Christine Spiten (29) jobber fulltid for et renere hav: – Jeg har enormt lyst til å løse plastproblemet og det er ikke en enmannsjobb.

Masteroppgaven ble døråpneren for haventusiasten.

– Hei, takk for sist! Går det bra? Jeg skal bare hente sykkelen min, så kan vi gå!

Hun haster ut og inn den store, svarte porten i Kristian Augusts gate i Oslo så den grønne kåpen flagrer. Så dukker hun opp igjen med sykkel og løfter hun litt på haka slik at høstsolen når frem under skipperlua som nærmest er blitt et signaturplagg for hav-entreprenøren. 

29-åringen fra Asker er ingeniør i økonomi og teknologi, gründer, seniorrådgiver, foredragsholder, kåret til ledestjerne… Ja, hun er til og med proffseiler og ekspedisjonsleder.

Den tidligere norgesmesteren har seilt aktivt siden hun var ti år, og de siste tre årene har hun bodd i en 33-fots seilbåt fra 1972.

En oppvekst ved havet og sommerferier i fjæra i Nevlunghavn i Vestfold har gitt henne en enorm tilhørighet og kjærlighet til det over 70 % av jordens overflate er dekket av: hav. Samtidig har ett av havets største problemer også blitt hennes hjertesak;

kampen mot plasten.

SPITEN HAR FÅTT NY JOBB, MEN MÅLET ER ALLTID DET SAMME: ET LEVENDE HAV. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Plastikk fantastisk

I følge WWF Verdens naturfond havner 15 tonn plast i havet hvert eneste minutt – noe som tilsvarer to fulle semitrailere. 94 prosent av denne plasten synker til bunns og gjør det nærmest umulig å få tak i.

Når den først er ute i naturen, brytes den opp i mindre biter – en prosess som tar enda lengre tid i havet enn de flere hundre årene den bruker på land på grunn av mindre UV-stråling og lavere temperatur. Disse bitene kalles, som du kanskje vet, mikroplast og nanoplast og blir en del av næringskjeden når de spises av fisk og andre dyr.

– Altså, plast er et fantastisk materiale, sier hun mens vi begynner å gå mot Aker Brygge for å komme nærmere det store blå.


– Jeg tror ikke på et plastfritt samfunn, men et plastsmart samfunn. Den må ikke komme på avveie, brukes der det er nødvendig, og kunne resirkuleres slik at vi bevarer verdien i den.

Siden plast ble oppfunnet på femtitallet har vi produsert omlag 9 milliarder tonn (!) plast, så det finnes nok å resirkulere og gjenbruke.

– Dessverre har mye havnet på avveie allerede og er laget slik at det ikke lar seg resirkulere. Derfor må vi jobbe med sirkulærøkonomiske modeller for å maksimere levetiden og gjenbruksmulighetene til plasten

Inviterte seg selv til NTNUs forskningsskip – endte som medgründer i Blueye

Hun er allerede godt i gang med plast-utfordringen.

I 2014 skrev hun masteroppgaven sin, og inviterte hun seg selv opp til NTNUs forskningsskip Gunnerus i forbindelse med feltarbeid. Der traff hun Erik Dyrkoren.

Dyrkoren satt på en idé om å lage mer brukervennlige og fjernstyrte fartøy under vann for kartlegging av havet, og Spiten – med erfaring fra utvikling av undervannsdroner i San Francisco, skrev om nettopp dette i masteroppgaven sin: undervannsdroner til miljøovervåkning.

Med interess og lidenskap for hav var hun rett dame til rett tid.

Ikke lenge etterpå pakket hun kofferten og kjørte den lille bilen sin opp til Trondheim hvor de sammen etablerte selskapet Blueye Robotics sommeren 2015.

(Bare så det er sagt: det finnes flere selskaper, deriblant norske, som produserer undervannsdroner, og Blueye er ett av dem.)

Mindre skam, flere løsninger

Til nå har hun høstet stor oppmerksomhet for innsatsen. Hun ble blant annet løftet frem av Dagens Næringslivs lesere og 19. september i år var det hun som ble kåret til Norges fremste ledestjerne.

Kriteriene for kåringen i «30 ledestjerner under 30 år» var at vinneren:

  • Jobber aktivt, profesjonelt eller frivillig, for å fremme ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Vi legger spesielt vekt på målene som handler om klima og miljø.
  • Utmerker seg med ideer, handlekraft eller lederegenskaper, og vilje til å utfordre etablerte sannheter.

– Jeg tenker at det var havet som vant. Prisen gir meg motivasjon til å jobbe enda mer målrettet med å bevare havet… Og jeg håper den kan øke synligheten av problemet og mulighetene vi har for å løse det.

Men for å se positivt på det må vi roe ned all denne skammen, mener hun.

– Flyskam, kjøttskam, klimaskam – vi må legge ordene over i den andre vektskålen og fortelle historiene om en grønn fremtid, om hvordan skal klare det, og ikke bare hvor jævlig det er om femti år. Hvordan skal barn og unge ta del i løsningen hvis ikke en gang de kan tro på det? Alt starter med å forestille seg at noe er mulig. Hvis jeg kan bidra til den fortellingen, så vil jeg det.

Etter fire år i Blueye er hun nå medeier og bidrar til å ta dronen inn i prosjekter som handler om forskning eller miljøarbeid – Spiten har nettopp fått ny jobb som seniorrådgiver for sirkulærøkonomi i WWF.

– Jeg har enormt lyst til å løse plastproblemet og det er ikke en enmannsjobb, sier hun.

HELE NORGES LEDERSTJERNE: Christine Spiten ble stemt frem som lederstjerne i D2s kåring i Oslo torsdag 19. september. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Christine Spiten

  • Født i 1990, fra Asker.
  • Norgesmester i seiling i 2007.
  • Master i industriell økonomi og teknologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i tillegg til et sommerprogram på Gründerskolen.
  • Med-gründer av Blueye Robotics, nå medeier.
  • Vært leder for flere studentorganisasjoner.
  • Jobber nå som seniorrådgiver i sirkulærøkonomi i WWF.

Ble spurt om å søke på stillingen

– Skal vi bare sette oss på brygga her?

Hun lener albuene godt tilbake på det sol- og saltslitte treverket, og til tross for kjølig høstluft, har hun lette, hvite sko på – perfekte på seilbåt. I alle fall en som ligger til kai…

– Gratulerer med ny jobb! Kan du forklare en vanlig arbeidsdag?

– Hehe, det tror jeg ikke jeg har hatt ennå! Jeg har jo bare vært i WWF i seks uker, men har allerede hatt mange møter med næringslivet, idretten og politikere.

En av hovedprosjektene hun er med på nå, er i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) om å gjøre idretts-Norge plastsmart.

WWF kjente allerede til Spiten fra prosjekter med Blueye, og da stillingen ble lyst ut, ble hun spurt om å søke.

– Jeg måtte selvsagt gjennom samme søkeprosess som alle andre, men jeg hadde jo stukket nesen godt frem. Å få jobb i WWF var helt fantastisk og jeg tror jeg er på rett sted.

Hun har fortsatt med seg dronen under armen eller bakpå sykkelen. Målet er alltid det samme, uavhengig av stilling, selskap eller organisasjon: et levende hav.

Bærekraftsmål nummer 14

Stikk nesen frem!

– Men hvordan skal andre klare å komme seg inn i en bransje hvor de kan jobbe for å påvirke samfunnet i en bærekraftig retning? Det er jo ikke alle som blir invitert til å starte opp en bedrift… 

– Jeg tror man må definere for seg selv hvilket problem man ønsker å være med på å løse, og ta saken i egne hender, finne andre folk som tenker som deg og som vil løse samme problem. Hvis du sitter på en god idé til hvordan vi kan leve mer bærekraftig, fortell andre om den, ikke hold den for deg selv.

Det er ikke uvanlig, sier hun, at yngre folk tar kontakt med henne og spør hvordan hun kom seg dit hun er nå. Det er nærmest som de leter etter et veikart med konkrete stoppesteder – akkurat slik jeg gjør med dette intervjuet – men det er jo ikke slik det fungerer.

– For å bidra kan du jobbe som hva som helst. Hvis du jobber i butikk, kan du oppfordre til å bruke bærenett i stedet for plastpose og kanskje påvirke innkjøp av varer, og jobber du med investeringer og finans, kan du investere i fornybar teknologi og bærekraft. Man må ikke bli ingeniør.

Og hvis det er noe Spiten vil eller må lære mer om, finner hun en video på YouTube, et nettkurs – eller spør folk.

– Jeg har jo ikke noen formell utdanning i sirkulærøkonomi, jeg. Men det er ikke det man lærte på skolen som skal være den eneste kunnskapen din i evig tid fremover. Nå tar jeg flere kurs innen sirkulærøkonomi, og snakker med eksperter om tema.

SNAKK OM DET: – Bruk stemmen du har til å uttrykke det du tror på. Det er ikke teknologien som løser problemene, det er når kloke og empatiske mennesker bruker den som verktøy at vi kan løse problemene.Foto: Synnøve S. Fallmyr

Du burde ingenting.

Hvordan utdanning du har, eller om du har utdanning i det hele tatt, er egentlig ikke så nøye, mener hun. Det er hva du velger å lære deg og hvordan du velger å bruke denne kunnskapen som er viktig.

Hun retter litt på lua, setter seg opp.

– Jeg tror mennesker jobber best når de er i sitt element, om det er dans eller finans. Det dummeste du kan gjøre er å følge «jeg burde». Når det er starten på argumentet ditt, burde du ikke. Men hvis du heller kan si «jeg vil», «jeg har lyst», ja da kommer du til å gjøre en mye bedre jobb, sier hun og nikker lua i retning kontorene som brer seg over restaurantene langs hele Aker Brygge.

– Jeg tror mange går litt for ofte bort til kaffemaskinen fordi de en gang sa til seg selv at de burde i stedet for at de hadde lyst.

Spitens karriereråd:

  • Bruk videoer, podkast, bøker og andre mennesker til lære deg ting du er nysgjerrig på. Du må ikke gå et studium for å lære om noe.
  • Inviter deg selv, ikke vent på invitasjon.
  • Fortell andre om det som engasjerer deg, ikke hold det hemmelig.
  • Gjør det du vil, ikke det du burde.
HAVFRUEN: Christine Spiten jobber utrettelig for et renere og mer levende hav. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇

Martin Skadal (23) sa opp jobben for å redde verden