På tre år har Linn Isabel Eielsen etablert seg som tegneserieskaper, musiker, dramatiker og slampoet

Og det i en alder av 19 år. – Hvis du virkelig brenner for det du gjør, og ikke minst liker det du gjør, så får du det til!

Av Stine Sørensen


– Jeg vil bruke all tiden jeg har på lage ting. Det er alt jeg vil i hele verden.

Det ligger ingen usikkerhet bak disse ordene. De blir sagt som om det er det mest naturlige i verden, uten reservasjon og uten nøling. Haugesundjenta Linn Isabel Eielsen er kanskje ung, men hun vet hva hun vil her i livet.

I løpet av to år har Linn publisert tegneserien L-innsikt i Aftenposten og Haugesund Avis, vunnet en internasjonal tegnekonkurranse, gitt ut to tegneseriehefter på egenhånd, startet band, kommet på tredjeplass i NM i slampoesi, satt opp egen forestilling og vært vikarlærer for en kulturskole. Samtidig mens hun gikk på videregående skole.

Og det er ved siden av andre sysler som foredrag- og workshopholder, og i to tilfeller har hun vært innleid som «spåkone» for musikkfestivalen Gatefest i Haugesund.

Nylig vant hun Fritt Ord sin konkurranse for videregående skole, og det er i den forbindelse at vi får til et møte i hovedstaden. Samme kveld skal hun nemlig ta i mot Fritt Ord-prisen under årets Comic Expo i Oslo.


Hvem er Linn Isabel Eielsen?

19 år fra Haugesund.

Tegnet serien L-innsikt siden 2016.

Har i dag fast stripe i Aftenposten SI;D, Haugesund Avis og Framtida.no.

Vunnet tegnekonkurransen «My Life in Strips» og Fritt Ord-konkurransen for videregående skole.

Fullførte videregående skole denne våren.


Prisbelønnet tegneserieskaper

Linn husker godt når hun satte seg ned å begynte å tegne.

– Det var sommeren 2013. Den sommeren ingen snakket med meg.

Tegningen skulle vise seg å bli en stor del av Linn sitt liv, og bærebjelken i hennes kreative utforskelse. Oktober 2016 lagde hun sin første stripe i tegneserien L-innsikt. Først postet hun stripene for moro skyld på Facebook og Instagram, men etterhvert skulle arbeidet få mer profesjonelle toner.

Det startet med faste innlegg i Haugesund Avis, og siden januar i år har hun også levert ukentlige innlegg til Aftenposten SI;D. Nå har hun inngått samarbeid med den nynorske nettavisen Framtida.no, og siden mai har man kunnet lese serien der på nynorsk.

«Jeg vil bruke all tiden jeg har på lage ting. Det er alt jeg vil i hele verden.»

Linn Isabel Eielsen

I 2018 deltok hun i den internasjonale tegnekonkurransen «My Life in Strips», og vant førstepremien i aldersgruppen 16-19 år. Bidraget ble blant annet stilt ut i England, Portugal og Italia, og oversatt til de forskjellige språkene.

Når har hun også vunnet Fritt Ord-konkurransen for videregående skole, en seier hun ikke helt enda klarer å tro på.

– Jeg venter fortsatt på å få beskjeden om at det er gjort en feil, og at det egentlig var en annen person som vant, ler Linn.

I fjor ga ut hun stripene for første gang i bladformat, en prossess som hun tok tak i på egenhånd. Ved hjelp fra et lokalt trykkeri i Karmøy og forhåndssalg fikk hun realisert publiseringen, og til høsten allerede kommer det et nytt hefte.

– Det er utrolig gøy å gjøre ting selv, for da har jeg fullstendig kontroll. Og man lærer masse! Nå vet jeg for eksempel hvordan man lager en strekkode og kan registrere noe i Nasjonalbiblioteket. Det er en helt sykt kul ting å vite!

 

STOLT SERIESKAPER: Når man klarer å gi ut et tegneserieblad på egenhånd, ja da er det all grunn til å være stolt! Foto: Stine Sørensen

– Jeg har aldri dårlig tid

Forrige uke hadde Linn sin siste eksamen, og med det var tre år med videregående avsluttet. Det innebærer endelig en litt romsligere timeplan, for de siste årene har det vært en tettpakket hverdag for ungjenta.

Åtte timer ble tilbrakt på skolen hvor hun gikk musikklinja, det som for mange er en normal arbeidsdag. Hvis hun hadde noen fritimer ble de brukt på å fargelegge striper, og ofte ble hun igjen litt lengre på skolen for å øve på musikken.

Etterpå bar veien hjem, hvor noen timer med mailsvar og fakturaskriving ventet. Så kom det virkelige arbeidet, tegningen.

– Jeg bruker tre til fire timer hver dag på å tegne. Det var litt som å ha to fulltidsjobber, med skole og alt annet, forteller en lattermild Linn.

Og på spørsmålet om hvorvidt hun får tid til sosiale ting, så er svaret overraskende nok:

– Jeg får vært med på alt jeg vil. Jeg har aldri dårlig tid. Mange av vennene mine driver også med musikk, så da ser vi hverandre mye. Jeg er opptatt av å komme meg ut å oppleve ting. Hvis jeg kun hadde sittet inne og jobbet så hadde jeg gått tom for ting å tegne og skrive om.

– Hvis du virkelig brenner for det du gjør, og ikke minst liker det du gjør, så får du det til, forteller Linn.

Med noen års arbeid bak beltet har Linn lært å stole på seg selv og egen kapasitet, og er aldri redd for å ikke komme i mål. Men hun legger ikke skjul på at det har vært øyeblikk hvor tvilen og usikkerheten tok overhånd, og det var vanskelig å fortsette.

Var hun god nok? Var hun morsom nok? Var det i hele tatt noen som ville sette pris på det hun gjorde?

– Jeg har lært at jeg ikke må sammenligne meg selv med andre, kun med meg selv. Da går det framover.

Opptatt av psykisk helse

Det kan være lett å se på kreative personer som svevende sjeler som lever i sin egen boble. Slik er det ikke med Linn. Hun brenner like mye for det som skjer i samfunnet, som det hun gjør for kunsten.

Spesielt er hun opptatt av psykisk helse, og hvordan det påvirker ungdom i dag.

Bare 16 år gammel reiste hun rundt med Haugesunds Ungdomsråd og holdt foredrag og illustrerte powerpointer. Det var i forbindelse med resultatene fra Ungdata, en lokal ungdomsundersøkelse, som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner.

Linn og andre ungdommer var med for å snakke om tallene og gi et ungt perpektiv på resultatene. Slik ville det ikke bare være voksne mennesker som snakket om ungdom, men også jevnaldrende som kunne snakke for og med dem.

Linn husker godt at det kom fram i undersøkelsen at mange barn og unge slet med angst og stress.

– Tenk at det er så mange ungdommer som sliter, det snakkes det ikke nok om. Det gjør meg forbannet, sier en engasjert Linn.

«Hvis du virkelig brenner for det du gjør, og ikke minst liker det du gjør, så får du det til.»

Linn Isabel Eielsen

Linn er ærlig og åpen når hun forteller om sine egne opplevelser og erfaringer med psykisk helse.

– Jeg har ingen diagnose, men jeg har slitt med panikkanfall. Det har hatt mye å gjøre med det jeg driver med, en frykt for at jeg ikke får lov til å gjøre det jeg vil og at jeg kanskje ikke er god nok. Jeg har fått hjelp med dette.

Linn forteller om en til tider vanskelig barndom, hvor hun aldri følte at hun passet helt inn. Hvor hun ikke hadde noen å snakke med.

– Jeg følte ingen tilhørighet. Verken på skolen eller med menneskene som var der.

Det skulle endre seg når hun begynte på videregående.

– Der ble jeg kjent med herlige og koselige mennesker som bare vil hverandre vel. Klassen min var fantastisk.

Men det var også på videregående at panikken for alvor skulle sette inn, selv om det var da ting begynte å falle på plass.

– Det har kanskje noe med at jeg endelig kunne slappe av. Da var det på en måte trygt å få panikk. Men det har heldigvis roet seg den siste tiden, forteller Linn, og legger smilende til:

– De sier jo at det verst for jenter i alderen 18-20 år, så sånn sett er jeg jo innenfor normalen.

 

AMBISIØS: Linn er kanskje ung, men hun vet hva hun vil her i livet: å leve av kunsten. Foto: Stine Sørensen

Mest redd for musikken

Jeg spør Linn om hva hun hadde valgt, om hun var nødt til å velge mellom alle de ulike tingene hun driver med.

– Kan jeg velge to, spør Linn?

– Tegning og musikk. Da kan jeg få til alt jeg vil.

For Linn er de ulike kunstformene like viktige for at hun skal kunne fortelle og formidle det hun har på hjertet. I tegningen kan hun bli politisk og samfunnsengasjert, men vegrer seg for å bli personlig.

I musikken er det motsatt.

I sommer slipper hun en singel for første gang. Hun forteller om sangen «Mango i syden», som handler om det å bli voksen, ensomhet og opplevelsen av at alt kanskje ikke blir som først tenkt.

Linn har startet et eget band med noen fra klassen, som hun rett og slett har kalt «Linn Isabel Eielsen».

– Jeg komponerer musikken og har stort sett en plan for hvordan alt skal være. Eller, det kommer kanskje an på hvem fra bandet du spør, ler hun.

Det er å miste musikken som er Linns største frykt nå som hun skal stå på egne ben etter videregående.

– Publikum har aldri vært en motivasjon for å lage musikk, men samtidig så er det motiverende at det finnes. Man har jo et budskap man vil dele med noen.

I tillegg til musikken hun lager med bandet har Linn også komponert og skrevet to barnemusikaler som ble satt opp på Haugesund Scene, til fulle hus.

Haugesund, slampoesi og teater

– Jeg tror ikke det finnes noen bedre by enn Haugesund å vokse opp i. Vi har scener, aviser og radio, Det er ikke like stort som i Oslo, hvor jeg kanskje aldri hadde fått muligheten til å gjøre like mye, sier Linn.

I Haugesund har hun alltid opplevd å bli tatt seriøst av de voksne, og de gjør mye for å hjelpe henne på veien hun har valgt.

– De voksne er så flinke til å støtte de som brenner for noe, og alle vil deg vel. Det er ingen som har vært ute etter å lure meg.

Det var i 2016 at Linn først ble kjent med slampoesi, og forelsket seg umiddelbart. Hun ville være med på kulturfestivalen Ung Kultur Møtes (UKM), og deltok med verket «Når det snør i april», en blanding av slampoesi og egenkomponert musikk.

«Når det snør i april» ledet til en førsteplass i vestlandsmesterskapet i slampoesi, og en tredjeplass i NM i slampoesi.

– Jeg merket med egen gang at dette var noe jeg ville utforske og eksperimentere med. Musikk og slampoesi. Jeg ville lage et helt nytt uttrykk, forteller Linn.

«Jeg har lært at jeg ikke må sammenligne meg selv med andre, kun med meg selv.»

Linn Isabel Eielsen

Som om ikke det var nok har Linn også jobbet som skuespiller, dramatiker og vært dramalærer.

I fjor lagde hun en egen barneforestilling som hun opptrådte med rundt omkring i barnehager. Som halvt samisk valgte hun å ta utgangspunkt i et gammelt samisk sagn, og hun gjorde alt fra å lage figurer til å skrive manus.

– Det var utrolig gøy å få lov til å gjøre det. Jeg hadde aldri gjort noe lignende før. Skulle gjerne holdt på med det lenger, men jeg fikk ikke booket flere barnehager.

Det nærmeste Linn har kommet en fast jobb er da hun i år var vikarlærer for en kulturskole i Haugesund. Etter at den faste dramalæreren ble sykemeldt ringte de Linn for å høre om hun kunne ta over, og sammen med tre teatergrupper satt hun opp flere forestillinger.

– Det var spennende, men jeg liker bedre å tegne. Jeg tjener greit på avisjobbene, og stipender har dekket alt jeg trenger av utstyr, både når det gjelder instrumenter og tegneutstyr. Jeg vil jobbe som freelancer, sier Linn.

 

PRISVINNER: Det er en stolt og takknemlig Linn som tar i mot førstepris-diplomet fra Fritt Ord under Oslo Comic Expo. Foto: Stine Sørensen

Veien videre

Med så mye arbeid bak seg er det rart å tenke på at det er nå voksenlivet virkelig begynner for Linn. Videregående er fullført, så hvor skal veien bære videre nå?

– Jeg vil gjøre akkurat det jeg gjør nå, bare mer.

De blågrå øynene lyser opp når hun uttaler disse ordene. Det ligger en enorm gnist og motivasjon bak, og jeg har ingen tvil om at Linn kommer til å jobbe hardt for å sørge for at det er nettopp dette som skjer.

Til høsten har Linn søkt plass ved Musikk Kunst og Design-skolen i Bergen (MKD), og i skrivende stund har hun vært igjennom en to dagers opptaksprøve for å komme inn. Endelig svar på om det blir skoleplass til høsten eller ikke får hun vite i løpet av måneden.

For og i det hele tatt få komme på opptaksprøve måtte hun først sende inn et kunstarbeid som ble bedømt av skolen.

Det var også dette arbeidet hun sendte inn til Fritt Ord, og som hun vant førsteprisen for.

 

IKKE ET TALL: Slik ser forsiden ut på bidraget til Fritt Ord og KMD. Foto: Stine Sørensen

 

– Jeg håper jeg kommer inn! Det virker som en fantastisk skole, med bra miljø og gode lærere.

Til opptaksprøven fikk Linn beskjed om å ta med olje- og kullstifter. Hun hadde tidligere ingen erfaringen med den type utstyr, så da tok hun likeså godt saken i egne hender og oppsøkte en lokal-kunstner som kunne hjelpe henne med å forbedre seg.

Om hun ikke skulle komme inn så er ikke det så farlig, da finner hun på noe annet. Folkehøyskole er for eksempel et alternativ.

En ting er sikkert, Linn er tydelig på hva hun ikke vil gjøre!

– Jeg skal ikke søke på noen faglige studier. Det har jeg fått nok av. Jeg kjenner at tanken på å sette bokbind på en ny bok jeg ikke bryr meg om gjør meg fysisk kvalm.


Bør flere lese dette? Del saken! 👇

Kjenner du noen vi bør skrive om? Send tips til redaktør Synnøve S. Fallmyr [email protected].

Les også: