Maria (29) sa nei til fast jobb: – Jeg fikk panikk.

Hun ville starte eget coaching-firma. Det var nå eller aldri.


Den første snøen i hovedstaden har allerede forsvunnet denne torsdagen i november. Derfor er det ingen sak å traske opp bakken til Schlägergården Kafé på Lilleaker som Maria Lønnemo foreslo.

Til tross for at hun er fra Lørenskog og bor i Sandnes, er hun godt kjent med kaféen.

Rett opp i hugget ligger Erickson Norge hvor hun sertifiserte seg som coach, og for bare halvannen måned siden registrerte hun sitt eget firma.


Rydder boden din

– Hva er så en coach? Annet enn engelsk ord for trener?

– Nå spør du vanskelig, smiler Maria mens hun ser skrått bort på meg.

Hånden plasseres godt under haken mens hun leter etter ordene.

– Ok. Tenk at du skal rydde boden din. Der inne er det verktøy du trenger for å få til noe viktig. Hver gang du åpner døra til boden blir du overveldet av alt rotet og lukker den igjen. En coach hjelper deg å finne motivasjonen til å rydde i boden og få tak i verktøyet som vil løse utfordringen din.

Eller for å si det på en annen måte, Maria hjelper mennesker med å sortere ulike tanker som foregår i hodene deres. Tanker som kanskje hindrer dem fra å realisere en drøm, eller fra å være den personen de ønsker å være.

Fra å slippe seg løs.

Maria har selv kjent på følelsen, og derfor heter firmaet hennes Gi slipp for faen.


Talent Media har undersøkt litt, og en mulig norsk oversettelse av ordet coach og coaching kan være livsveileder eller livsrådgiver. Språkrådet anser dog de engelske begrepene som riktige innenfor bransjen, så for ordens skyld fortsetter vi å bruke dem.

FRA SKUESPILL TIL HR TIL COACH: Etter flere forsøk har hun endelig landet. Foto: Stine Sørensen

Liker ikke å pugge, liker ikke å skrive

– Navnet er faktisk takket være min frykt for edderkopper. Jeg liker ikke det uforutsigbare som at de kan hoppe på meg. Så jeg ta til meg selv at jeg må tørre å gi slipp på kontrollen. Sånn ble Gi slipp for faen til.

Før hun kom så langt, har hun gått flere veier for å finne frem.

Den første gikk til skuespillerlinja på Niss (nå en del av Høyskolen i Kristiania) hvor hun gikk et år.

– Jeg har alltid ville bli skuespiller. Men jeg var egentlig lei av skuespill etter tre år med drama på videregående, og jeg hater å pugge tekst, så det var ikke noe for meg likevel. Men jeg prøvde, ler hun.

Hun husker voksne som sa: «Hvis jeg var ung igjen, skulle jeg…», og tenkte de ordene skulle hun aldri selv uttale. 

Maria skulle ikke angre på det hun aldri turte å gjøre, så hun sparte penger og reiste jorden rundt i et halvt år alene. Kjente på friheten og det å utfordre egne grenser.

Hjemme igjen tenkte hun at kanskje burde gi utdannelse et nytt forsøk. Men ikke i Norge!

– Jeg ville ikke skrive bacheloroppgave, så enkelt er det.

Turen bar til Australia og et halvt år på skolen med personalledelse, også kjent som HR (Human Resources).

– Jeg har alltid ønsket å jobbe med mennesker. Noen nevnte HR-yrket, og jeg tenkte at det måtte være noe for meg.

Tiden i Australia ga henne mulighet til å være seg selv, selv om hun var «litt rar» (i følge henne selv), men Maria satt også igjen med spørsmålet om hvem hun var og hva hun egentlig ville, og måtte hjem igjen for å finne det ut.

Ett år til i Norge ga ikke noen klare svar og hun bestemte seg for å fullføre HR-utdannelsen, denne gangen i Canada.

ANGRER ALDRI: Maria har ofte sittet igjen med det erketypiske spørsmålet «hva vil jeg jeg egentlig?». Likevel synes hun det er bedre å prøve og feile enn å ikke ta sjansen i det hele tatt. Foto: Stine Sørensen

Maria Lønnemo (29)

  • Født 1990, fra Lørenskog.
  • Sertifisert coach fra Erickson Norge.
  • Bosatt i Sandnes.
  • Etablerte coaching-firmaet Gi slipp for faen 1. september 2019.

Tilfeldige møter ga svaret

HR funket ikke i det hele tatt.

– Jeg satt på skolebenken for tredje gang og tenkte: «Fy faen, er jeg er igjen?». Det var helt jævlig. Det var ikke dette jeg ville, hva i alle dager gjør jeg nå?

Heldigvis var det én ting som funket: Canada og menneskene hun møtte der.

– I Canada snakker folk sammen på bussen. Jeg hadde en utrolig god samtale med en far som ikke visste hvordan han skulle forholde seg til sønnen. Sønnen som droppet ut av skolen og ville drive med musikk. Jeg stilte han mange spørsmål og på slutten utbryter han: «Du burde bli coach! Jeg hadde betalt deg.»

