Simen (19) er ikke i tvil. Han skal bli jordmor.

Men først må han bli det hele landet sårt trenger flere av: sykepleier.


Tirsdag 23. juli ble opptakstallene fra Samordna Opptak lagt frem på storbyuniversitetet OsloMet.

16 800 søkere har fått tilbud om studieplass i helsefag-kategorien. Det utgjør 17 % av hele søkermassen, og dermed er helsefag utvilsomt den største kategorien i Samordna Opptak.

Hele 49 333 søkere var kvalifiserte for helsefag-studier.

Flere rektorer, statsråd Nybø (V) og studenter var til stede for å kommentere årets tall.

Én av studentene var Simen Berg fra Gudbrandsdalen. Han er allerede blitt populær blant mediene fordi han er en ung mann som går mot strømmen: Simen skal nemlig studere sykepleie – som utvilsomt er denne kategoriens mest populære studium.

– Jeg har alltid vært interessert i mennesket og kroppen, sier 19-åringen.

– Hvorfor ville du da bli sykepleier og jordmor, og ikke lege for eksempel, er mitt umiddelbare spørsmål.

– Jeg har jo vurdert det. Men jeg vil jobbe tettere på mennesker, er hans umiddelbare svar.

– Jeg vil være der fra første stund.

PRESSEKONFEARNSE: Årets hovedopptakstall fra Samordna Opptak ble presentert på OsloMet. Her er utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Synnøve S. Fallmyr

I pose og sekk

For å bli jordmor må du først ta en bachelorgrad i sykepleie, ha minimum ett års yrkespraksis som sykepleier, og deretter en toårig spesialisering innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og kvinnehelse, skriver utdanning.no.

– I tillegg til at jeg er interessert i mennesket og kroppen, har jeg hatt kvinner rundt meg hele tiden som jeg er glad i og ser opp til, legger han til.

Simens bestemor var jordmor, og han erkjenner at han har nok blitt litt inspirert av henne.

– Men valget om å bli jordmor er helt og holdent mitt.

Det er intet annet å gjøre enn å forundre seg og bli imponert over denne unge mannens ønske om å hjelpe noen i en situasjon han aldri vil oppleve selv.

Mange Talent Media har snakket med det siste året, har vagt utdanning og yrkesvei på bakgrunn av ønske og interesse, ikke nødvendigvis der det var jobbmuligheter, slik generasjoner tidligere gjorde.


Hos Simen er begge begrunnelsene gjeldende.

– Jeg valgte først og fremst på grunn av ønsket om å jobbe med dette. Men det er klart, jeg vet jo at du er nærmest garantert jobb som sykepleier. Dessuten er det så mye man kan bli med den utdanningen i bunnen!

– Du har ikke latt deg skremme av deltid, harde arbeidsøkter og hele den sulamitten?

– Jeg er klar over det. Men noen må jo gjøre jobben. Jeg ønsker meg en jobb hvor jeg betyr noe for andre – det er det som er viktigst for meg.

Vi mangler nesten seks tusen sykepleiere 

Det er som (forhåpentligvis) kjent stor mangel på sykepleiere i dag: i følge NAVs bedriftsundersøkelse 2019 mangler Norge i dag 4.500 sykepleiere og 1.100 spesialsykepleiere.

Hvis det fortsetter slik, vil vi mangle opp til tretti tusen sykepleiere om tjuefem år.

Problemene står i kø: Det er for mange deltidsjobber og for få faste stillinger, arbeidsdagene blir alt for lange og krevende, det er mange sykemeldinger (paradoksalt nok) som følge av for lite bemanning, folk forlater yrket, og mange mener lønnen er for dårlig.

1 av 5 sykepleiere forlater yrket i løpet av de første ti årene, og 1 av 3 jobber deltid.

I mai 2019 hadde Norsk Sykepleierforbund (NSF) en omfattende kampanje for å få økt oppmerksomhet rundt mangelen og de utfordrende arbeidsforholdene – og samlet underskrifter til Sykepleierløftet (les mer lenger ned).

Fortsatt er det mange utfordringer, men det ser kanskje ut som sola er på vei til å bryte seg fram gjennom skyene?

Flere menn enn noensinne har fått tilbud om studieplass

Det ser ut til at Simen er en del av en voksende bølge: selv om sykepleiere tradisjonelt sett har vært kvinner, ser det nå ut til at antall mannlige søkere øker.

I følge tall fra Samordna Opptak, går nesten 15 % av studieplassene til menn (14,9 % for å være nøyaktig). Det er en beskjeden start – men det er i det minste en start.

Det er de nasjonale tallene. Hvis man ser på hvert enkelt studiested, kan for eksempel OsloMet slå seg på brystkassa med hele 20 % mannlige studenter som skal begynne om få uker.

