– Mange anerkjenner det ikke som et yrke

Vi ble med tatovør Cesse (26) på jobb.

Alle foto: Synnøve Sundby Fallmyr

På jobb med er en serie bildereportasjer med forklarende ord hvor Talent Media forsøker å belyse jobber fra innsiden.


Tirsdag 26. november

14:27 BLEKK

Inn en sidegate fra Storgata i Oslo, bak en grå dør og opp en smal trapp ligger tatoverings- og piercingsstudioet BLEKK.

Før du går inn den svarte døra med jerngitter, må skoene byttes ut med myke tøfler.

Rett innenfor i resepsjonen sitter en dame med blondt hår, barbert hode på begge sider, stretchede ører (hvor øreflippene er to store hull), flere piercinger, splittet tunge og kuler som implantater på underarmen.

Piercingartisten Marita smiler og forsikrer om at det er bare å ta bilder. Det er forøvrig ikke henne vi skal snakke med, men tatovøren Cesse som holder til i andre etasje.

Det dunkle opplyste rommet prydes av diverse kunst: et par plakater, noen skulpturer, mange små tegninger og bilder av mennesker som henger fra sin egen hud.

Her henger også en prisoversikt. Hvis du for eksempel vil pierce en av dine genitaler, må du ut med mer enn tusenlappen.

Det oser av mørk kreativitet som vitner om opprør, følelser og annerledeshet.

BLEKKs minstepris på tatovering er 1200,-. Hvor mye sluttsummen blir på, avhenger av tatovøren. Du bør spørre artisten hva prisene deres er.

Innerst i andre etasje venter Cesse.

Hun heter egentlig Cecilia Larsson, er 26 år og har vokst opp i Sverige og Trondheim. Det er trønderdialekten som har fått feste:

– Som tatovør er du selvstendig næringsdrivende og det vanligste er at man leier rom i et studio og skaffer sine egne kunder, forklarer hun og smetter på engangshanskene.

Hygiene er ekstremt viktig.

Idag skal hun tatovere en fast kunde, Sandra, som skal fylle på sleeven sin (heltatovert arm).

– Det avhenger av definisjonen, men jeg tror det er et sted mellom ti og tjue stykker, svarer Cesse til spørsmålet om hvor mange faste kunder hun har.

Hun har fast rom på BLEKK, selv om hun noen ganger gjester studioer i Trondheim.

– Det som er både fint og utfordrende med å jobbe som tatovør, er at du har mye frihet, må være selvstendig og ha mye disiplin. Du må selv skaffe kunder, ha kontroll på skatten og egen økonomi.

Studioet hun leier hos har ikke ansvar for å gi kunder til sine leietakere.

–  Visste du dette da du bestemte deg for å bli tatovør? 

– Ja, heldigvis. Slik er det jo i alle kreative yrker.

Askepotts sko og Mulans kam skal foreviges idag, og Cesse har klargjort stensilene.

– Hvordan vil du beskrive stilen din? 

– Neo-tradisjonell, søt og fargerik, sier hun og titter over skulderen.

Det burde ikke komme som en overraskelse, men for å bli god tatovør må du være veldig flink til å tegne.

Det er et diskutert tema, men foreløpig er det tatovørene som sitter med fordelen: de regnes som kunstnere, og slipper dermed å betale moms.

Tatoveringstjenester er unntatt merverdiavgift jf mval § 3-7 fjerde ledd, hvis tatovøren selv utfører tjenesten i sitt eget enkeltpersonforetak. I et slik tilfelle opptrer tatovøren som opphavsmann til eget åndsverk, som igjen er unntatt merverdiavgift, skriver kontohjelp.no, en tjeneste fra revisorbyrået dib.

– Jeg håper det forblir slik fremover, sier Cesse.

Veggen er smykket med hennes egne tegninger – de fleste er dyr.

– Jeg begynte å tatovere allerede som 18-åring.

Cecilia har alltid elsket dyr. Hun begynte på landbrukslinje etter ungdomsskolen, men droppet ut tredjeåret.

– Da tok jeg min første tatovering, fortalte jeg tatovøren at jeg også likte å tegne. Han ville se porteføljen min, og deretter tilbød han meg lærlingplass som gjorde at jeg sluttet på skolen.

Det var ikke en glamorøs tid: hun var kontorassistent som satte på kaffe i halvannet år.

– Han var ikke helt grei, og det var en skjev maktbalanse. Jeg lærte i det minste en del om meg selv og bransjen. Jeg var ung og naiv, sier hun, og oppfordrer andre som ønsker å bli tatovører om å undersøke nøye hvem de vil gå i lære hos.

Hun sprayer benken med desinfeksjonsmiddel.

Fakta

  • En tatovering skapes ved hjelp av et elektrisk, håndholdt apparat hvor én eller flere nåler veldig raskt lager små hull i øverste del av huden.
  • Ved hvert nålestikk etterlates en liten dråpe fargepigment.
  • Prosessen gjøres uten bedøvelse.
  • Det finnes ikke gode tall hvor for stor del av befolkningen som tatoverer seg.
  • Omtrent halvparten eller én tredjedel som tatoverer seg angrer i ettertid, men tallene er ikke bekreftet.
  • De vanligste metodene for fjerning er laserkirurgi eller kirurgisk fjerning.
  • I gjennomsnitt tar lasersentrene 1000 til 3000 kroner for hver behandling, og det krever ofte flere behandlinger for å fjerne en tatovering.
  • Dette dekkes ikke av NAV siden det regnes som en kosmetisk behandling.
  • Det finnes ingen offentlig godkjente skoler/kurs for tatovering. Det beste er å gå i lære hos en erfaren tatovør. En læretid varer i gjennomsnitt tre år.

Kilde: Norsk Helseinformatikk nhi.no, norsktattoounion.no

15:14 Sitter igjen med én tredjedel

Cesse har sin egen betalingsterminal.

30 % av det hun tjener går til leie av studio, enda mer går til skatt, og til slutt sitter hun igjen med én tredjedel av inntektene.

– Jeg skulle gjerne hatt regnskapsfører, for jeg hater tall! Men det koster jo en del. Jeg satser på å skaffe meg det etterhvert.

– Hvordan er det å måtte styre sitt eget regnskap?

– Det er kjempevanskelig! Jeg synes det er skikkelig hassle og jeg hater å gjøre det. Men det er viktig å betale skatt og gjøre alt sånt på ordentlig vis, sier hun.

Så brer hun blå plastikk over benken.

Tatoveringens historie

  • Mennesket har tatovert hverandre i flere tusen år. Det tidligste funnet er fra mer enn fem tusen år siden.
  • Tradisjonelt brukes en torn, nål eller et kamlignende instrument med sot som fargestoff.
  • Det er mest utviklet i Polynesia, særlig på Marquesas-øyene og New Zealand. Tatovering ble her brukt til å vise sosial status, foruten av rent dekorative hensyn.
  • Ordet tatovering stammer fra det polynesiske substantivet tatu som betyr «merke på hud».
  • Hos mange folk i Afrika og Australia praktiseres arrtatovering. Mønsteret skjæres inn i huden med en kniv, hvoretter aske gnis inn i såret. Det danner seg da opphøyde, lyse arr.

Kilder: SNL, authoritytattoo.com

Ubeskyttet tittel

Norsk Tattoounion (NTU) er tatovørenes forening i Norge, etablert i 1994.

I følge en artikkel fra magasinet KK, har antall tatoveringsstudioer eksplodert de siste tiårene, fra ti på begynnelsen av 90-tallet til mellom 200 og 250 i 2014.

Det er generelt lite offisiell informasjon å finne om tatoveringsbransjen, og den bærer preg av å være relativt fersk i Norge.

Kari Kjelskau fra studioet Memento Tattoo har nylig forsøkt å lage en oversikt over hvor mange studioer som finnes:

– Det finnes omtrent 6-700 tatoveringsstudioer i Norge nå. Det er vanskelig å si noe om hvor mange tatovører som finnes, siden flere studioer leier inn artister for noen måneder av gangen, men hvis vi regner at det er to tatovører per studio, er vi oppe i minst 1400 tatovører, sier hun til Talent Media.

