Rettsvitenskap er årets mest populære studie. Men er det nok jobber til alle?

Vi har snakket med eksperter, studenter og en jurist i arbeid for å høre hvordan jobbmarkedet er idag.

Av Stine Sørensen


Da Samordna opptak slapp årets tall for høyere utdanning var det spesielt én utdanning som skilte seg ut. På førsteplass med flest søkere lå rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), og på tredjeplass lå samme utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Til sammen var det 3 380 som hadde søkt seg til disse to studiestedene, i tillegg til de mange andre som hadde søkt seg på andre skoler i landet.

De siste fem årene har rettsvitenskap ligget på topp tre som det mest populære studiet. Det viser tall fra sammordnaopptak.no.

Les mer om de mest populære studiene.

Lav arbeidsledighet

At rettsvitenskap er et populært studie er kanskje ikke så rart, for de fleste er enige om at jobbmarkedet for jurister er både godt og stabilt. Det er lite som tyder på at dette kommer til å endre seg i løpet av årene.

Liv Anne Støren er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Et av hennes fagområder er høyere utdanning, og hun mener at jobbsituasjonen for jurister ikke er spesielt utsatt.

– Jeg går ut fra at jobbmarkedet er ganske bra, av to grunner. Den ene grunnen er at arbeidsledigheten generelt i befolkningen er lavere i år. Svingninger blant nyutdannede henger sammen med svingninger generelt i arbeidsmarkedet, sier hun og fortsetter:

– Den andre grunnen er at tidligere undersøkelser ikke har tydet på at juristene har vært spesielt utsatte.

 

FORSKER: Liv Anne Støren forsker på høyere utdanning ved NIFU. Foto: NIFU

De fleste får jobb

NIFU utførte sin siste kandidat-undersøkelse av masterstudenter i 2017. Undersøkelsen da viste at det var ni prosent blant de som studerte jus, som enda ikke hadde fått jobb ett halvt år etter endt studiet.

– Nyutdannede er, naturlig nok, oftere arbeidsledige enn andre. Men to–tre år etter eksamen har de fleste juristene jobb, viser flere av våre undersøkelser, forklarer Støren.

De som får plass på rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo i år vil være ferdig utdannede om fem år, altså i 2024. På spørsmålet om hvordan arbeidsmarkedet vil se ut da, svarer Støren følgende:

– Det er det umulig å si noe sikkert om. For eksempel var det ingen som forutså den kraftige økningen i arbeidsledighet blant sivilingeniører som kom i 2015. Den kom som kjent som følge av fall i oljeprisene og redusert aktivitet i oljerelaterte næringer.

«Nyutdannede er, naturlig nok, oftere arbeidsledige enn andre.»

Liv Anne Støren

Hun tror likevel at at framtidens jobbmarked  for jurister vil holde seg stabilt.

– Gitt våre tidligere undersøkelser, både et halvt år etter eksamen og to–tre år etter eksamen, er det lite som tyder på at juristene vil ha noen spesielt vanskelig arbeidsmarkeds-situasjon, forteller Støren.

Ikke bekymret

Dekan Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet i UiB kan bekrefte at det er en høy prosent som får jobb relativt raskt etter endte studie. Han trekker frem en kandidat-undersøkelse utført av Juristforbundet, også i 2017.

– Den siste kandidatundersøkelsen vi har tilgang til viste at 90 % av kandidatene hadde fått jobb innen fem måneder etter avsluttet eksamen. 47 % hadde jobb før siste eksamen, forteller han.

Søvig er heller ikke bekymret for fremtidens arbeidsmarked.

– Har man en master i rettsvitenskap er man meget godt forberedt til arbeidsmarkedet i dag og i fremtiden. Det er all grunn til å tro at arbeidsmarkedet også i fremtiden vil etterspørre jurister selv om kunstig intelligens og andre former for digitalisering også vil prege vår sektor.

 

DEKAN: Karl Harald Søvig er dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Rett ut i jobb

Ida L. Brovold fullførte sin master i rettsvitenskap ved UiB våren 2017. Da hadde hun allerede fått en vikarstilling i Utenriksdepartementet (UD).

