– Vår klimakompetanse bør bli relevant når vi er ferdig å studere – uansett jobb

Hvordan vil fremtidens arbeidsmarked bli – sett i lys av det grønne skiftet?


Det er ikke bare-bare å skulle omstille store deler av norsk arbeidsmarked inn i en grønnere fremtid.

Vi var på utkikk etter hvilke jobber som skapes og hvilke jobber som forsvinner, men skjønte raskt at det er en alt for enkel vinkling på et alt for kompleks tema.

Store deler av dagens unge er, naturlig nok, engasjerte i sin egen fremtid, og den fremtiden kan bli sur hvis vår ikke-bærekraftige måte å drive samfunn på i dag endres.

De krever handling nå, og fremmer bekymringer som «hva er vitsen med å utdanne seg, hvis vi likevel skal leve i en ødelagt verden?». Hele én av tre unge i dag er bekymret for sin egen fremtid. 

Den samme fremtiden består naturligvis av deres arbeidshverdag, og det er nærliggende å lure på hvordan deres arbeidsmarked vil se ut om noen år.

Men det virker ikke som de unge er interesserte i «rene klimajobber», hvor man jobber utelukkende med klima og miljø – de vil heller implementere viktigheten av bærekraft i alle yrker, alle bransjer, alle sektorer.

Se videoen fra Filter Nyheter om streiken foran Stortinget som pågikk samtidig som klimakonferansen:

Akkurat nå demonstrerer tusenvis av skoleelever i Norge mot at det ikke gjøres mer for å stanse klimaendringer. Her kan du følge appellene foran Stortinget live:

Publisert av Filter Nyheter Fredag 22. mars 2019

Video: Direktesending fra Filter Nyheters Facebook-side.

3 studenter om klima, studier og jobbfremtid

Talent Media møtte en gjeng studenter som nettopp demonstrert foran Stortinget denne fredagen:

– Hva tenker dere om arbeidsmarkedet som venter dere – lar det forene seg med deres engasjement for en bærekraftig fremtid? 

Tijana Malesevic (21), studerer master i miljø- og naturressurser ved NMBU. 

– Jeg har jo fortsatt flere år igjen på studiet, og det er lenge til jeg skal ut i jobb, men jeg ser for meg et yrke som miljørådgiver. Her kan jeg implementere kunnskapen jeg sitter på i langsiktige planer og jobbe med naturmangfold. Jeg håper det finnes gode jobbmuligheter for meg når jeg er ferdig utdannet, sier hun.

NMBU står for Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet, som har klima og miljø som en del av alle sine studieprogrammer – alt fra økonomi til landskapsingeniør og matvitenskap.

 

MILJØRÅDGIVER: Er en mulighet Tajina Malesevic ser for seg når hun er ferdig utdannet om noen år. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Oda Bjørnnes (22), studerer i miljø- og utviklingsstudier ved NMBU, utelukker ikke master. 

– Jeg er ferdig til neste år, men er usikker på hva jeg kan jobbe med. Jeg valgte jo studie basert på interesser, men mener at vår kompetanse bør bli mer relevant for arbeidslivet i fremtiden – uansett jobb. Det burde i alle fall være sånn! Jeg vil ta med meg mitt engasjement inn i den jobben jeg måtte få når jeg er ferdig, sier hun.

«Jeg vil ta med meg mitt engasjement inn i den jobben jeg måtte få når jeg er ferdig.»

Oda Bjørnnes, student

 

BURDE VÆRE SÅNN: At engasjementet deres for en bærekraftig fremtid er relevant – uansett hvilken jobb de måtte ende opp med, mener Oda Bjørnnes. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Tilde Dalberg (20), studerer bachelor i internasjonale miljø- og utviklingsstudier, utelukker ikke master.

– Det er vanskelig å si noe nå om hvilke jobber jeg skal søke på når jeg er ferdigstudert. Vi kommer til å sitte på en veldig bred kompetanse, som gjør at vi kan bidra mange steder, sier hun.

