– Man er ikke verdiløs bare fordi man er arbeidsledig

Ragnhild Ås Harbo (28) laget dokumentaren «Midlertidig fremtid» etter å ha vært arbeidsledig. Hun mener vi må tenke annerledes om å koble identitet så sterkt til jobben.

I åtte år var 28-åringen fra Sandnes midlertidig ansatt som journalist. Det vil si hele hennes yrkesaktive liv.

Da hun for første gang ble arbeidsledig (fordi kontrakten gikk ut) i 2017, gikk hun samtidig ut med sin Metoo-historie om seksuell trakassering som en av de første i Norge i oktober 2017.

Da denne artikkelen fra Aftenposten ble publisert i desember 2017, var hun «in between jobs», som hun få fint kalte det, men i praksis var hun arbeidsledig. Hun hadde ingen jobb å gå til. Samtidig som håpet hun på å ikke bli «hun derre #Metoo-dama».

Heldigvis fikk hun et nytt vikariat i P3 etter tre måneder.

Det var tre lange måneder med arbeidsledighet. Disse månedene ble grunnlaget da NRK Innafor spurte om hun kunne tenke seg å lage en dokumentar for dem.

– Hvorfor valgte du å lage denne dokumentaren?

– Innafor ville ha personlige historier denne sesongen, og jeg trodde at det var #Metoo de ville at jeg skulle lage. Men helt ærlig; det var arbeidsledigheten som var tøffest. Så jeg pitcha inn ideen om å lage en episode om arbeidsledighet blant unge, for jeg ville finne ut av hvorfor det var så vondt å være arbeidsledig som 27-åring. Nå skjemmes jeg nesten, for det var jo bare tre måneder, men der og da visste jeg jo ikke hvor lenge det kom til å vare, sier hun til Talent Media.

«Jeg trodde at det var #Metoo de ville at jeg skulle lage. Men helt ærlig; det var arbeidsledigheten som var tøffest.»

Ragnhild Ås Harbo

MIDLERTIDIG FREMTID: Ragnhilds egen episode i NRKs dokumentarserie Innafor. Foto: Jonas Ruud/NRK

Fra journalistikk til pr

Ideen hennes gikk gjennom, og hun fikk telefon med tilbud om å lage Innafor, samtidig som kontrakten hennes i P3 var på vei til å gå ut. Ragnhild sa selvfølgelig ja til et nytt prosjekt.

– Hvordan var det å lage dokumentar om deg selv? 

– Det var jo skremmende å bruke seg selv så mye som jeg gjorde, men det gikk heldigvis bra. Jeg fikk jo utforske noe jeg var genuint nysgjerrig på, og sånn sett var det en fin ting. Det var første gangen jeg gjorde noe slikt.

Ås Harbo begynte å jobbe deltid og i vikariater som 19-åring, og har siden vært midlertidig ansatt. Det vil si – inntil nylig.

Nå har hun fått fast jobb – men ikke som journalist, som var drømmen hun jobbet så hardt for i alle disse årene: nå er hun prosjektleder for Visit Norway i Innovasjon Norge.

Der har hun vært siden januar i år, mens hun jobbet med å ferdigstille Innafor-dokumentaren «Midlertidig fremtid» på ettermiddagene.

I dag, fredag 5. april, var hennes siste dag hos rikskringkasteren – hvor hun til sammen har vært i over tre år på midlertidige kontrakter.

– Jeg gruer meg. Jeg har jo gjort dette før, men det er litt kjærlighetssorg – selv om jeg har en fin plass å gå til!


Dette sier Arbeidstilsynet om midlertidig ansettelse:

  • Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast.
  • Midlertidige ansettelser er vanligst når det angår:
    • Sesongarbeid
    • Ekstrahjelp/tilkallingshjelp/ringevikar
    • Prosjektarbeid
    • Vikariater for andre som er syke, på ferie eller i permisjon
  • Andre typer midlertidige stillinger:
    • Praksisarbeid (under utdanning).
    • I regi av NAV.
    • Enkelte stillinger innenfor idretten og kunstnerisk arbeid.
  • Skriftlig avtale skal inngås i alle arbeidsforhold.
  • Du har krav på fast ansettelse dersom du har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år (sesongarbeid, ekstrahjelp, prosjekt).
  • Du har krav på fast ansettelse etter tre år dersom du har vært ansatt som vikar.

Kilde: Arbeidstilsynet.no


FRA KONTRAKT TIL KONTRAKT: Midlertidighet i seg selv er ikke noe problem, Ragnhild trives med friheten. Problemet oppstod da hun ikke fikk ny kontrakt. Dessuten synes Ragnhild det bør være bedre villkår for midlertidig ansatte. P3 var ett av hennes midlertidige arbeidsplasser, til sammen var hun over tre år i NRK. Foto: Patrick da Silva Sæther

Fast jobb for første gang

Ragnhild har en bachelor i journalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), ett år med samfunns- og idrettsvitenskap fra NTNU i Trondheim, og et Gateaway-år i Sør-Afrika med reportasjejournalistikk. I Trondheim brukte hun store deler av tiden sin på student-tv.

Mens hun studerte, jobbet hun alltid deltid.

– Tenkte du at du skulle få fast jobb med en gang da du var ferdigstudert?

– Nei, jeg trodde ikke det, og det var helt kurant at jeg ikke skulle ha fast jobb, jeg var jo vant til vikariater. Samtidig så man folk man hadde studert med få fast jobb, så du vet jo at det er mulig.

