Norge higer etter IT-kompetanse, men studieplassene uteblir

Færre studieplasser i år enn i fjor.

Behovet for IT-kompetanse er (og det er ingen nyhet) stort i mange bransjer i Norge:

næringslivet har tatt saken i egne hender og opprettet egne skoler for å selv tette kompetansegapet. De fire store konsulentselskapene Deloitte, EY, PwC og og KPMG har selv sagt at de har stort behov for IT-kompetanse, og NTNU forteller at studentene deres nærmest rives vekk fra pulten før de er ferdigstuderte. I 2018 oppga nesten 30 prosent av NHO-bedriftene at de hadde behov for dataingeniører.

Norge trenger dyktige folk som kan programmere maskiner, lage og drifte hjemmesider, utvikle apper, og mye mer. 

Til tross for dette kjente store behovet, har antall studieplasser til INFOTEKN (altså rene IT-studier) har gått ned med 51 i følge Samordna opptaks tall som ble lansert 23. juli 2019.

I 2018 var det 2 345 planlagte studieplasser. I 2019 var det 2 294.


Før du irriterer deg over Regjeringen – det er faktisk slik at studiestedene selv står for fordelingen av antall studieplasser til hver studium. De kan øremerke noen studieplasser, men ønsker helst at studiestedene selv bestemmer så mye som mulig.

Dessuten ser det ut til at var flere kvalifiserte søkere enn i fjor. Selv om det i år var færre studieplasser, var det flere IT-studenter sammenlignet med fjoråret:

698 flere kvalifiserte søkte i år sammenlignet med 2018.

– Vi står foran store utfordringer i fremtiden, både når det gjelder klima, miljø og helse. På alle disse områdene vil smart bruk av teknologi kunne spille en avgjørende rolle. Det er derfor veldig bra at mange søker seg til IKT-utdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

ISELIN NYBØ (V): Regjeringen ønsker at studiestedene skal styre studieplassene sine selv så langt det lar seg gjøre. Foto: Stine Sørensen

IT-fakta

  • Fortsatt søker flest gutter seg til IT-fag.
    • I år er det 2 294 planlagte studieplasser. Det er 51 færre enn i fjor.
  • Likevel er det gitt flere tilbud enn i fjor: 4 108 i år, 3 757 i fjor.
  • Det har vært en jevn økning i antall søkere som har fått tilbud siden 2005.
  • INFOTEKN-fag utgjør 4 % av alle søkere med tilbud i 2019.
  • I 2019 er det 4 108 nye IT-studenter i Norge.
  • Mange IT-fag går inn i andre utdanningsområder, for eksempel TEKNO (ingeniørstudier osv.), mediefag og realfag.

IT-studier øker mest – men ingen øremerking fra Regjeringen

Informasjonsteknologi det utdanningsområdet som har størst prosentvis økning på 9,3 % når det gjelder antall studieplasstilbud.

I det reviderte statsbudsjettet foreslås det å bevilge 24,4 millioner kroner til etablering av 100 nye studieplasser. Plassene skulle gå til tilbud innenfor teknologi (IKT), hav, helse, tegnspråk og grønn næringsutvikling.

Ingen av dem var øremerket IT-studier.

I en artikkel på digi.no 8. juli i år, kritiserer IKT-Norge og Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter) Regjeringen for ikke å øremerke flere studieplasser til IT:

IKT-Norge savnet at Regjeringen øremerket studieplassene for IT. Direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, Liv Freihow, mente det er politisk ansvar at Norge har den IT-kompetansen som til enhver tid er nødvendig, skrev digi.no.

– 100 nye studieplasser er en dråpe i havet. Uten øremerking overlates det til lærestedene å bestemme hva slags studieretning som skal få plassen, sa Freihow til digi.no.

Digi.no skriver at begge organisasjonene mener det egentlig er behov for 1000 nye studieplasser innenfor IT, for å dekke behovet nå og i årene fremover både i næringslivet og det offentlige.

Men er det så ille som det virker?

Direktør for næringspolitikk i IKT-Norge Liv Freihow. Foto: pressefoto

NTNU: IT-fag er ikke bare i IKT-studier

Universitetet i Oslo (UiO) er det studiestedet med flest IT-plasser (594 stykk), og har hatt en økning på over 12 prosent fra i fjor. NTNU er på en andreplass med 450 plasser og en nedgang i antall plasser på -2,2 %

– Hvorfor har NTNU hatt en nedgang i antall studieplasser i INFOTEKN når arbeidslivet har så stort behov for denne kompetansen?