– Men det er også det som er fordelen, at vi kan ta med oss denne kunnskapen og dette engasjementet inn i mange jobber.

 

BRED KOMPETANSE: Tilde Dalberg mener bred kompetanse er en fordel, for da er det mulig å ta med seg miljøengasjementet inn i mange forskjellige jobber. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Broen til framtiden

Samtidig som flere titalls tusen ungdommer, blant annet disse tre over, protesterte over hele Norge mot at politikerne og samfunnet forøvrig ikke gjør nok for å stanse klimaendringene og skape et mer bærekraftig samfunn, ble Broen til framtiden-konferansen holdt:

et samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken for å skape en grønn og rettferdig omstilling.

Gjennomsnittsalderen blant deltakerne var imidlertid bemerkelsesverdig høy – det store flertallet var pensjonister.

I tillegg var tilstedeværelsen fra de som kanskje ikke nyter like godt av denne omstillingen, som for eksempel oljearbeiderne, tilnærmet null.

Det var riktignok en og annen representant, men hvis det skal være snakk om et samarbeid hvor alle parter skal bidra i dette grønne skiftet, har Broen til framtiden fortsatt en lang vei å gå – selv om de har gjort dette seks ganger allerede.

Samtidig var «debatten» på slutten av dagen ingen debatt, for alle tre debattantene (Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet, Ina Libak fra AUF og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender) var jo enige med hverandre.

Likevel – det ble tatt opp en del temaet som absolutt er relevante for hvordan det norske samfunnet skal omstille seg og tilpasse seg fremtiden som, om kan vil eller ikke, kommer.

Vi har forsøkt å oppsummere dagen sett i lys av konferansens emneknagg #klimajobber.

 

FERDIG FOR DAGEN: En klimastreiker eller to tar en pause i bakken i Oslo Kongressenter/Folkets Hus. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Grønne næringer i det blå

Den blå næringen, havet, har mye å si for norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser.

Jourunn Skjermo fra forskningsinstituttet SINTEF presenterte et par konkrete forslag til hvordan den marine næringen kan bidra til et mer bærekraftig samfunn, og trakk blant annet frem tangproduksjon:

– Vi må dyrke mer tang! Tang og tare er en stor industri på verdensbasis, som produserte over 300 millioner tonn i 2016, mens det kun ble produsert 1 million tonn i Norge.

Det meste av denne produksjonen foregår i Asia, men SINTEF mener Norge bør produsere enda mer.

– Dette kan bli mat, medisiner, kosmetikk, biokjemikalier, plastikk, gjødsel, bioenergi, fôr og ingredienser. Men dette må bli billigere å produsere, sier hun, og foreslår et samarbeid med laksenærnigen, hvor dets avfall brukes som gjødsel for taredyrkingen. 

Taredyrking har også en påvist klimaeffekt, for den fanger opp CO2.

– Men for at dette skal ha en miljøeffekt, må vi erstatte de produktene som lages av fossile råstoffer, som for eksempel plast laget av olje. Problemet er bare at plastposen laget av olje fortsatt er mye billigere enn den av tang, og her trengs det med handling, sa Skjermo.

Dette kan, hvis planen settes ut til live med næringsliv og politikere med på laget, mange grønne arbeidsplasser for kommende generasjoner.

 

ROGALAND FIKK SVI: Under oljekrisen i 2016 økte arbeidsledigheten i Rogaland med flere prosentpoeng. – Det er viktig at dette ikke skjer på nytt i det grønne skiftet, sa seniorrårdgiver i NAV, Truls Nordahl. Men skal vi tro etterspørselen etter olje, er ikke arbeidsplasser i oljen et problem – det krever konkrete handlinger fra politisk ståsted. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Omstillingsspørsmålet

Den teknologiske utviklingen og klimakrisen driver frem omstillingen av arbeidsplasser, samtidig som det skapes nye.