– Det er et merkelig yrke, og det er mange som ikke anerkjenner det som et yrke engang, forteller Cesse.

Tittelen er ikke beskyttet, men bransjen er såpass liten at de som driver seriøst er opptatt av å ha et godt rykte, og holder et godt øye med useriøse aktører.

15:24 Askepott

Sandra er på plass, klar for å fylle Disney-armen sin.

I dag skal hun forevige Askepotts glassko, Mulans kam og bladene som flyr fra Pochahontas’ «Farger i en vind». Sistnevnte må Cesse tegne for frihånd med tusj mellom Robin Hood og Bambi.

– Sånn, ser det greit ut?

De blir enige hvor tatoveringene skal plasseres. Cesse vasker og desinfiserer armen til Sandra, og lager et avtrykk på armen der tatoveringene skal være med stensilene.

Cesse forbereder alt med én gang: heller farge over i små beholdere, legger plast over alt utstyr, fyller vann i et plastglass til rengjøring av nålen, og finner tørkepapir til å tørke av overflødig blekk underveis.

15:50 Merkes for livet

I begynnelsen øvde Cesse seg på appelsinskall fordi de må hullene i skallet minner om store porer i huden. Deretter på etterligninger av hud i silikon.

– Først fikk jeg bare beskjed om å tegne mye. Deretter fikk jeg ta i en maskin og kjenne på vibrasjonene.

Hun anbefaler ferske tatovører å prøve seg på noen de er trygge på.

– Min første tatovering tok jeg allerede som 18-åring, forteller hun.

– På hvem da? 

– Mamma! Hun fikk et kors å rumpa. Det så sikkert helt forferdelig ut, ler hun.

Det er stor forskjell på hardt appelsinskall og bølgete, myk menneskehud.

Etter to år begynte hun endelig å kjenne at hun faktisk mestret kunsten, men påpeker at hun er aldri ferdig utlært.

– Det er alltid nye stiler, utstyr og teknikker å lære.

Cesse og Sandra er klare, og nålen begynner å gå.

Tips til deg som vil tatovere deg

  • Sjekk at studioet er godkjent av norske helsemyndigheter.
  • Sjekk ut tidligere arbeider hos studioet.
  • Gjør gode undersøkelser. Ikke hopp på det første og det beste.

Norsk Tattoo Union

Mer kundeservice enn man skulle tro

For å bli tatovør må du først og fremst være veldig dyktig til å tegne. Men det er ikke bare det:

– Jobben innebærer mer kundeservice enn man kanskje skulle sett for seg. Du kan være så flink med hånden du bare vil, men hvis du ikke er hyggelig, kommer ikke kunden tilbake.

Dessuten er du på jobb hele tiden.

– Jeg svarer kunder på Instagram, Facebook og SMS hele døgnet, på søndager og julaften. Men jeg prøver å være strengere med egne arbeidstider, ellers kommer jeg til å bli utbrent.

16:10 Blått blekk

Det er et godt fellesskap i bransjen og Cesse forteller at dersom kunder ønsker en stil de ikke er like gode i selv, anbefaler de andre tatovører i stedet.

– Et godt tips er å ikke bli uvenner med andre tatovører. Det er en liten bransje, blunker hun.

Etter bare et kvarter er de svarte linjene ferdige, og Cesse begynner å fylle inn med blått blekk.

16:20 1/3 unnagjort

Ti minutter senere er skoen ferdig og Sandra studerer resultatet fornøyd på den røde og ømme huden.

– Dette gikk ganske fort, smiler Cesse.

Åtte år med erfaring har satt sine spor. Nå har de bare to tatoveringer igjen.

– Kommer du til å være tatovør lenge, tror du? 

– Jeg håper jeg kan være det resten av livet! Men på lik linje med frisører, sliter vi med slitasje i nakke, håndledd, skuldre og rygg. Derfor bør man trene mye, men der er ikke jeg så flink.

– Hvor mange tatoveringer har du? 

– Det vet jeg ikke, har kommet ut av tellingen for lenge siden.


Vet du om en spennende jobb vi kan være med på? Tips oss!