Student Inger Marie (26): – Vi må snakke mer om grønne studier og grønne arbeidsplasser

Hvorfor var ikke klima større snakkis da opptakstallene ble presentert?

Av Stine Sørensen


Tirsdag 23. juli ble opptakstallene fra Samordna Opptak lagt frem på storbyuniversitetet OsloMet, og flere rektorer og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) var tilstede for å kommentere.

Det ble spesielt lagt vekt på søkertallene til helse-, IT- og lærerutdanningene.

Det det derimot ikke ble snakket mye om, var tallene til utdanninger innenfor miljø, klima og fornybar energi.

– Det er mye spennende som kan kommenteres i forbindelse med tallene fra Samordna Opptak. På pressekonferansen fokuserte vi på store utdanningsområder som helse- og lærerutdanningene, forklarer Rebekka Borsch (V), Nybøs statssekretær.

Hun sier det er mange studier som omhandler miljø, energi, bærekraft og klima, men at de er plassert under andre  utdanningsområder som ingeniør, teknologi, realfag, IKT og samfunnsfag.

– Noe av det som ble nevnt på pressekonferansen var den store søkningen til informasjonsteknologi i år. Dette er kompetanse vi trenger mer av for å utvikle nye og bærekraftige løsninger, sier Borsch.


STATSSEKRETÆR: Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann

Skriver master om klimaendringer på Svalbard

Inger Marie Fausa Aasberg (26) er en av de som ville forstå mer av klimautfordringene. Hun har fullført en bachelor i miljø og naturressurser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, og skriver nå master om klimaendringer på Svalbard.

Etter et år på Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole forstod hun at hun ville tilbake til realfaget, og valgte universitetet i Ås. 

– Miljø og naturressurser er en bred utdannelse med alt fra geologi, landbruk og forurensning, bare for å nevne noe. Man trenger ikke vite akkurat hva man vil før man starter.

Geologi var retningen som falt i smak, og nå tilbringer Inger Marie mye tid på Svalbard hvor hun blant annet henter opp sedimentkjerner fra innsjøer og ser på sammenhengen mellom snøras og klima og vær. Sedimentkjerner er forøvrig borekjerner med avsetninger for eksempel i innsjøer eller på havbunnen.

– Burde det snakkes mer om klima og miljø i utdanningsammenheng?

– Det kunne godt hatt mer oppmerksomhet, ja, spesielt med tanke på fremtidige arbeidsplasser. Jeg tror det trengs flere studenter innenfor miljø uansett felt, svarer Inger Marie og fortsetter:

– Det er mange jobber som er aktuelle for studenter som meg, og potensielle arbeidsgivere burde kanskje se litt nøyere på hvem som har et miljøstudium bak seg.

I VIND OG VÆR: Med sedimentkjerner i sekken kjører Inger Marie snøskuter over Svalbard. Foto: Privat

Høye ambisjoner innenfor klima og miljø

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sammen dannet Granavolden-plattformen; en politisk plattform som skal trygge Norge for fremtiden og skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Miljø og klima er, som seg hør og bør, en stor del av denne satsingen – og høyere utdanning spiller naturligvis en viktig rolle i veien mot å nå målet. 

I fjor la regjeringen frem en langtidsplan for forskning og høyere høyere utdanning, hvor klima, miljø og miljøvennlig energi ble løftet fram som én av fem langsiktige prioriteringer for hele sektoren.

I langtidsplanen står det at regjeringen skal:

  • styrke forskning og høyere utdanning som bidrar til bedre forståelse av klimaendringene og legger grunnlag for vellykket klimatilpasning.
  • styrke forskning og høyere utdanning for å videreutvikle en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til miljø og klima.

Flere søkere til tross for nasjonal nedgang

Årets søkertall til Samordna Opptak viste en nedgang på 2,4 prosent sammenliknet med året før.

NMBU opplever likevel en økning i søkere til «grønne» studier. 

– På nasjonalt nivå er det flere som søker studier innen både landbruk og havbruk, og denne gledelige utviklingen ser vi også hos oss. Søkningen øker også innen fag som biologi, økologi og naturforvaltning, energi og miljøfysikk og fornybar energi, sier prorektor Solve Sæbø ved NMBU.