Hovedutfordringen er kompetansepolitikken: hvordan skal vi flytte arbeidskapasiteten fra den ene plassen til den andre?

Jan Olav Andersen, leder i El og IT-forbundet, sa at rettferdig omstilling handler om at arbeidstakere ikke går en utrygg fremtid i møte.

De må ha tilgang på omskolering og videreutdanning, og de nye jobbene må være minst like bra, om ikke bedre. Men videreutdanning er ingen selvfølge.

– Mye av kompetansen som ligger i olja kan vi ta med over i det grønne skiftet, men det krever etter- og videreutdanning. Spesielt på fag- og arbeidernivå er etterslepet enormt, og problemet er bedriftenes manglende vilje til å bruke folks arbeidstid på dette, sa Andersen. 

Han fikk medhold fra seniorrådgiver i NAV, Truls Nordahl, som snakket om omstillingen i oljen:

– Vi kan ikke si opp folk, vi må omstille. Dette skulle vi gjort for lenge siden, sa han, og henviste til oljekrisen i 2016, hvor Rogaland fylke ble spesielt truffet: arbeidsledigheten steg fra 1-2 % til 9 % på kort tid.

Hvor var de som er uenige?

Men en kommentar fra selve oljearbeiderne uteble – for de var ikke en del av programmet.

Olje-kommentaren var det imidlertid Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender som stod for:

– Etterspørselen etter olje vokser – til tross for klimapolitikk og en tilsynelatende enighet verden over om at vi må gjøre noe med klimaendringene.

I februar estimerte Det internasjonale energibyrået (IEA) at verdens oljeetterspørsel vil være på 100,61 millioner fat per dag i 2019, mot tidligere 100,65 millioner fat pr dag. Det er en minimal nedgang.

– Vi lener oss for mye på at etterspørselen på magisk vis skal gå ned, samtidig som vi legger opp til fortsettelse av produksjon, sa Bakken Riise.

De to andre debattantene, henholdsvis fra Arbeiderpartiet og dets ungdomsparti, var enige med Bakken Riise, og vice versa, så debatten uteble.

 

ENIGE DEBATTANTER: Åsmund Aukrust fra Ap, Ina Libak fra AUF og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender skulle debattere, men de var stort sett enige, alle tre. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Om Broen til framtiden

  • Broen til fremtiden er et samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken for å sammen skape en grønn og rettferdig omstilling.
  • Ble arrangert for 6. gang i Folkets Hus i Oslo 22. mars 2019.
  • Samme dag som mange tusen ungdommer protesterte mot klimaendringene.

Vi fikk rett og slett ikke helt tak på hvilke jobber som skapes eller forsvinner i det grønne skiftet, eller hvordan jobber kan gjøres mer miljøvennlige.

Det er enormt tema, men hovedbudskapet fra dagens klimastreikere og konferansedeltakere kan vel være noe sånt som at alle jobber, arbeidsgivere, næringer og sektorer må se verdien av en bærekraftig profil.

Både for å tiltrekke seg den yngre generasjonen som allerede er, og snart vil bli, arbeidstakere, men aller mest for å bidra til en fremtid uten endestasjon.

Nye arbeidsplasser må skapes – grønne arbeidsplasser, naturligvis, og nye næringer må til.

Samtidig må en stor omstillingsprosess settes i gang med tilstrekkelig penger, tid og rettigheter for å omskolere og videreutdanne de mange, mange tusen arbeidstakerne som nå er i ikke-bærekraftige industrier.

Vil du høre andre sider av saken? Ingeborg Bjørnevik, NHH-student og rådgiver i First House, mener man ikke må glemme verdiskapningen i klimakrisen: 

Nei, ikke alle utdanninger er relevante for arbeidsmarkedet

Bør flere lese dette? Del saken!