Nei, ikke alle utdanninger er relevante for arbeidsmarkedet

– Morgensdagens yrkesaktive må bli enda mer produktive og hente inn en større andel av inntektene som skal bidra inn i statskassa, skriver Ingeborg Bjørnevik (25).

Innlegg av Ingeborg Bjørnevik, rådgiver i First House og masterstudent på NHH (permisjon)


En av de mest dyrebare lærdommene jeg tar med meg fra Handelshøyskolen, er at det meste man foretar seg, medfører en alternativkostnad:

Prioriterer jeg å dra på fest, okkuperer det min tid fra å lese til eksamen. Velger jeg en karriere innen politikk og samfunn, blir det vanskelig å samtidig bli ekspert innen regnskapsanalyse. Velger jeg å ta høyere utdanning, betyr det at jeg må ofre inntekten som kommer fra full jobb i en viss periode.

Disse prioriteringene vil bety mye for hvordan fremtiden vil se ut.   

Arbeidsledigheten er lav i Norge, og følgelig kan dagens unge angivelig velge og vrake i karrieremuligheter. Virkeligheten vi står ovenfor kan derimot tyde på at dette ikke vil vedvare.

«Omstilling», «verdiskaping» og «produktivitet» er floskler som gjentas til det kjedsommelige fra samfunnsdebattanter, politikere og næringslivsaktører.

Men skal vi tro Perspektivmeldingen, ligger det faktisk noe i det.

Faktum er at vi må belage oss på at morgensdagens yrkesaktive må bli enda mer produktive og hente inn en større andel av inntektene som skal bidra inn i statskassa.

Det betyr at vi må velge annerledes enn slik vi har gjort til nå. 

For en økonomistudent er dette tilnærmet det samme som å si at 2-2=4. Det ser derimot ut til at flere klarer å resonnere seg frem til at 2+2=486.

Må bidra til statsbudsjettet

Blant min aldersgruppe er det stor oppslutning om å erstatte 180 000 sysselsatte innen norsk olje-og gassvirksomhet.

Hva de skal jobbe med vites ikke, men håpet er å overføre disse inn i grønne arbeidsplasser. I tillegg etterspør neste generasjon minst like generøse velferdsordninger som i dag.

Det er bare et problem: Norsk olje- og gassvirksomhet leverer et stort overskudd til fellesskapet – en sveiser i Nordsjøen bidrar omtrent 7 millioner kroner årlig til fellesskapet. Det tilsvarer prislappen på en god del årsverk av lærere og sykepleiere.

Dette er en utvikling som tilsier at vi må utdanne flere til jobber som bidrar til statsbudsjettet og ikke av statsbudsjettet.

Det er bra at dagens unge har tilgang på høyere utdanning. Men større omstilling gjør at vi må velge smartere når vi velger utdanningsløp som skal stake ut videre karrierevei.

Automatisering utraderer flere arbeidsplasser innen dagligvare, bank- og finans og handelsnæringen. Det etablerte arbeidslivet endrer seg raskere enn på lenge.  

NHOS KOMPETANSEBAROMETER: 1 % av NHOs medlemsbedrifter (privat sektor) melder å ha stort behov for humanistiske og estetiske fag. Foto: Skjermbilde fra rapporten (trykk på bildet for å lese hele)

Høyere utdanning for enhver pris?

Jeg sier ikke at alle på død og liv må ta en bachelorgrad – snarere tvert imot.

Færre bør ta tidkrevende grader innen litteraturhistorie, kunst og kultur – eller astrologi.

Det er ikke antall studiepoeng som tilsier at man lykkes i livet. Personlig kjøpte jeg ikke det før jeg kom inn i arbeidslivet selv. Men ett år i næringslivet har gitt meg mer enn ett år på skolebenken noen gang har gjort.

Derfor bør vi snarest legge fra oss tankegangen om at man må ta høyere utdanning for enhver pris.

Både LO, NHO og et samlet næringsliv er samstemt om at vi trenger enda flere unge til å velge en karriere innen yrkesfag. At det er en bransje som sliter med merkevaren blant skoleflink ungdom er medfører dermed et betydelig samfunnsøkonomisk tap.

Velg med hjertet, men bruk hjernen

For å trelle frem mitt eget studiested var 88 % i jobb seks måneder etter fullført grad. Skal vi tro NHOs kompetansebarometer, er statistikken mer grell for humanistiske fag.

Kun 1 % av bedriftene i privat sektor oppgir at de vurderer et stort behov for arbeidskraft fra humanistiske og estetiske fag innen de neste fem årene.

Da gjør vi unge mennesker en bjørnetjeneste dersom vi forteller dem at de kan bli hva de vil – uavhengig av hva som venter dem etter studieløpet.  

Så nei, teatervitenskap og astrologi blir neppe den nye oljen. Men heldigvis er det ganske mye annet spennende man kan ende opp som allikevel.

Jeg vil oppfordre alle vordende studenter til å velge med hjertet, men ikke glem å ta med hodet.


Les flere innlegg av Bjørnevik: 

– I likhet med andre studenter, var jeg i overkant opptatt av karakterer gjennom studietiden

Bør flere lese dette? Del saken!