– Tallene fra Samordna opptak innen kategorien INFOTEKN gjenspeiler ikke helt vårt tilbud innen IKT-studier. Flere av våre studieprogram som er IKT-studier eller har stor andel IKT-emner, er registrert som TEKNO i Samordna opptak. 

Det sier prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg.

– Når en snakker om studieplasser kan en ikke bare se på antall studieplasser som tilbys gjennom Samordna opptak, men også på historikken.

I 2018 fikk NTNU tildelt 110 nye IKT-studieplasser med opptrapping over fire år. Det betyr at NTNU i løpet av perioden 2017-2021 vil ha økt antallet IKT-studieplasser med 650. 

Noen av plassene gikk til realfagstudier i IKT (INFOTEKN) og resten ble fordelt på bachelorstudier og masterstudier innen teknologi (sistnevnte både 5-årige og 2-årige masterstudier).

– Hvorfor har dere ikke økt antall studieplasser i INFOTEKN når behovet er så stort?

– Det handler om at vi skal ha kapasitet og infrastruktur til å ta imot nye studenter. Økningene gjør at vi ikke per i dag har kapasitet til ytterligere økning i studenttallet innen IKT, men vi vil selvsagt vurdere behovet framover, svarer Borg.

Men hvorfor har tallet på antall studieplasser gått ned? Jo:

Borg forklarer at de har opptak til like mange studieplasser innenfor IKT  i år som i fjor, men at det er gjort noen interne endringer mellom studieprogram som gjør at tallet i Samordna opptak innen kategorien INFOTEKN har gått ned. Tilbudet er det samme. 

Her ser du opptakstall fordelt på utdanningsområde i hovedopptaket 2019. Legg merke til INFOTEKN og TEKNO-utdanningene.

Tabellen er fra Samordna opptak. Saken fortsetter under tabellen.

IKT inn i humanetikken

Ett av studiene som nesten kun omhandler IKT, men som ikke er registrert som et INFOTEKN-studie, er det 5-årige masterprogrammet i datateknologi, som er et sivilingeniørstudium innen IKT. Der har NTNU 155 studieplasser i år.

– Vi jobber også med å inkludere IKT-tilbud i flere studieprogrammer. Det er jo ikke slik at det er bare de som går INFOTEKN-studier som har behov for å lære seg IKT, sier prorektoren, og fortsetter:

– En av våre nyheter i 2020 er at IKT tilbys som valgfag i breddeåret i våre humanistiske studieprogrammer. 

– Er dere fornøyde med IT-kompetansen dere sender ut i samfunnet med tanke på det store behovet?

– Ja, det er vi. I tillegg til IKT-studieprogrammene jobber vi med å møte behovet ved å inkludere IKT i flere studieområder. Vi vet at mange arbeidsgivere har behov for bransjerettet IKT-kunnskap, og det behovet må vi møte, svarer Borg.

PROREKTOR: Anne Borg. Foto: Thor Nielsen/NTNU

En jungel av begreper

Det er lett å gå seg vill i jungelen av data- og teknobegreper; IT, IKT, teknologi, utvikling, web – you name it. Derfor vil vi bare påpeke at Samordna opptak og universitetene opererer med hovedsakelig to grener:

den ene er ingeniør-grenen som går under kategorien TEKNO i Samordna opptaks oversikt. Her ligger fagområder som data (IT/IKT) arkitekt, ingeniør, maritime fag, sivilingeniør, luftfartsfag, nanoteknologi, petroleums- og prosessteknologi, innovasjon og ledelse, multimediateknologi, og så videre.

Deretter har du INFOTEKN, som er informasjonsteknologiske fag: informasjons- og datavitenskap, datasikkerhet, programmering, webutvikling, og kognitiv vitenskap (kunstig intelligens).

Studenter til TEKNO-fag, INFOTEKN-fag og realfag kan lett gli over i hverandre og ende i samme bransje. Mange studieretninger innen TEKNO inneholder IKT-fag. Det er IT-fagene (NTNU bruker betegnelsen IKT) (INFOTEKN) som omtales i denne artikkelen.

  • IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • IT står for informasjonsteknologi.

Maren (19) skal studere noe som gjør henne veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet

Kjenner du noe eller noen vi bør skrive om? Tips oss!

…eller kanskje noen som bør lese denne saken? Del gjerne! 👇