UNG POLITIKER OG MENINGSBÆRER: Dina Solbakken (17) fra Stamsund i Lofoten. Foto: privat

– Slutt å utnytte unge i arbeidslivet

Du banker på kontordøra forventningsfull, spent og kanskje litt nervøs. Med en klam hånd hilser du på arbeidsgiver mens du introduserer deg selv. Du står klar for ditt første jobbintervju.

Av Dina Solbakken (17), spaltist i Lofot-Tidende og leder av foreningsstyret i Lofoten Unge Høyre.

 

Alle har vært der en gang, klar for å ta et nytt steg inn i voksenverden ved å delta i arbeidslivet.

Jeg husker det selv, min første jobb. Jeg var nervøs, men jeg gledet meg. Jeg gledet meg til å endelig få litt ansvar, til å bidra i samfunnet, og til å tjene litt egne penger. Min første ordentlige jobb var en kaféjobb.

Mamma hadde fortalt meg at det var viktig å smile pent, være hyggelig mot kundene, og alltid være serviceinnstilt. Jeg var 15 år, og gledet med til å dra på jobb hver gang.

Nå er det en stund siden min første jobb. Siden den gang har jeg vært innom mange forskjellige typer jobber, og innhentet forskjellige erfaringer. Likevel er det noe som går igjen hos samtlige av bedriftene. Ingen tok meg seriøst nok til å informere meg om rettighetene mine.

Rettigheter som arbeidskontrakt, pauser, arbeidsattest, feriepenger, oppsigelsestid, og minstelønn. Jeg skal ikke si at det ikke var ok jobber, men hver og en av dem brøt minst én av disse rettighetene.

Dette innlegget er til dere bedrifter der ute. Jeg ber dere; vær så snill å begynn å ta oss litt mer på alvor. Vi er kanskje unge, men ikke dumme. Vi skjønner at vi blir lurt, men det er ikke sikkert vi tør å si noe om det i fare for å miste jobben, i fare for å få et dårlig rykte, eller i fare for å bli avvist. Det er ikke enkelt å prioritere mellom trening, fritid, arbeid og skole, men vi prioriterer dere. Hvorfor kan ikke dere også prioritere oss?

Jeg skjønner at det kan være fristende å spare litt penger på ungdom som ikke er opplyst om sine krav og rettigheter, men hvilket budskap sender det til de unge som ønsker å delta i arbeidslivet? Det skaper mistillit, usikkerhet og sender et signal om at vi ikke er verdt mer enn de 30 kronene i timen dere snylter oss for.

Vær så snill, tenk litt på dette neste gang en 15-åring banker på kontordøra deres. Og til dere unge som er på vei inn i arbeidslivet eller har vært her en stund, les dere godt opp på rettighetene deres. Det er så utrolig viktig at vi tør å si ifra når noe er galt, for om vi ikke står opp for oss selv, hvem skal gjøre det da?

Saken ble først publisert i Lofot-Tidende


Har du noe på hjertet som omhandler unge
(ca. 18-30 år), utdanning, arbeidsliv og karriere?
Skriv til oss!
Kom med forslag, tanker, meninger og ideer,
og send det til [email protected]

Synes du flere bør lese denne saken? Del den 🙂