytte ut tjue stykker i arbeidslivet. Det er jo ikke behov for tusen pianostemmere, men kanskje 70-80 stykker. Hvis vi utdanner fire i året, holder vi sånn høvelig tritt med de som går av, forklarer Bakke.

Til høsten tar de inn fire studenter av 44 søkere.

STUDIEVEILEDER VED NMH: Bjørn Olav Bakke. Foto: NMH

– Hvordan ser jobbmarkedet ut for de ferske pianostemmerne?

– Hvis de vil, kan de jobbe døgnet rundt, svarer han raskt, og legger til:

– Så er det jo slik at to tredjedeler av pianostemmerne bor innenfor ring 3 i Oslo. Hvis man er villig til å flytte litt på seg, er det lite konkurranse. Dessuten, tenk bare på alle konsertene som arrangeres hver dag som trenger et nystemt piano, på alle kulturskolene, og så videre. Det er mange oppdrag å hente.

– Hvor mye tjener en pianostemmer? 

– Det avhenger jo veldig av hvor mye du jobber. Men jeg har en kollega som fakturer for omtrent en million i året. Så hvis du bare jobber halvparten så mye som ham, har du fortsatt en grei årslønn, er Bakkes svar.

Vi finner ut at en pianostemmer bør fakturere 18-1900 kroner per stemming for å ha en levedyktig årslønn, men at prisene ofte er helt nede i 13-1400 kroner på grunn av «amatørene» – altså de som driver med pianostemming på hobbybasis, og gjerne har et annet fulltidsyrke, som for eksempel lærer.

Men for å bli en skikkelig god pianostemmer må du ha jobbet med det i minst ti år, sies det. Og da er det enda godt at Bakke og hans linje på NMH kun slipper de beste ut på arbeidsmarkedet.

– Nei, vi kan ikke slippe folk ut som ikke holder mål. Vi godkjenner ikke for å være snill.

Det er livsviktig for bransjen, fordi…

Elektriske pianoer stemmes ikke

Vi ringer den over femti år gamle pianoforretningen Bergen Pianoforretning AS, og havner rett på tråden med daglig leder og pianostemmer Nils Henrik Jansen. En mann med trettifem år i bransjen, og med god peiling på hva Lars Erik er i ferd med å begi seg ut på.

Slik han ser det, har bransjen to hovedutfordringer: elektrisitet og amatører.

– De elektriske pianoene er billigere, ergo flere ønsker å kjøpe dem i stedet for et akustisk piano. Dessuten trenger man ikke å stemme et elektrisk piano, forklarer Jansen.

Så er det de som driver med pianostemming på hobbybasis som kan ta lavere pris for oppdrag. Det gjør det vanskeligere å overleve for de som ønsker å gjøre dette fulltid, og kundene vet ikke alltid forskjellen.

– Hvor mange akustiske pianoer selges i Norge idag, da? Overlever yrket kun på de pianoene som allerede finnes?

Det er som vi fryktet.

– Salget av akustiske pianoer har gått ned. For 10-15 år siden ble det importert ca. tusen pianoer i året til Norge. Samtidig ble det importert fire tusen elektriske, svarer bergenseren.

Han forteller at for fire-fem år siden ble det importert bare 300 pianoer til Norge. Hvis forholdet er likt som før, noe Jansen tror det er, ligger salget av elektriske pianoer et sted mellom 1500 og 4000.

Han  anslår at elektriske pianoer har tatt over halvparten av markedet. Det har gått utover økonomien til forretningene, siden de elektriske er betydelig billigere, som igjen har gått utover muligheten til å utdanne pianostemmere.

Derfor ble linjen på NMH opprettet, etter mye innsats fra Bjørn Olav Bakke. Uten ham hadde det ikke blitt noen pianostemmerlinje, det er Jansen sikker på.

– Selv om pianoet blir sjeldnere, vil det aldri dø helt ut. Det er forskjell i kvaliteten på et elektrisk piano og et akustisk et, og det vil det alltid være, sier han selvsikkert.

 

ENSOMT TIL TIDER: Jobben som pianostemmer går mye i å være alene med pianoet. Derfor ønsker Lars Erik å kombinere det med jobben som musiker og musikkskolelærer. Her er vi i musikkhøgskolens pianostemmer-rom. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Fortsatt et berg av pianoer som skal stemmes

– Men hvis salget av akustiske pianoer synker og elektriske øker, da er jo det en trussel mot pianostemmeryrket?

Telefonen er stille et lite øyeblikk.

– Jo, svarer Jansen stille.

– Det er jo det. Men de som uteksamineres fra NMH har mange oppdrag foran seg så lenge de blir dyktige i faget. Det finnes jo fortsatt berg av pianoer der ute som må stemmes. Dersom vi skal ha pianostemmere i fremtiden, må vi utdanne dem nå, nettopp fordi det tar så lang tid å bli god.

Akkurat. Dette er ikke et yrke man kan gå halvhjertet inn i, mener Jansen.

– Man må bli god hvis man skal overleve som pianostemmer, det er derfor det er så viktig at ikke hvem som helst slippes ut i arbeidsmarkedet. Jeg har stor tro på de som består NMH-eksamen. Hvis de også består foreningens opptaksprøve til å bli autorisert pianostemmer, jobber hardt og går helhjertet inn for yrket, kommer de til å klare seg, for det er fortsatt nok jobber å ta av, avslutter Jansen.

Siden musikkhøgskolen kun slipper ut de beste i arbeidsmarkedet, kommer det nok til å gå krute godt med pianostemmer Lars Erik Tangen. Han virker i alle fall ikke særlig bekymret.

Visste du at…

Navnet piano er en forkortelse for det italienske pianoforte eller fortepiano, et instrument hvor man kan spille både piano (svakt) og forte (sterkt).

Kilde: Det Norske Akademis Ordbok

 

HÅNDVERK: Slik ser det ut inne i pianoet – som består av over seks tusen deler. Den hvite, tykkeste delen er hammeren som treffer strengen. Den slites etter hvert, og må pusses – derfor blir det mye hvitt filtstøv inne i rommet. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Om NMH, utdanningen og pianostemming

  • Musikkhøgskolen har 600 studieplasser.
  • Regnes som landets beste studietilbud innen musikk.
  • Pianostemmer-utdanningen tar to år, og er et heltidsstudium med 120 poeng.
  • Første kull fra høgskolen uteksamineres våren 2019. De er fem stykker.
  • Programmet skal utdanne selvstendige pianostemmere som kan gå direkte ut i arbeidslivet etter endt utdannelse.
  • Yrket preges av eldre utøvere, og det er stort behov for yngre kvalifiserte pianostemmere.
  • Pianostemmere jobber som regel som selvstendig næringsdrivende, og fakturer for hvert oppdrag.

Kilde: Musikkhøgskolen og Norges Pianostemmer og Teknikerforening (NPTF).

*Om du regnes som autorisert pianostemmer eller ikke, er litt opp til deg og dine kolleger. Det er ingen beskyttet tittel, og det finnes ingen diplomer som beviser ditt nivå, annet enn vitnemålet fra høgskole eller videregående (Lars Erik er nå i første kull som får vitnemålet på bachelornivå). Foreningen har sine egne standarder, og for å bli en autorisert pianostemmer, kan du melde deg inn i foreningen, og bli anerkjent av dine kolleger.


Bør flere få med seg dette? Del saken! 👇

Kjenner du noen vi bør skrive om? Tips redaktør Synnøve [email protected].