De har også 1000 på venteliste til sykepleierstudiet.

I en artikkel på NSFs nettsider, sier lederen av forbundet, Eli Gunhild By:

– Det er en gledelig utvikling at kjønnsbalansen blir bedre, selv om vi helst hadde sett at dette gikk enda raskere. Pasientene fortjener at en så viktig yrkesgruppe rekrutterer fra hele befolkningen. Det vil også gi bedre kvalitet når rekrutteringsgrunnlaget øker.

PROREKTOR VED OSLOMET: Nina Waaler er glad for at 20 % av de som har fått tilbud om sykepleierstudie er menn. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Økte krav for å studere sykepleie: nedgang i antall søkere, men flere tilbud om plass

I år har det vært en liten nedgang (39 341 hadde sykepleie på førstevalg i fjor mot 37 115 i år) i antall søkere til helserelaterte studier, men dette er etter all sannsynlighet på grunn av skjerpede karakterkrav: for å komme inn på sykepleien må du nå ha minst 3 i matte og norsk.

Til tross for økte krav er det i år rekordmange som har fått tilbud om studieplass.

7 255 søkere har fått tilbud om studieplass på sykepleierstudiene, en økning på 3,7 prosent fra i fjor. Det henger sammen med at det i år er planlagt 225 flere studieplasser på dette studiet.

– I årene som kommer er det stort behov for personer med helsefaglige utdanninger, så dette er veldig positivt. Vi har innført karakterkrav for å få søkere med gode grunnleggende ferdigheter og bedre forutsetninger for å fullføre utdanningen. Gode kunnskaper i matematikk er for eksempel avgjørende når du skal regne ut riktig dosering av medisiner, sier kunnskaps- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Men – det er flere studenter enn studieplasser – og praksis er en utfordring

13 000 hadde sykepleie på sitt førstevalg, blant andre Simen. Det er et steg i riktig retning for å dekke de 6000 sykepleierne Norge mangler i dag – og de 30 000 sykepleierne vi vil mangle i løpet av de neste tjue årene.

Likevel er Sykepleierforbundet skeptiske:

Ifølge tallene fra Samordna opptak har 7255 søkere fått tilbud om studieplass på sykepleierstudiene. Det er 2300 flere enn det er opprettet plasser til.

Dette betyr at det er tatt opp 47 % flere studenter enn det er planlagte utdanningsplasser til.

– Det har ingen hensikt å ta opp flere studenter enn det er praksisplasser til. Vi forstår at det kan være hensiktsmessig med et visst overopptak, men blir det for høyt gir det bare økt press på praksisplassene. Dette skaper bekymring for praksisdelen av utdanningen, sier By i en artikkel av NSF.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener at kommunene må forberede seg på å tilby praksisplasser i tiden fremover.

– Det er viktig at det er god kvalitet på praksisplassene, så studentene som er der, kommer tilbake. At de ikke blir skremt, sier han i et intervju med Sykepleien.no i juni.


Sykepleierløftet

Sykepleierløftet består av syv ulike forutsetninger som må innfris for å sikre gode helse- og omsorgtjenester i Norge:

  1. En nasjonal strategi for mobilisering av arbeidskraftreserven, gjennom tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid.
  2. Et lønnsløft slik at alle sykepleiere med 10 års ansiennitet tjener over 500.000 kroner.
  3. En pasientfokusert bemanningsnorm.
  4. En nasjonal oversikt over behovene for spesialsykepleiere og en opptrappingsplan for spesialutdanning.
  5. Full lønn for sykepleiere under spesialisering.
  6. Bedre rammevilkår for å utøve god ledelse av sykepleietjenesten.
  7. Et kvalitetsløft i sykepleierutdanningene, blant annet gjennom nasjonale kvalitetskrav av syv ulike forutsetninger som må innfris for å sikre gode helse- og omsorgtjenester i Norge.

Det er Norsk Sykepleierforbund (NSF) som står bak kravene. Fredag 10. mai 2019 ble boka med 105 783 underskrifter gitt til helse- og omsorgskomiteen – etter en omfattende underskriftskampanje fra NSF.

Målet er å legge press på politikerne for å løse sykepleiermangelen og for å bedre sykepleieres lønns- og arbeidsvilkår.

Les mer på sykepleierloftet.no.


Simen blir fersk student 13. august, og begynner reisen sin mot det som – i alle fall i følge dagens plan – forhåpentligvis ender i yrke som jordmor.

– Vil du heller kalle deg jordfar, kanskje? 

– Næh. Det er ikke så nøye. Jeg har ingenting i mot å bli kalt jordmor, smiler han.


Les også: 

Kjenner du noe eller noen vi bør skrive om? Tips oss!

…eller kanskje noen som bør lese denne saken? Del gjerne! 👇