Pandemien stopper ikke prosjektet Håpets katedral fra å fullføres

Under pandemien har mange bedrifter slitt og gått konkurs, men disse to damene jobber på enda. I denne saken deler de sine beste tips for å holde liv i prosjekter under koronaen.

I 2016 fikk Solveig Egeland en idé om å bygge en katedral med plast fra havet. Hun fortalte om ideen til biskop Atle Sommerfeldt som var hennes sjef. Han likte ideen og sa: Dette skal vi gjøre og vi skal invitere med alle religioner. Fordi håpet og havet tilhører oss alle.

I 2017 startet prosjektet Håpets Katedral i regi av Borg bispedømme. I 2018 fikk hun med seg sin gode venninne Anne Skauen som ble prosjektleder, mens Solveig selv skulle ha det kunstneriske ansvaret.

Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Sara C. Magnusson

Hva er Håpets Katedral?

Solveig er utdannet arealplanlegger, men tyr til kunsten for å nå ut til folk. Håpets Katedralen er inspirert av de norske stavkirker, og er fundamentert på en flåte (pram) bygget av røtter, og taket er laget av plast fra havet.

Håpets Katedral handler om å forvandle vondt til godt og vise at det skapes håp når vi samarbeider. Havet binder oss mennesker sammen. Det skal denne katedralen også gjøre, står det på prosjektets hjemmeside.

Damene ønsker at katedralen skal fylles med mangfold og flerreligiøs aktivitet, og de vil ha konserter og andre kulturelle aktiviteter der. De ønsker også at den kan bli brukt til undervisning knyttet mot bærekraftsmålene og de store miljø- og klimautfordringene, spesielt problemet knyttet mot plast i havet.

Taket på katedralen er laget av fiskekasser fra havet

Sammen med strandryddere og frivillige er det samlet inn mer enn tusen fiskekasser som har drevet inn langs kysten. Kassene har blitt vasket, kuttet opp og kvernet til granulat. Solveig har i samarbeid med fargeeksperter blandet fargene, i alt femti nyanser.

– Til slutt står vi igjen med et helt fantastisk fargepalett. Planene er klare, nå er det bare montering og design som gjenstår, sier Solveig.

Her er taket på katedralen med plastkassene fra havet. Foto: Sara C. Magnusson

Hva skjedde når pandemien kom?

Før koronaen hadde de dugnad hver onsdag, hvor frivillige kom og var med å bygge katedralen. Som følge av pandemien møtte de ta en pause og deadline ble flyttet fra oktober 2020 til juli 2021.

Da det stengte ned i mars tenkte ildsjelene at vi kan ikke bare sitte her med hendene i fanget, vi må jo gjøre noe. Hvordan kan vi bruke lock down eller en uforutsigbar hendelse til å skape noe nytt?

Resultatet endte i arbeid. Siden det ikke var mulig å møtes fysisk lenger flyttet de kunstprosjektets visjon over til en digital plattform. De startet med å lage filmer hvor de tok for seg hva bønn betyr for folk i de ulike religionene i en tid med pandemi. Dette utførte de ved å inviterte én og én til Isegran der Katedralen lages, for å lage filmer som senere ble publisert på Facebook. Damene sier at det skapte mye engasjement, for folk hadde så mye på hjertet.

– Man kom på mange nye ting under pandemien, som folk kanskje ikke hadde tenkt over før. I problemet ligger løsningen er det mange som sier, Anne.

De har gjort flere ting for å holde prosjektet i gang. Blant annet pyntet de byggeplassen rundt “katedralen” og lagde biehotell. De tenkte at her vil folk komme og gå tur, og da kanskje de vil kjøpe en biekatedral for å støtte prosjektet og samtidig bidra til å redde biene. Det endte med at de solgte for 200 000 kroner.

Solveig har lang erfaring innen prosjektledelse i kunst, arkitektur og kultur, og siden 2008 har hun vært kunstnerisk leder for 19 ulike installasjoner.