Sæbø tror behovet for utdanninger innen miljø og bærekraft blir større og større. Sammen med flere andre norske utdanningsinstitusjoner har de dannet Nasjonal komité for Agenda 2030 for å bidra til bærerkraftarbeidet.

Komiteen er en del av arbeidet for å nå FNs 17. bærekraftsmål, som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. (Les mer om målene nederst i saken)

– Burde flere utdanningsinstitusjoner satse på miljø?

– Absolutt. Skal vi nå bærekraftsmålene, er det viktig at alle bidrar på sin måte. Det er utfordringer nok til alle!

PROFESSOR PÅ FAKULTETET FOR KJEMI, BIOTEKNOLOGI OG MATVITENSKAP: Solve Sæbø. Foto: NMBU

Høyere utdanning blir grønnere

I år ble det framlagt en tilstandsrapport for høyere utdanning som viste en vektlegging på bærekraftsmålene og arbeidet med det grønne skiftet. Rapporten er utarbeidet av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

I følge rapporten har det skjedd en økning i antall emner og programmer om bærekraft.

– Vårt mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og bærekraftig økonomi. Vi har de kunnskapsmiljøene som skal til for å klare å nå det målet. Jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan skape det nye grønne arbeidslivet, sa statsråd Nybø under lanseringen av rapporten.

Frem til 2009 kunne bare tre utdanningsinstitusjoner tilby emner med ordene grønn, fornybar eller bærekraftig som en del av tittelen. Dette økte til sju institusjoner i 2018. 

FORSKNINGS- OG HØYERE UTDANNINGSMINISTER ISELIN NYBØ: – Jeg er sikker på at vi også har de studentene som kan skape det nye grønne arbeidslivet, sa hun under lanseringen av Diku-rapporten. Bildet er fra fremleggingen av Samordna Opptaks studietall. Foto: Stine Sørensen

Behov for 15 000 arbeidsplasser i vind innen 2030

En av institusjonene som tilbyr ingeniørstudie i fornybar energi er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I år var det 1520 søkere totalt til studiet med 70 planlagte studieplasser.

– Det er absolutt ingen fare for at det blir en overproduksjon av «grønne» studenter som vil slite med å få jobb, sier Johan Einar Hustad, direktør i NTNU Energi.

Det er ikke bare de som studerer fornybar energi som utelukkende skal redde miljøet. Det er flere utdannelser som gir et etterspurt kompetanse på miljøfronten, for eksempel realfag.

– I 2015 ble det estimert at det vil bli et udekket behov på 15 000 arbeidsplasser i vind innen 2030. Dette gjelder da faglærte innen elektro, maskin, hydraulikk og videre ingeniør og sivilingeniør, sier Hustad.

Til tross for at det ikke var noen stor snakkis på pressekonferansen da årets opptakstall ble presentert, har Høgskolen i Innlandet (INN) og Høgskolesenteret i Kongsvinger blitt tildelt 20 nye studieplasser i bærekraftøkonomi, som blir landets første.

Les mer om det her.

DIREKTØR: – Økt bevissthet er viktig. Vi skal jo høste fra naturen og da må vi ha rent miljø både på lands og til havs, sier Johan Einar Hustad ved NTNU Energi. Foto: Åge Hojem/NTNU

FNs bærekraftsmål:

  1. Utrydde fattigdom
  2. Utrydde sult
  3. God helse
  4. God utdanning
  5. Likestilling mellom kjønnene
  6. Rent vann og gode sanitærforhold
  7. Ren energi for alle
  8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  9. Innovasjon og infrastruktur
  10. Mindre ulikhet
  11. Bærekraftige byer og samfunn
  12. Ansvarlig forbruk og produksjon
  13. Stoppe klimaendringene
  14. Liv under vann
  15. Liv på land
  16. Fred og rettferdighet
  17. Samarbeid for å nå målene

Kilde: Fn.no


Les om flere som vil gjøre verden grønnere:

Kjenner du noe eller noen vi bør skrive om? Tips oss!

…eller kanskje noen som bør lese denne saken? Del gjerne! 👇