Vi ble med danser Trude (29) på jobb

– Det kan bli litt mye til tider, men det er verdt det.

Alle foto: Synnøve Sundby Fallmyr

På jobb med er en serie bildereportasjer med forklarende ord hvor vi forsøker å belyse jobber fra innsiden. 


– Jeg startet å danse ganske sent, jeg var vel 15-16 år.

Trude Amalie Leirpoll ble introdusert for dans på ungdomsskola, og gikk danselinja på videregående.

Jenta fra Skedsmokorset som da hadde svart belte i taekwondo, bestemte seg: hun skulle bli profesjonell danser.

Trude er både utøvende danser og danselærer. Bli med henne en dag på jobb som sistnevnte:

08:33 Studio 3, Schous Kulturstasjon på Grünerløkka i Oslo

Hun sitter på gulvet i det minste av de syv studioene og stråler et: «Hei, god morgen!» i det jeg entrer, etterfulgt av et «Jeg er forkjøla, så du får ingen klem» og latter.

Trude Amalie Leirpoll er med i dansekompaniet Panta Rei Danseteater, underviser på Spin Off (ettårig forstudium i dans på Schous Kulturstasjon for de som ønsker å bli profesjonelle dansere) og på Kunsthøgskolen i Oslo.

08:55 Studio 2 og første jazztime

Trude forteller videre før hun pakker sekken og rusler ned én etasje med morgenkaffe og tett nese.

– Jeg kom ikke inn på KHiO første gang jeg søkte, og gikk ett år her på Spin Off. Det var et fantastisk år og da ble jeg helt sikker på at det var dette jeg ville!

Alle dansere bør ha et år på forstudium, mener hun. Hun kom inn på KHiO og tok en bachelor i jazzdans.

– Jeg var kjempeheldig som fikk jobb i Oslo Danse Ensemble (da Norges ledende jazzkompani) i en produksjon rett etterpå.

Deretter var det noen rolige perioder på to til tre år og hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg.

– Jeg passet på å trene mye og ta mange klasser slik at jeg ikke skulle komme i dårlig form.

Etterhvert løsna det og flere prosjekter dukket opp, blant annet Panta Rei som nå er hennes hovedinntekt.

– Av og til har jeg ganske lange prøvedager i tillegg til undervisning, og sjonglerer gjerne 3-5 prosjekter i hektiske perioder.

08:58 Opprop

Elevene kommer bort til henne én og én for å informere om diverse skader som gjør at de ikke kan yte fullt denne timen.

Klassen på 23 dansere består av én gutt, resten jenter, kommer stort sett rett fra videregående, og er akkurat der Trude selv var for nesten ti år siden.

– Før ville jeg bare danse selv, men nå er jeg minst like glad i å undervise, sier hun.

For å spe på inntekten har Trude også en «vanlig jobb»: klesbutikken Moods (tidligere Moods of Norway).

09:02 Oppvarming

Hun løper foran speilet og går raskt gjennom oppvarmingen de lærte forrige gang. Så løper hun tilbake til musikken, trykker play, så tilbake til speilet.

De strekker, ruller, bøyer, strammer, varmer opp hele kroppen.

– Jeg må bare kjøre på selv om jeg er forkjølet. Som frilanser er jeg ikke så priviligert at jeg kan ta sykedager.

De tøyer rygg og baksiden av lår:

Flat back:

High release:

Trude sier det er verdt å bruke mye tid på nettverk.

– Etterhvert begynner folk å kontakte deg, og da er hjulene i gang.

I tillegg jobbene i Panta Rei og Moods, jobber hun mye frilans. Via fagforbundet Norske Dansekunstnere (NoDa) har hun tatt diverse kurs som for eksempel regnskap for å kunne drive som selvstendig næringsdrivende.

– Hvor lang tid bruker du på å sette sammen en klasse som dette?

– Det avhenger av kreativitet og konsentrasjon, men som regel tre til fem fulle arbeidsdager. Det kommer an på om jeg har vært der tidligere, om alt må lages på nytt, eller om jeg kan bruke noe om igjen.

Trudes råd til deg som vil leve av dansen:

  • Vær kontaktsøkende.
  • Hold deg oppdatert.
  • Spør folk om råd.
  • Ta mange klasser.

– En! Tre! Fem!

Trude roper tellingene, som forøvrig går til åtte, og elevene lystrer.

Jeg glemmer at hun egentlig er syk.

Grand battement (fransk for «stort slag»), eller bare høye spark over gulvet. 

Da hun bestemte seg for å satse på dansekunsten, var familien hovedsakelig støttende, men de passet også på å gi uttrykk for at det ikke var den tryggeste veien å gå.

– Det har vært vanskelig å stå i det til tider. Men det har heldigvis gått bra.

Hun er helt avhengig av nettverk og å ha et stort fagmiljø.

09:59 Kombinasjon

På slutten av de fleste danseklasser lærer man en kombinasjon, altså en kort dans som brukes i timen for å iverksette teknikken man har øvet på.

Timen varer i halvannen time, og siste halvtime går til dette.

«We’re at the end of the light, she keeps me from closing my eyes»

Isak Danielson strømmer ut av høyttalerne og de beveger seg over gulvet, kaster seg i bakken, slenger opp benet, lar musikken fylle og føre kroppene deres.

En liten halvtime og et par gjennomganger senere begynner det så smått å sitte:

10:30 Takk for dansen

Det var det. Klassen på halvannen time er over for denne gang og elevene tar en liten pause før neste time.

– Jeg må innom KHiO med noen papirer før jeg drar til Moods og blir der resten av dagen fra fire til åtte, sier Trude.

Hun forsøker også å få tid til noen timer på SATS treningsstudio, men det kan bli litt mye, innrømmer hun.

– Som frilanser må jeg jobbe når jeg får oppdrag og slappe av mellom slagene. Plutselig har jeg helg på en onsdag!

Du må med andre ord være veldig tilgjengelig hele tiden, og det er ikke mye jobb å få gjort hjemmefra: kroppen din er ditt arbeidsverktøy. Du må faktisk møte opp.

– Hvis mamma vil ha meg med på ferie for eksempel, kan det ikke planlegges, det må bare skje veldig spontant en gang jeg plutselig har noen ledige dager.

– Men en slik livsstil… Er det verdt det? 

– Absolutt!

Hun rusler til administrasjonsavdelingen og legger inn klasselista.

Butikkjobb neste!

Vet du om en spennende jobb vi kan være med på? Tips oss!