– Jeg søkte på stillingen mens jeg skrev masteren min. Da jeg var ferdig på skolen fikk jeg forlenget vikariatet og jobbet i UD i et år, forteller Brovold.

Hun begynte å søke på andre jobber da vikariatet nærmet seg slutten, og da hun var ferdig i UD gikk hun rett over i en stilling som rettsfullmektig i Trygderetten.

Brovold tror at en av grunnene til at jobbmarkedet for jurister holder seg stabilt er på grunn av den brede kompetansen utdanningen gir.

– Det er mange felt man kan jobbe i etter studiene. Det finnes både private og offentlige virksomheter, internasjonale arbeidsplasser og mange ulike rettsområder. Det er mye å velge mellom, rett og slett.

 

RETT I JOBB: Ida L. Brovold fikk jobb mens hun skrev på masteren sin. Foto: Stine Sørensen

– Prøv litt forskjellig

Hennes oppfatning av arbeidsmarkedet for jurister stemmer godt overens med undersøkelsene som er gjort, samt med Støren og Søvig sine meninger om situasjonen.

– De jeg holdt kontakten med etter studie fikk jobb innen en forventet søknadsperiode. Etter et år var alle i arbeid, sier Brovold.

Hun har aldri angret på at hun valgte rettsvitenskap som utdanning, og har følgende råd til de som skal ut i arbeidsmarkedet.

– Vær innstilt på at man på ingen måte er ferdig utlært etter studiet. Vær motivert til å lære mye nytt i jobben man begynner i, og vær åpen for ulike arbeidsplasser.

Ikke bekymret

Sarujan Mathimaran (20) og Ellen Marie Karlsen (20) tar begge en master i Rettsvitenskap ved UiO. Ingen av dem er særlig bekymret for å ikke gå ut i relevant jobb etter endt utdanning.

Deres inntrykk er at jobbmarkedet er både trygt og stabilt for jurister.

– En del studenter blir rekruttert av private advokatfirmaer/konsulent-hus allerede før endt studie. Dette utgjør likevel en liten del av studentmassen, og majoriteten er nok i arbeid senest seks måneder etter endt studium, sier Mathimaran.

Han sier han kjenner få jurister som er arbeidsledige mer enn ett år etter ferdig utdanning.

Karlsen er ening, og peker på at det ikke er en mangelvare av yrker.

– Behovet for jurister er der på de fleste arbeidsplasser. Jeg har ikke spesielt inntrykk av at det er vanskelig å få jobb etter endt studium, forteller hun.

 

STUDENT: Sarujan Mathimaran studerer rettsvitenskap ved UiO. Foto: Privat

– Holder dører åpne

Mathimaran tror at nettopp de gode og varierte jobbmulighetene er grunnen til at rettsvitenskap ligger på topp som det mest populære studiet.

– Mitt inntrykk er at mange er usikre på hva de ønsker å arbeide med, og velger jussen for å ikke utelukke noen muligheter. Jeg tror at de fleste velger denne retningen på grunn av gode arbeidsmuligheter og en  interesse for jus og samfunn, forteller han.

Det samme mener Karlsen:

– Jeg tror mange skremmes av tanken om å binde seg til noe helt konkret etter videregående. Mitt inntrykk er at man som jurist holder mange dører åpne for både hva man kan jobbe med og i hvilken bransje man kan jobbe i.

Det finnes arbeid for jurister i mange steder i samfunnet.  I private og offentlige virksomheter, ved domstolene, i utenrikstjenesten, i internasjonale organisasjoner, i miljøbevegelsen, i små kommuner og statsforvaltningen, samt i skoleverket.

 

STUDENT: Ellen Marie Karlsen studerer rettsvitenskap ved UiO. Foto: Privat

Bør flere lese dette? Del saken! 👇

Kjenner du noen vi bør skrive om? Send tips til redaktør Synnøve S. Fallmyr [email protected].

Les også: