Usikker på ferie og feriepenger? Her er (nesten) alt du trenger å vite!

Vi hadde ikke full oversikt selv, så vi har laget en stor artikkel basert på alt vi lurte på.

For det første: la oss gjøre klart hva som er ferie og hvor mye du har krav på (du kan bla deg rett til feriepenger lenger ned).

I Norge har vi en lov om ferie: ferieloven. Den sier at du har rett på fem uker ferie, eller 25 virkedager, hvert år – uansett om du jobber fulltid, deltid, eller er vikar.

Men! Ferieloven er litt gammel, og regner lørdager som virkedag – altså arbeidsdag. Med andre ord: du har krav på fire vanlige arbeidsuker (mandag-fredag). Det er fem uker hvis man regner med lørdag.

Har du tariffavtale? Da er du heldig – for da har du krav på nok en uke ferie, altså fem «vanlige» uker (30 virkedager).

TARIFFAVTALE: For å finne ut av om din bedrift har en tariffavtale, må du spørre lederen din, en tillitsvalgt, eller noen andre som kan sitte med svaret. Illustrasjon: Synnøve S. Fallmyr

Jeg har ikke tariffavtale. Har jeg da krav på fire eller fem uker?

De fleste arbeidsplasser opererer med fem arbeidsuker, og dette ses på som et gode for de ansatte, skriver Magma (Econas tidsskrift for økonomi og ledelse).  

Vegard M. Lund er partner, advokat og leder av arbeidsrettsavdelingen i Codex Advokat Oslo AS, og forklarer oss dette med fire og fem ferieuker: 

– Jo, ferieloven opererer med fire uker og én dag – med lørdag som virkedag. Det blir altså seks dager ganger fire uker, som gir 24 dager. Denne siste dagen som gir 25 dager, kaller vi gjerne «Gro-dagen», oppkalt etter Gro Harlem Brundtland, sier han og fortsetter:

– Dersom bedriften er bundet av tariffavtale, hvor en viss andel av de ansatte er med i for eksempel LO, har arbeidstakere krav på fem uker. Altså fra fire uker og én dag til fem uker.  

Raske fakta om ferie

  • Hovedferieperioden er fra 1. juni – 30. september.
  • Du har krav på 25 virkedager (inkludert lørdag).
  • Dersom du har en tariffavtale, har du krav på fem dager ekstra, altså 30 dager. Det gir fem vanlige arbeidsuker med ferie.
  • Arbeidsgiver har siste ord i når du skal ta ferie.  Det heter styringsrett. Men du kan kreve å få tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden.
  • Du kan ikke ta ut ferien din i penger – du må ta den ut i feriedager.

Kilde: Ferieloven

«Vær ærlig med sjefen din, og fortell hva som er viktigst for deg; ferie, lønn eller pensjon.»

Vegard M. Lund, advokat

ARBEIDSRETTSADVOKAT: Vegard M. Lund. Foto: Codex Advokat Oslo AS

Du må ta ut ferie. Blir dere ikke blir enige, er det sjefen som bestemmer

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet (brukt), og arbeidstaker har plikt til å ta ferie, skriver Arbeidstilsynet.

All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til neste ferieår. Dette gjelder også hvis du for eksempel har vært syk over lengre tid og har mye ferie til gode.

Lederen din skal i god tid før ferien gi deg mulighet til å planlegge og bestemme feriedager. Men husk – hvis dere ikke blir enige, er det sjefen som bestemmer til slutt (styringsrett).

Flere ferie-fakta

  • Hvis du begynner i ny jobb før 30. september, har du krav på full ferie.
  • Du har likevel krav på én uke ferie dersom du har begynte i ny jobb etter 30. september.
  • Hvis du begynner i ny jobb etter 15. august, kan du ikke kreve tre uker sammenhengende ferie.

Kilde: Arbeildstilsynet

Hvor mye feriepenger får jeg – og når?

Henger du med? Vi beveger oss mot det som er viktigst for mange, nemlig feriepengene.

Feriepenger er en utbetaling som skal dekke utgiftene dine den måneden du ikke jobber. Det er ikke lønn, det er en sum penger basert på lønnen du fikk i fjor. Når mange snakker om betalt ferie, er det feriepengene de sikter til.

Ja, nettopp: basert på det du tjente i fjor. Hvis du ikke var ansatt noe sted i fjor, får du ikke feriepenger i år. 

Men det er viktig å huske på at man tjener feriepenger fra dag én man er i arbeid, og at man skal ha lønn for alt arbeid man gjør.

Når bedriftene regner hvor mye feriepenger du skal få, regner de med 10,2 eller 12 % av det du tjente i fjor hos dem. Hvis bedriften din er bundet av tariffavtale, skal de regne med 12 %. Hvis ikke kan de velge om de vil gi feriepenger basert på 10,2 % eller 12 %.

– Her handler det litt om hvor bedriften ønsker å legge pengene sine. Ønsker de å tiltrekke seg arbeidstakere som prissetter pensjon eller ferie? Hvis de gir feriepenger med 12 % grunnlag, er det kanskje litt mindre i pensjon, forklarer Lund. 

Det er ikke lov å beregne feriepenger på mindre enn 10,2 %. 

Deretter er det litt opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å forhandle seg frem til hva som er best for begge parter. Kanskje arbeidstaker vil ha litt mer ferie mot mindre lønn, for eksempel. 

– Et godt råd til de som søker jobb, er å være ærlig om hva som er viktig for deg; ferie, lønn eller pensjon. Da kan du forhandle deg frem til en enighet, sier Lund.

Som oftest får man feriepengene i mai eller juni.

«Man tjener feriepenger fra dag én man er i arbeid.»

Vegard M. Lund, advokat

FERIELOVEN: Er til for at arbeidstakere skal få betalt ferie. Illustrasjonsfoto: Synnøve S. Fallmyr

Nei, du får ikke feriepenger i år for det du har tjent i år

Det er viktig at vi skiller mellom to år når man snakker om ferie og feriepenger: opptjeningsåret og ferieåret.

Opptjeningsåret er i dagens tilfelle 2018. Det du tjener i 2018 legger grunnlaget for hvor mye feriepenger du skal få i 2019 – altså i ferieåret.

Lund forklarer:

– Feriepengene fra opptjeningsåret kan i utgangspunktet ikke utbetales før man tar ut ferien i ferieåret. I praksis er det likevel akseptert å betale ut feriepengene samlet i mai eller juni istedenfor lønn, selv om ferien avvikles senere – for eksempel i juli, sier han.

– Altså kan du få feriepenger i mai og lønn i juli, selv om det etter loven egentlig er motsatt. Hverken arbeidstakere eller arbeidsgivere kan imidlertid kreve å utbetale feriepengene tidligere enn dette, sier han.

Derfor opplever mange ferien som betalt, nettopp fordi man fikk feriepengene i en måned hvor man faktisk var på jobb, mens man får lønn mens man er på ferie.

  • Feriepengene skal være minimum 10,2 % av feriepengegrunnlaget (lønn). Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 %.
  • Har du rett på fire ferieuker får du 10,2 % av feriepengegrunnlaget ditt.
  • Har du rett på fem ferieuker får du 12 %.
  • Feriepengene beregnes ut fra det man har fått i lønn, provisjon og overtid i opptjeningsåret. Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen. Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder reiseutgifter, losji, feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, eller andel av nettoutbytte.

Kilde: Arbeidstilsynet, lovdata.no, Finansforbundets Sentralavtale

Hva hvis jeg jobber deltid?

Fagbladet har svaret på dette, og skriver:

Når det kommer til feriedager og deltidsstillinger, er imidlertid svaret såre enkelt, ifølge Fagforbundets rådgiver ved forhandlingsenheten, Herdis Schärer.

– Antall feriedager er det samme for alle, uavhengig av stillingsstørrelse, sier hun til Fagbladet.

Med andre ord; alle har krav på fem uker ferie. Også de som jobber deltid, skriver Fagbladet. 

Du kan lese mer om saken her.

Visste du at…

Det er skatt på feriepenger som vanlig lønn, men det er vanlig praksis å fordele skatten på de øvrige månedene, slik at feriepengene utbetales uten skattetrekk, heter det i en artikkel fra DNB.

JOBBE I STEDET FOR FERIE? Det finnes det et unntak i ferieloven som kan følges. Illustrasjonsfoto: Christine Roy/Unsplash

Slik blir det hvis du slutter i jobben

Hvis du slutter i en jobb, skal du få feriepengene utbetalt siste lønningsdag før du slutter, i følge ferieloven. Husk da at du ikke får feriepenger neste år – siden du får den når du slutter.

Du kan også lage en avtale med arbeidsgiver og få dem utbetalt neste sommer – selv om du ikke er ansatt der lenger.

– Hva hvis jeg jobber et sted kun i prøvetiden; for eksempel fra januar til juni, deretter sier jeg opp- hvordan blir det med lønn og feriepenger da?

– Ja, her kan det lett bli rot, svarer Lund.

– Her beror det på om man tar ut ferie eller ikke. Men hvis man jobber fra mai til juni og ikke tar ut ferie, kanskje fordi man ikke begynner i ny jobb for etter en måned og dermed får «ferie» likevel, skal man ha lønn for de månedene man jobber, fastslår arbeidsrettsadvokaten.

– Utgjør det noen forskjell at man er i prøveperiode?

– Ingen forskjell!

Men – hva hvis arbeidstaker ikke får lov til å jobbe? Vi ringer Juristforbundet.

Jeg har ikke råd til å ta ferie – jeg må få lønn

Senioradvokat Arild Jebens i Juristforbundet minner om at utgangspunktet er at arbeidsgiver skal sørge for at sine arbeidstakere tar ut ferie. Men det finnes muligheter for de som ønsker, eller må, jobbe i stedet.

La oss ta et eksempel:

Kim er nyutdannet og er snart ferdig med prøveperioden i sin første jobb. Men Kim har fått et annet og bedre jobbtilbud han ønsker å gå til, og vil si opp jobben nå før prøvetiden går ut, for da er oppsigelsestiden 14 dager.

Problemet er at Kim har ikke opparbeidet seg feriepenger fra sin forrige jobb, og lite feriepenger for dette året (kun fem måneder).

Kim har fått beskjed om at han ikke vil få lønn i juni, siden han i teorien skal få feriepenger for fjoråret – og han har ikke opparbeidet seg feriepenger for i år fra dette selskapet.

Han får utbetalt feriepengene for 2019 (fem måneder) når han slutter i denne jobben, men det vil ikke dekke kostnadene frem til han begynner i neste jobb.

Kim er derfor avhengig av å jobbe i juni. Men det er også slik at arbeidsgiver må sørge for at sine ansatte tar ut ferie (25 dager), selv om den i Kims tilfelle ikke vil være betalt.

I prinsippet risikerer Kim å tape penger på å ta ut ferie. Husk: du har rett på ferie, men ikke feriepenger. Og hvis du ikke jobber, får du ikke lønn.

For at Kim skal slippe å si opp, finne seg sommerjobb for tiden mellom denne og neste jobb, ønsker han å jobbe for sin nåværende arbeidsgiver i stedet for å ta ut ferien.

Men arbeidsgiver har styringsrett, og kan kreve at Kim skal ta ut ferien sin i hovedferieperioden.

Så hvordan skal Kim gå frem for å både få jobbe i juni og si opp jobben?

 

VIL SI OPP JOBBEN I PRØVETIDEN: Vi kaller dette Kim, så har du et bilde i hodet. Han har fått ny jobb, og skal si opp i prøvetiden – men trenger lønn, ikke ferie. Det er selvfølgelig bare et illustrasjonsbilde. Foto: Brooke Cagle/Unsplash

Ingen regel uten unntak

Her er løsningen til Kim, mener Jebens. Det finnes nemlig et unntak i ferieloven:

Det står i ferieloven § 5 (5)  «Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.»

Det betyr at Kim kan kreve å jobbe i stedet for å ta ut ferie hvis han kan bevise at feriepengene som kommer (eller ikke kommer) ikke er nok til å erstatte lønn den måneden.

Dette vil typisk kunne oppstå i en situasjon hvor arbeidstakeren er ny i arbeidslivet.

– Kim vil da kunne be om å jobbe istedet for å ta ut ferie. Men – hvis virksomheten stopper driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling kan arbeidstakere pålegges å avvikle ferie i den perioden, sier Jebens.

Med andre ord: hvis arbeidsplassen stopper helt opp i ferien, må Kim ta ut ferie likevel.

Ærlighet varer lengst – og det er viktig å ta vare på gode relasjoner

Men Jebens anbefaler ikke å «lure» arbeidsgiver på den måten ved å la ham tro at du skal fortsette å jobbe der etter sommeren også – for så å si opp jobben etter å ha inngått avtale om å jobbe i juni.

  • Ferieloven § 11 (3): Opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Arbeidsgiver vil trekke skatt av disse feriepengene før utbetaling til arbeidstaker.

– Det er snakk om menneskelige forhold og det er viktig å forsøke å bevare gode relasjoner. Jeg vil heller anbefale Kim å gjøre det motsatte: å legge frem situasjonen for arbeidsgiver slik den er, nemlig at han har fått et nytt jobbtilbud med bedre betingelser som han akter å si ja til.

Hvis Kim kan få arbeidsgiver med på tanken at det er til arbeidsgivers fordel at han jobber i juni (slik at andre arbeidstakere kan avvikle sin ferie) vil nok arbeidsgiver gå med på en slik ordning, sier Jebens.

Kim vil da vise at han tenker på virksomhetens interesser. Dette kan også ha betydning senere, hvis arbeidsgiver skal være referanse for Kim.

Problemet er at det er vanskelig å vite hvordan en sjef reagerer; vil vedkommende ta det personlig eller saklig? 

– Dette vil kunne påvirke utfallet, og det er dessverre ikke alltid at vi greier å være like saklig i en beslutningsprosess.

Kim kan altså kreve å jobbe i juni med for lite utbetaling som argument, men det beste er å finne de andre argumentene som er i arbeidsgivers interesse først. Det vil gjøre det mindre ubehagelig for Kim å være på jobb den siste måneden.

«Jeg vil anbefale Kim å gjøre det motsatte: å legge frem situasjonen for arbeidsgiver slik den er.»

Arild Jebens, senioradvokat

SENIORADVOKAT: Arild Jebens. Foto: Juristforbundet

Visste du at…

Dersom du har vært syk i ferien din (på samme måte som om du skulle vært sykemeldt fra jobb og fått legeerklæring), kan du utsette ferien og ha feriedagene til gode. Les mer om sykdom på ferie hos Arbeidstilsynet.

Kilder brukt i saken: Arbeidstilsynet, Finansforbundet, lovdata.no, Fagforbundet, arbeidsrettsadvokater.no. 


Bør flere få med seg dette? Del saken! 👇

Lurer du på noe som nyansatt eller jobbsøker? Spør oss – så skal vi forsøke å finne ut av det. Send en e-post til redaktør Synnøve [email protected].

Les også: 

Podkast: «Jeg får ikke riktig overtidsbetalt»