Slutt på mastersyken – bachelor med praktisk erfaring er viktigst for norske arbeidsgivere

Norske arbeidsgivere er stort sett fornøyde når de ansetter nyutdannede og forventer stort rekrutteringsbehov de neste årene.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publiserte i mars en ny rapport; arbeidsgiverundersøkelsen.

Undersøkelsen er den første nasjonale undersøkelsen av sitt slag, og virksomhetene i undersøkelsen representerer alle næringer, fylker og virksomhetsstørrelser.

Dette er resultatet fra et treårig prosjekt som kartlegger arbeidsgiveres vurdering av nyansatte relativt kort tid etter at de er ferdige med masterutdanninger, bachelorutdanninger, fireårig lærerutdanning og fagskoleutdanninger.


Om undersøkelsen:

  • Ble gjennomført våren 2017.
  • 5178 virksomheter med minst ti ansatte, fra hele landet og alle offentlige og private næringer har deltatt i undersøkelsen, der arbeidsgiverne vurderer kandidatene fra høyere utdanning og fagskole.
  • Alle hadde ansatt nyutdannede med master-, bachelor-, fagskole- eller fireårig lærerutdanning etter 1. januar 2014.
  • SSB sto for datainnsamlingen.
  • Bestilt og finansiert av Kunnskapsdepartemenetet.
  • Den første nasjonale undersøkelsen av sitt slag, og virksomhetene i undersøkelsen representerer alle næringer, fylker og virksomhetsstørrelser.
  • Les hele rapporten her.

Kilde: NIFU


HOS NIFU: Fra venstre: Direktør ved NIFU Sveinung Skule, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS Anne-Cathrine Hjertaas, prorektor for utdanning ved OsloMet Nina Waaler, prorektor for utdanning ved UiO Gro Bjørnerud Mo, adm. dir. i Abelia Håkon Haugli, statsråd Iselin Nybø og Liv Anne Støren, hovedansvarlig for rapporten. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Utdannes like mange naturvitere som teknologer – men arbeidsgivere vil kun ha én av dem

Nesten tre av fire arbeidsgivere hadde ansatt en med bachelorgrad. Over halvparten hadde ansatt med master.

I følge undersøkelsen hadde 30 % av arbeidsgiverne behov for å rekruttere nyutdannede med teknisk bakgrunn eller ingeniører.

Deretter kom behovet for økonomiske- og administrative fag, lærerutdanning, så helsefag.

– At mange etterlyser teknofag, som ingeniører, var å forvente. Det som var overraskende var at så få anser realfag og naturfag som like viktig for rekruttering. Men både teknologiske fag og realfag er konjunkturutsatte, sier Liv Anne Støren til DN. Hun er hovedansvarlig for rapporten.

På masternivå utdannes minst like mange realister/naturvitere som teknologer. Arbeidsgiverne ser imidlertid stort behov for teknologer, men en veldig lav andel rapporterer behov for å ansette realister/naturvitere.

– Jeg kan nesten ikke forstå resultatet, sa Gro Bjørnerud Mo, prorektor for utdanning ved UiO under seminaret.

– Kontakten mellom akademia og arbeidsliv har blitt mye bedre de siste ti årene. Men vi trenger at universitetene er nysgjerrige på arbeidslivet, og omvendt. Samtidig tror jeg det vil være større behov for realistene i fremtiden på grunn av klimautfordringene. Jeg tror vi trenger et arbeidsliv som ikke bare søker det de allerede har kunnskap om, men utvider horisonten angående realister, sa Bjørnerud Mo.

En løsning kan være å kombinere disse naturvitenskaplige fagene med konkret praktisk kompetanse som etterspørres av arbeidsgivere.

Andre funn:

  • masternivå er det er tekniske fag/ingeniørfag som flest virksomheter peker på som viktigst i rekrutteringen de neste fem årene.
  • For virksomheter som anser bachelornivå som mest relevant, er det særlig lærerutdanning og helse- og sosialfag som peker seg ut, fulgt av økonomisk-administrative fag og tekniske fag/ingeniørfag. Økonomisk-administrative fag peker seg ut både på master- og bachelornivå.
  • Nesten åtte av ti virksomheter som vurderte nyansatte mastere, mente at utdanningen hadde gitt masterne kunnskaper som var svært eller nokså relevante for å løse sentrale oppgaver i virksomheten.
  • Tilsvarende tall for bachelorer var 73 prosent, for lærere 69 prosent og for fagskolekandidater 67 prosent.

 

HELE RAPPORTEN: Kan du lese ved å trykke på bildet. Foto: Skjermdump/NIFU

Slutt på mastersyken

Åtte av ti spurte virksomheter vil i stor eller noen grad ha behov for å rekruttere personer med bachelorgrad de neste fem årene. Når det gjelder behov for å rekruttere personer med mastergrad, svarer i overkant av seks av ti det samme.

– Det burde bety at vi en gang for alle kan legge død debatten om «mastersyken», sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø under seminaret.

Hun mener debatten heller bør handle om hvordan man kan øke kvaliteten enda mer.

– Norske arbeidsgivere forventer et stort rekrutteringsbehov de neste årene, og legger stor vekt på tidlig relevant arbeidserfaring som studentene tilegner seg gjennom for eksempel praksis. Målet er jo at studentene skal utdanne seg i takt med arbeidslivets behov, sa Nybø.

Dette stemmer overens med funnene i studiebarometeret, hvor 40 % av norske studenter mener kontakten med arbeidslivet er for dårlig, at de har for lite praktisk erfaring når de er uteksaminerte.

8/10 virksomheter vil i stor eller noen grad ha behov for å rekruttere personer med bachelorgrad de neste fem årene.

6/10 virksomheter har behov for å rekruttere de med mastergrad. 

Virksomhetene som deltok i rapporten meldte om utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjoner. I alt rapporterer åtte av ti virksomheter om en eller annen form for samarbeid, og seks av ti rapporterer at de har hatt studenter i praksis.

I tillegg svarte over halvparten av virksomhetene i undersøkelsen at de har behov for å rekruttere fagskolekandidater, noe som må anses som høye andeler gitt det relativt lave antallet som utdannes fra fagskolene.

– Undersøkelsen styrker troen vår på at satsningen på fagskoleutdanninger er viktig, sa Nybø.

Like viktig med gode samarbeidsevner som med fagkompetanse

En av rapportens hovedfunn er at når norske arbeidsgivere skal ansette nyutdannede, vektlegger de fagkompetanse og samarbeidsevner likt. Det avhenger av bransje og fagfelt, men jevnt over satte arbeidsgivere like mye pris på begge.

– Generiske evner, altså evnen til å samarbeide og kommunisere godt, var like viktig som fagkompetanse. Det aller viktigste er viljen til å lære, sa Støren. 

Det vil si; hvis arbeidsgiver måtte velge én av disse.

Hvis bedriftene måtte velge gode fagkunnskaper mot gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, ville halvparten ha gode kommunikasjonsevner. 23 % ville ha fagkunnskaper.

Men hvis de måtte velge mellom spesifikke ferdigheter eller samarbeide på tvers av fag, foretrakk de spesifikke ferdigheter.


Bør flere lese dette? Del saken!

Les også: