Interessen for havbruk øker

…og behovet i arbeidsmarkedet er definitivt til stede, skal vi tro studiestedene.

Av Stine Sørensen


Mens populære studier som rettsvitenskap, siviløkonom og politi kunne skryte av å ligge på toppen med flest søkere da søkertallene ble klare i april, var det en annen utdanning som vant slaget om å ha den største økningen i antall søkere fra året før.

I år var det 946 søkere som hadde Land- og havbruk som førstevalg, og som skulle fordeles på 519 planlagte studieplasser.

Det gjorde Land- og havbruk til den studieretningen med størst prosentvis økning i antall søkere.

Ganske mange av søkerne, hele 837 av dem fikk tilbud om studieplass.

Men – da tallene fra juli ble lagt frem, hadde prosenten gått et ørlite hakk ned, fra 7,5 til 7, og ble dermed slått av Informasjonsteknologi og informatikk med sine 9,3 prosent.

Havet har vært mye i vinden den siste tiden – spesielt med tanke på miljøet, plast og hvaler. Hvordan står det da til med den blå fremtiden med tanke på studenter og arbeidsplasser her i Norge? Vi har derfor valgt å omtale havet, og ikke landbruk, i denne artikkelen.


Fra teater til hav

En av de som valgte å studere havbruk er Andrea Nyvang (26). Til høsten begynner hun på andre året i en bachelor i fiskeri og havbruksvitenskap ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Nyvang har allerede en utdannelse innen teater fra Aberystwyth University i Wales, men hun innrømmer at hun allerede etter videregående var interessert i havbruk.

– Jeg søkte i 2012, men takket nei til plassen siden jeg ville utenlands. Da jeg kom tilbake til Norge søkte jeg igjen, siden den studieretningen fortsatt interesserte meg.

At det er gode muligheter for jobb etter utdanningen er Nyvang klar over, og de fleste bransjefolk hun har snakket med har lagt vekt på at havbruk er en sikker studieretning å gå. Nyvang tenkte allikevel mer med «hjertet» enn «hjernen» da hun søkte.

– Jeg har alltid vært fascinert av havet. Siden jeg ikke var veldig gira på å ta opp masse fag for å kunne søke marinbiologi, valgte jeg fiskeri- og havbruksvitenskap.

Nyvang har ikke helt bestemt seg for hva hun selv kunne tenke seg å jobbe med etter endt studie, men kunne tenkt seg å jobbe utenlands en periode.

 

FRA TEATER TIL HAVBRUK: Andrea Nyvang (26) fra Ski. Foto: Privat

Dype forventninger til havet

Til sammen er det 19 studier som går under kategorien Land- og havbruk i Samordna opptak. Tre av disse er studier innen havbruk, mens resten er landbruksrettet.

De tre havbrukstudiene finner man ved Universitetet i Bergen, UiT – Norges Arktiske Universitet og Nord Universitet.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, har sett en økt interesse for havet i løpet av de siste årene og han er ikke overrasket.

– Det er en enorm forventning til havet, og hva den kan levere i fremtiden. Det hjelper også at Erna Solbergs regjering har blå økonomi i fokus, og at bærekraftig havbruk er en utvikling i vekst, forteller han.

I fjor etablerte Norge et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig blå økonomi, som ledes av Palaus president Thomas Esang Remengesau Jr. og statsminister Erna Solberg, og består av ledere fra en rekke kyststater over hele verden.

– Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skape arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sa Solberg i en pressemelding da havpanelet ble lansert i januar 2018.

Visste du at

  • Land- og havbruk kan også skryte på seg å være en av utdannelsene med størst kjønnsbalanse, med 446 plasser tilbudt til kvinner og 391 plasser tilbudt til menn.

 

FORNØYD REKTOR: Dag Rune Olsen ved UiB tror at viktigheten rundt et bærekraftig hav er grunnen til at flere søker seg til havbruks-utdanningen. Foto: Stine Sørensen

Havbruks-fakta

  • De fire studiene som tilbys er Havbruk og sjømat ved UiB, Fiskeri og havbruksvitenskap ved UiT – Norges Arktiske Universitet og Havbruksdrift og ledelse ved Nord Universitet.
  • Det finnes flere studier som retter seg mot havbruk, men som går under andre kategorier, som «teknologi» og «realfag».
  • Utdanninger innen fiskeri- og havbruk gir kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter som ligger i næringen.
  • Utdanningene omfatter blant annet fiskeri, oppdrett og marin bioteknologi.
  • Marine ressurser og utvikling av marin sektor er viktig i utviklingen av samfunns- og næringsliv i Norge.
  • Utdanninger innen fiskeri- og havbruksvitenskap er flerfaglig og næringsrettet.

Kilder: Samordna opptak og utdanning.no.

– Havet er viktig!

Det er ikke bare regjeringen som satser på den blå næringen. Dag Rune Olsen sier at Universitetet i Bergen er en av hovedpartnerne i Seafood Innovation Cluster, eller Sjømatklyngen som det heter på norsk, som har som mål og støtte næringsmiljøer med stor mulighet for vekst.

Klyngen skal sikre en bærekraftig utvikling av norsk sjømatnæring, samt bidra til flere arbeidsplasser i bransjen.

– Vi har satset mye på markedsføring, opprettet nye studier og hatt stort fokus på nødvendigheten av gode fagfolk i bransjen. Vi skal være tilpasset den blå utviklingen og Norge har nå et ansvar for at havet fortsetter å være bærekraftig, sier Olsen.

Wenche Jacobsen, prorektor ved UiT, tror både en økt miljøbevissthet og et voksende næringsliv er noe av grunnen til at en blå utdanning er mer populært enn før.

– Det er en veldig god økning i dagens arbeidsmarkedet, spesielt i Nord-Norge. Det er et betydelig fokus på at havet er viktig. Sjømat og bærekraftig hav er veldig i vinden akkurat nå, og flere er opptatt av å sikre og bevare miljøet vårt, sier hun.

På UiT er praksis en viktig del av utdanningen, og de vil at alle studenter skal få en forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer.

 

PROREKTOR VED UIT: Wenche Jacobsen forteller at bærekraftig hav er i vinden akkurat nå. Foto: Stine Sørensen

Et hav av muligheter i en attraktiv næring

Liza-Mari Widnes Isaksen (27) er driftsleder for Norway Royal Salmons nye settefiskanlegg som skal bygges i Dåfjord, en drøy time fra Tromsø. Hun tok en bachelor i fiskeri og ledelse ved Nord universitet, og har en årrekke med erfaring fra bransjen.

Hun peker på de mange og varierte mulighetene for arbeid som en potensiell grunn for den økende interessen.

– Havbruksnæringen blir mer og mer attraktiv, det er bokstavelig talt et hav av muligheter! En kan jobbe med mye forskjellig og mye spennende som er utenom det vanlige. I tillegg er dette Norges nest største eksportnæring, og jeg tror unge mennesker ønsker være del av den enorme utviklingen.

Isaksen jobber med settefiskproduksjon. Settefisk er i akvakulturregelverket definert som rogn (fiskeegg) og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon.

Fiskeoppdrett, fiskehelse, biologi og teknologi er eksempler på noen av de ulike feltene man kan jobbe med i bransjen.

– Hvordan er dagens jobbmarked, er det behov for flere med utdanning, tror du?

– Det søkes etter mye folk i havbruksnæringen for tiden. Utvikling krever også flinke folk, der både utdanning og erfaringer spiller en vesentlig rolle, sier Isaksen og gir et eksempel:

– For min del er trenger jeg personer med RAS-kompetanse, det vil si resirkulering av vann.

 

DRIFTSLEDER I NORWAY ROYAL SALMON: Liza-Mari Widnes Isaksen (27) er sjef for settefiskanlegget i Troms. Bildet er tatt i Bodø hvor hun studerte. Foto: Synnøve S. Fallmyr

– Kjempebehov for nye folk

Havbruksdrift og ledelse ved Nord universitet er det havbruksstudiet med flest søkere.

196 håpefulle hadde dette som sitt førstevalg, og fordelt på 40 plasser er det nesten fem søkere per plass.

– Jeg tror mange unge har et større blikk for samfunnsansvaret. Akvakulturen har en sterk profil og er en viktig drivkraft for matproduksjonen i verden, og det tror jeg flere blir bevisst. Omdømmet av næringen blir også bedre og bedre, forteller Reid Hole, prorektor for forskning og utdanning ved universitetet.

Hole er tidligere dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, så han vet godt hva han snakker om. På spørsmålet om det finnes jobber til alle som har fått plass, er svaret hans klart:

– Ja, det er et kjempebehov for nye folk! Det finnes spennende jobber i både distriktene og byene, og det er mange dimensjoner man kan jobbe innenfor, som eksport, oppdrett, profilering, teknologi og fiskehelse.

Hvorfor akkurat Nord universitet har det mest populære havbruksstudiet vet vi ikke svaret på, men Hole kan stolt fortelle at mange av dere tidligere studenter er nå i ledende stillinger innenfor næringen. Som for eksempel Widnes Isaksen.

– Vi har hatt aktive studentambassadører som har vært flinke til å profilere studiene våre. Jeg tror de også kan ha bidratt til at nye og unge mennesker får et positivt syn på næringen, sier Hole.

 

PROREKTOR VED NORD UNIVERSITET: Reid Hole sier det er et kjempe-behov for fagfolk innenfor havbruk. Foto: Privat

Kjenner du noe eller noen vi bør skrive om? Tips oss!

…eller kanskje noen som bør lese denne saken? Del gjerne! 👇