Anne har lang erfaring fra både prosjekt- og prosessarbeid innenfor bærekraftsområdet. Ettersom hun har jobbet ti år som miljø- og klimarådgiver i Fredrikstad kommune, og tretten år i miljø- og forbrukerorganisasjonen Grønn Hverdag er det ingen tvil om at dette prosjektet er en blanding av alle hennes hjertesaker. Sammenlagt sitter disse damene på masse erfaring og her er deres beste tips til hvordan man kan lykkes med prosjektarbeid!

Første tips: Følg drømmen din og sørg for finansiering

– Mitt tips til de unge er så banalt som å følge drømmen sin. Har du en god idé, ikke vent på å få en jobb som du ikke får. Lag heller ditt eget prosjekt og finansiere det selv. Du trenger ikke å vente til du er ferdig finansiert heller, men start å jobbe så fort du har litt kapital. Det er hvert fall det vi har gjort. Det er vår historie, Solveig.

Alt startet med at Solveig hadde en idé om å bygge en katedral, og så søkte hun om penger til det. I første omgang fikk hun 50.000 tusen kroner i finansiering. Da lagde Solveig et forprosjekt som hun reise rundt og promoterte. Hun hadde med en brosjyre, viste frem tegninger og beskrev prosjektet. Etter møysommelig jobbing kom det inn nok penger til å kjøpe materialer og ansette en medarbeider.

Materialene brukte de til å bygge prammen, som er fundamentet til katedralen. De hadde på langt nær penger til hele prosjektet, men startet likevel og brukte det de hadde. På den måten materialiserte de både pengene og håpet.

Slik ser Håpets katedral ut foreløpig. Til tross for lockdown har de store ambisjoner for hva dette prosjektet skal bli i fremtiden. Foto: Sara C. Magnusson

Damene lot seg ikke stoppe av litt pessimisme utenfra, med plankene de nå hadde var det bare å starte å jobbe, for så å ha troen på at mer penger ville dukke opp.

– Vi har hele tiden jobbet underveis. Når vi har holdt foredrag har folk blitt imponert over at vi har begynt å jobbe selv om vi ikke har hatt nok penger. Jeg tror folk synes vi var ganske gærne, men vi har hele tiden hatt en motivasjon og troen på at vi skulle klare det. Det er en holdning som handler om at alt er mulig om du tror nok, Solveig.

Andre tips: La flere hender ta på prosjektet

– Strategien vår har vært å tro på drømmen og ideen din, samtidig som vi har jobbet for å forankre prosjektet hos gode samarbeidspartnere. Det er kjempeviktig, fordi du kan ikke gjøre dette alene. Du må tenke klokt, hvem er det som er de riktige samarbeidspartnerne. Videre må du stadig involvere de og våge å be om hjelp, Solveig.

Solveig sier videre at det er viktig å få med de som har en påvirkningskraft i samfunnet. For eksempel kjendiser som folk lytter til. Få de med på laget, og la de snakke din sak.

– Ideen din blir mer konkret og håndfast jo flere som tar eierskap til den. Om du sitter alene i et vakuum i den gode ideen din så blir det ikke noe av det. Snakk høyt om den, Anne.

Ikke bare får folk rundt lov til å lese og se på prosjektet deres, men de får lov til å delta. De bygger katedralen sammen med en dugnadsgjeng. Byggeprosessen er et samhold der alle kan komme med forslag, og sette sitt preg på verket.

– Vi har knyttet til oss veldig mange flotte mennesker som har et nettverk, en stemme, og som har en “scene” å stå på. De har vi invitert til å være såkalte ambassadører. De blir på en måte medspilleren din. De tror på ideen din, og så har de forpliktet seg til å snakke om den offentlig. På den måten skaper du ringer i vannet rundt det prosjektet du har. Da har du plutselig en haug med folk som synes ideen din er god, og som snakker om den. De får ikke noe betalt, men de gjør det av sin egen godhet og vilje, fordi de identifiserer seg med ideen, Anne.

Tredje tips: Vise gjennomføringsevne, Show don’t tell

– Hvis du gjennomfører det du snakker om, husker folk det. Det er mange som sier at jeg lever på den måten der. Folk har mer respekt for det som blir gjort enn det som blir sagt, Solveig.

– Du trekker til deg gode folk når du gjør gode ting. Hvis du tror på det må du si det, og leve det ut. Du må gi hjertet ditt. Ikke snakk. Bare gjør, Solveig.