– Når fikk du nok av vikariater og midlertidighet?

– Da jeg ble arbeidsledig. Da ble midlertidigheten truende – ikke midlertidigheten i seg selv, men det som kan skje hvis du ikke klarer å gå fra kontrakt til kontrakt. Jeg har aldri vært særlig trygghetssøkende, eller hatt et stort behov for trygge, faste rammer. Jeg har heller sett på midlertidighet som en frihet.

– Hvordan er det å ha fast jobb?

– Helt ærlig, så tror jeg ikke jeg har skjønt det helt ennå. Det var veldig stas første dag da jeg kom på jobb; jeg fikk adgangskort med bilde på, introduksjon til arbeidsplassen, alle de tingene som indikerer at «vi vil ha deg her». Jeg forstod at her kunne jeg være og prøve og feile, ikke jobbe for å bevise at jeg fortjener en forlengelse av kontrakten eller et nytt vikariat, men at jeg kan tenke mer langsiktig i jobben.

«Jeg forstod at her kunne jeg være og prøve og feile, ikke jobbe for å bevise at jeg fortjener en forlengelse av kontrakten.»

Ragnhild Ås Harbo

Generasjon kravstor?

– Er vår generasjon litt for kravstor når det gjelder karriere, tror du?

– Ja, det tror jeg. Men husk; helt fra vi er små, blir vi spurt om hva vi skal bli. Det er ikke «hva skal du jobbe med».

Som Ragnhild tar opp i dokumentaren, er det enormt mye identitet knyttet til jobben din. Og hvis man da ikke har jobb, kan det oppleves ekstra tøft, nettopp fordi man føler at man mister verdi.

– Jobben din er det du er. Gjennom ungdomsskole og videregående bygges alt opp til dette valget. Vi blir også fortalt at vi kan bli hva vi vil, og at vi skal følge drømmen vår.

Hun viser til resultatene fra NRKbetas Ung-undersøkelse som ble publisert for ett år siden, i mars 2018.

Medieanalytikeren skriver i artikkelen:

«Det er en ting som går mye igjen i svarene, det er at jobb er viktig. Under ser du svarene på spørsmålet «har du en drøm for fremtiden, og i så fall hva?»»

De spurte 1000 unge i alderen 15-29 år høsten 2017, og dette er resultatet:

 

JOBB ER VIKTIG BLANT UNGE: Det viser ordskyen som kom fram etter at 1000 stykk ble spurt. Foto: Skjermbilde, NRK Beta, Kilde: Ung-undersøkelsen, NRK/Norstat 2017

Utdanning viktigst for de unge – synker med årene

Jobb blir nevnt flest ganger, men i følge undersøkelsen er det et stort spenn i hva ordet betyr. Noen vil først og fremst ha en interessant jobb, andre en fast jobb, og noen vil bare ha jobb.

De stiller også store krav til seg selv når det kommer til utdanning, spesielt videregåendeelevene:

81 % av 15-19-åringene mener at det er veldig viktig å ta en utdannelse i løpet av livet, mens blant 24-29-åringene har andelen som synes det samme sunket til 55 %.

– Ikke bare skal man tjene penger, men man skal gjøre det hver dag, så det er jo viktig at man gjør noe man liker og identifiserer seg med. Selv har jeg begynt å tenke litt annerledes. Det er jo viktig å ha en jobb som er meningsfull, men du er mye mer enn bare jobben din. Det trenger ikke være så pretensiøst. Man er ikke verdiløs bare fordi man er arbeidsledig.

– Tror du det er verre å være arbeidsledig som ung?

– Jeg tror det er like tøft ung som voksen, men på forskjellige måter. Det er vondt å se alle rundt deg å fyke av gårde med sine karrierer, så sitter du hjemme og vil bidra, men klarer ikke, for du har ikke fått jobb. Og så er det den her da, sier hun og tar opp mobilen:

– Det å være arbeidsløs er ikke insta-vennlig! Det tror jeg er problemet med vår generasjon – alt skal vises. Da jeg var arbeidsløs, la jeg ikke ut innlegg «se på meg, jeg sitter hjemme og har ingenting å gjøre, og fikk nettopp avslag på en søknad» – men det hadde jo vært kult hvis noen gjorde det!


Fakta om unge og arbeidsledige:

  • Det finnes i underkant av 855 000 nordmenn mellom 19 og 30 år.
  • I 2018 var 3,8 prosent av de mellom 15-74 år arbeidsledige. Det tilsvarer en 48. plass på verdensbasis, i følge tall fra Verdensbanken.
  • 2018: 7 % av unge mellom 20-24 år (begge kjønn) var i hverken jobb eller utdanning.
  • 2008: 6 %  av unge mellom 20-24 år (begge kjønn) var i hverken jobb eller utdanning.
  • 2018: 9 % av unge mellom 25-29 år (begge kjønn) var i hverken jobb eller utdanning.
  • 2008: 8 % av unge mellom 25-29 år (begge kjønn) var i hverken jobb eller utdanning.

Kriteriene for å bli regnet som arbeidsledig i AKU (SSBs Arbeidskraftsundersøkelse) er at man skal være helt uten inntektsgivende arbeid, ha søkt etter arbeid siste fire uker, og samtidig kunne påta seg en jobb innen to uker.

Kilde: SSB


Les også: 

Bør flere lese dette? Del saken! 👇