Brikkene falt på plass:

– Fader! Ja, jeg skal bli coach!

Fullførte endelig

I 2016 begynte hun på coachingskolen Erickson Norge, den første av sitt slag landet. Omsider var hun der hun skulle være.

– Som coach lærer man hvordan tankemønstrene henger sammen. Det ble jo til at jeg jobbet med meg selv også. Endelig stemte det.

For første gang fullførte hun en skolegang etter videregående, og etter to år var hun sertifisert coach. Jobb fikk hun også som vikar i AS3, et selskap som tilbyr karrieretiltak til bedrifter og ansatte.

Hun trivdes godt i Oslo. Men så sluttet hennes bestevenn, og en annen fikk ny stilling, og det ble litt kjipt.

– Jeg kunne enten akseptere det eller gjøre noe annet. Jeg valgte noe annet og flyttet til Sandnes. Det var en kjapp avgjørelse, ler hun.

Det er mindre drastisk enn det høres ut som. AS3 har kontor i Sandnes og dit dro hun for jobbe. I skrivende stund er hun bosatt der, men tar ofte turen til Oslo for coaching, jobbmøter og intervjuer.

Hun blir i Sandnes frem til januar 2020. Vikariatet har hun sagt opp og etter nyttår skal hun satse fullt og helt på eget firma i hovedstaden.

PÅ JOBB: Her holder Maria foredrag om den naturlige motstanden folk har til endring, samt hvordan en kan tenke og handle for å komme over kneika. Foto: Privat

Ingen 8-4 jobb, takk!

Ideen om eget coaching-firma har summet i Marias hode i nesten to år. Det som ironisk nok fikk henne til å ta steget videre å starte for seg selv var tilbudet om fast jobb fra AS3.

– Åååh, hvis jeg tar tar den jobben, kommer jeg aldri ut av det. Jeg fikk rett og slett panikk og tenkte at nå må jeg bare satse. Gå all inn!

I starten av september 2019 var Gi slipp for faen endelig på plass.

– Hvordan blir det å jobbe fulltid som selvstendig næringsdrivende? 

– Det er en oppstartfase som alt annet, men jeg vil klare å betale regningene mine. Jeg har bygget nettverk, så kunder har jeg. Jeg har også inngått et samarbeid med konsulentfirmaet Kaizen Institute Norway. Jeg tenker langsiktig, for å si det sånn.

Hun engasjerte et PR-byrå som har hjulpet henne mye med profilering og markedsføring.

– Noen ganger må man spørre om hjelp, og det er helt greit.

Ung i en eldredominert bransje

– Jeg får så vanvittig mye energi av å se lyset gå opp for de jeg jobber med. Jeg er en idealist og min visjon er en verden hvor alle jobber med seg selv og tar ansvar for egen utvikling. Da tar man bedre valg for seg selv, i relasjoner og for planeten, mener jeg.

Et raskt søk viser at begrepet coaching har hengt rundt siden 1800-tallet. I Norge er det et relativt nytt begrep, og første formelle skolering kom ikke før 1998.

– Hvordan har folks reaksjon vært?

– Folk er skeptiske. Coaching er ingen beskyttet tittel selv om man kan sertifisere seg som det, derfor er det viktig at vi alle gjør en god jobb. Hvis en eller annen nisse gjør en dårlig jobb, ødelegger det for resten av bransjen.

Maria er et uvanlig syn i coaching-Norge med tanke på at hun ikke har bikket 30 år.

– På skolen trakk jeg ned gjennomsnittsalderen. De fleste andre var 40-50 år.

«Hvis en eller annen nisse gjør en dårlig jobb, ødelegger det for resten av bransjen.»

Maria Lønnemo

GI SLIPP FOR FAEN: Firmanavn og forøvrig et godt råd i hverdagen også. Foto: Stine Sørensen

Nakenfotografering og crossfit

Vi går ut av kaféen for å ta noen bilder i den kalde novemberluften. Så lyder det fra Maria:

– Sist jeg gjorde en fotoshoot var det som nakenmodell.

– Hæ? 

Det viser seg at Maria hver uke gir seg selv en ny utfordring. Å la seg fotografere naken var en av disse.

– Jeg har også dratt på telttur alene, begynt på hip-hop og forrige uke prøvde jeg crossfit. Jeg slutter aldri med å dra meg selv ut av komfortsonen.

Ukesutfordringene legger hun ut på hjemmesiden og Instagram til inspirasjon og som markedsføring. Aktiv selvpromotering innrømmer hun også er en utfordring, men helt nødvendig når man starter eget firma.

– For at vi skal utvikle oss og nå målene våre, må vi ut av komfortsonen og utfordre oss selv, sier hun bestemt.

– Hva slags utfordring kommer neste uke?

– Jeg skal ta tatovering. Men bare en liten en!

HOPP I DET: Enten det er meditasjon, singel på fjellet, alene på hyttetur eller crossfit. Foto: Joakim Mangen

Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇

Bjørnar (24) droppet sikker jobbfremtid for å bli frilansfotograf