Trodde du at du har rett til mer lønn på helligdager? Tro om igjen.

Det er ikke lovregulert lønnstillegg på helligdager.


Først og fremst: i utgangspunktet er det ikke tillatt å jobbe på søndager og helligdager. Det er fastsatt av arbeidsmiljøloven.

Det finnes derimot unntak – hvis arbeidets art gjør det nødvendig. Som for eksempel jobber innenfor politi, helsevesenet eller kiosk- og kinobransjen.

De to sistnevnte ansetter ofte unge som trenger midlertidig jobb mens de studerer.

Mange tror at de har krav på ekstra penger hvis de jobber søndager og helligdager, eller røde dager som det ofte kalles. Det stemmer ikke.

Etter norsk lov har man ikke krav på noe helligdagstillegg foruten 1. mai og 17. mai, som er lovregulert av arbeidsmiljøloven og regnes som offentlige høytidsdager. Om ikke annet er avtalt har man krav på minst 50 prosent lønnstillegg på disse dagene.

Foruten søndager regnes regnes følgende dager som helligdager (som du ikke nødvendigvis får ekstra betalt for):

  • 1. og 2. juledag
  • 1. nyttårsdag
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • 1. og 2. påskedag
  • Kristi himmelfartsdag
  • 1. og 2. pinsedag

Den lyse siden er at man som fagorganisert kan forhandle seg frem til tariffavtaler som gir tillegg på disse helligdagene.


Uten tariffavtale kan arbeidsgiver bestemme lønnen selv

– Hvis minst halvparten av de ansatte er organiserte kan man kreve en tariffavtale, forteller Linn Christin Pedersborg.

Pedersborg sitter i det sentrale ungdomsutvalget til Fagforbundet, i tillegg til å være  hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Stjørdal på heltid.

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Avtalen kan være like god eller bedre enn loven, men den kan ikke være dårligere.

Dersom du ikke har en tariffavtale, er fortsatt deler av arbeidsforholdet beskyttet av norsk lov.

Ferieloven sier for eksempel at man skal få fire uker og en dag ferie i året, mens arbeidsmiljøloven krever at arbeidstager får 40 prosent overtidsbetaling.

– Lovene sier noe om at man har krav på å få betalt for jobben man gjør, men ikke hvor mye. Har du ikke en tariffavtale kan arbeidsgiver gi deg den lønnen de ønsker, sier Pedersborg.

ORGANISER DEG: Linn Christin Pedersborg oppfordrer alle til å fagorganiserer seg. Foto: Fagforbundet

Hva om man ikke er fagorganisert?

Hvis du jobber i nettopp kiosk eller kino er sjansene store for at du lurer på hva fagorganisering faktisk er – svært få i deltidsjobber er nemlig fagorganiserte.

– Finn ut hvilken fagforening som retter seg mot din bransje og se på hvilke fordeler du får som medlem, oppfordrer Pedersborg.

Som deltidsansatt planlegger man kanskje ikke å jobbe der så lenge, og dermed virker ikke organisering så viktig.

Pedersborg forteller at det er vanlig med hyppige utskiftinger av arbeidsstokken i disse type jobbene, men hun anbefaler fortsatt alle å organisere seg.

– De som jobber på kino har verken kvelds- eller helgetillegg i tariffavtalen, og de jobber jo tross alt mer kveld og helg enn vanlige arbeidsdager. Hvis flere organiserer seg kan man jobbe frem bedre tariffavtaler for denne gruppen.

– Hvis du lurer på om din arbeidsplass gir tillegg på helligdager må du høre med arbeidsgiver eller se om arbeidsplassen har en tariffavtale. Det vil ikke stå i kontrakten din, sier Pedersborg.

Mer om tariffavtaler

  • Lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i store deler av det norske arbeidslivet reguleres i avtaler mellom arbeidstakerorganisasjoner/fagforeninger og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon.
  • Består oftest av en hovedavtale og en hovedtariffavtale eller en sentral overenskomst.
  • Hvilken tariffavtale som gjelder for din arbeidsplass avhenger av hvilken arbeidsgiverorganisasjon din arbeidsgiver er tilknyttet.
  • Regulerer forhold som blant annet lønnsbestemmelser, arbeidstid, lønn under sykdom og svangerskap, ytelser ved yrkesskade, pensjonsforhold og lokale forhandlinger.

Kilde: Delta.no

Krav på full lønn selv om du ikke er på jobb

Selv om arbeidsplassen din har fri på helligdager, er det fortsatt noen lønnsgoder man kan ta med seg.

Vilkåret for å få betalt er at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver i 30 dager sammenhengende forut for den aktuelle høytidsdagen.

Får du timebetalt og/eller er deltidsansatt har du krav på full lønn om 1. eller 17. mai lander på en dag du i følge arbeidsplanen skulle jobbe. Dette gjelder særlig deltidsansatte som har faste dager de jobber i uken.

Får du fast lønn hver måned vil den være den samme selv om arbeidsplassen din har vært stengt på en ordinær ukedag. Du kan altså ikke trekkes i lønn for disse dagene.

Bli kvitt studielånet raskere mens du jobber og opplever Norge

Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