– Noen tror de må ha master for å bli vurdert til en jobb. Slik er det jo ikke!

Gründer Sophie Wiik nærmest skammer seg for ikke å ha fullført masteren. Men når hun selv ansetter, er ikke den det viktigste.

Sophie deler sofa med Yrja Oftedal (30) på ett av kontorfellesskapene til Spaces i Oslo. Vi sitter i «biblioteket»; et kvadratisk, grønt og mørkt rom med en stor taklampe hengende i midten, formet som en sky.

Spaces er ett av flere kontorfellesskap som skal inspirere til kreativitet og innovasjon, et sted hvor gründere og andre selvstendig næringsdrivende samles for å jobbe og dele ideer.

Sophie og Yrja er godt kjent med slike kontorfellesskap fordi de har gått en ganske utradisjonell karrierevei: Sophie har blant annet vært med på å grunnlegge selskapet Too Good To Go og Yrja driver (blant annet) den prisvinnende podkasten Power Ladies.

Nå vil de snakke.

De vil snakke om karriere, karrierevalg, utdanning og strukturer.

Inntrykket deres er at mange unge tror at det kreves minst fem år med studier for å komme inn på arbeidsmarkedet. 

– Men slik er det jo ikke, sier de.

Ikke misforstå: de har studert begge to, og mener utdanning er utrolig viktig, men poenget er at det finnes flere veier til Rom. Det avhenger naturligvis av bransje, og i enkelte jobber er fullført mastergrad (for eksempel) essensielt – men det gjelder absolutt ikke alle bransjer.


Sophie Wiik (31)

  • Fra Bodø.
  • Var sentral i etableringen av selskapet Too Good To Go, som nå er verdens største nettbaserte markedsplass for overskuddsmat. Eide og drev Too Good To Go Norge AS fra desember 2015 til mars 2019. 
  • Styremedlem og investor i klesdelingstjenesten FJONG.
  • Jobber hovedsakelig med bærekraft, kommunikasjon og teknologi.
  • Har studert mye forskjellig, blant annet nordisk språk og litteratur, religion, kommunikasjon, sosiologi og pedagogikk.
  • Har bodd i Kirkenes, Oppegård, Bodø, Lurøy, Nicaragua, Tromsø, København, Oslo og nå på Sørumsand i Akershus med familie.
SOPHIE WIIK: – Det blir ofte sett på som skambelagt å ikke fullføre det man har begynt med. Men for et prosjektmenneske som meg har det vært helt riktig å ikke fullføre masteren og heller kjøre på med det jeg instinktivt ønsket å gjøre der og da, sier Sophie. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Arbeidserfaring før du er ferdig å studere (?!)

Talent Media har snakket med flere arbeidsgivere det siste året om hva de ser etter i nyutdannede, og det som trekkes frem hver eneste gang, er arbeidserfaring – i tillegg til engasjement og relevante studier.

De fleste krever at du som nyutdannet allerede har en forståelse for markedet og for jobben  før du har fått din første «ordentlige» jobb.

– Det er problemet! Mange tror man må ha en bachelor, en master, kanskje to mastere for å i det hele tatt vurderes til en jobb. Hva om man får lyst til å hoppe av eller bytte studie fordi man blir interessert i noe annet? Det er jo liksom ikke bra å være en sånn som hopper av. Det er nok litt tabubelagt, sier Sophie. 

Skammer seg for ikke å ha fullført master

Selv har hun bachelor i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Tromsø (UiT). Hun startet på lektorutdanning, dro til København og studerte poesi- og litteraturemner, og drev Copenhagen International Poetry Festival. 

Bærekraft var viktig for henne allerede da, så hun begynte å dumptsterdive i søppelkonteinere, ble enda mer opptatt av matsvinn, og dermed var prosjektet Too Good To Go i gang. 

Siden har hun jobbet i skjæringspunktet mellom entreprenørskap, teknologi, kommunikasjon og bærekraft. 

Å hoppe av studiet ble starten på karrieren for Sophie. Hun gikk videre – hun ga ikke opp. 

Slik kan det derimot se ut på CV-en, og noen ganger har hun skammet seg for at hun ikke fullførte masteren. Men når hun selv ansetter, er det absolutt ikke bare gradene hun ser på.

– Det er motivasjonsbrevet, altså søknaden som betyr aller mest når jeg velger kandidater til intervju. Videre er det kjemi, personlighet og lærevilje som spiller inn, sier Sophie.

ETTERLYSER MED INFORMASJON OM MULIGHETENE I SKOLEN: Sophie Wiik og Yrja Oftedahl. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Må dyrke rebellene slik at de ikke blir drop outs

Selv satt hverken hun eller Yrja spesielt rolig på skolebenken, forteller de selv i alle fall, og definerer seg selv som litt rebelske.

Selv om de var forholdsvis gode på skolen, følte de aldri at de passet inn i “sitte-stille-ved-pulten»-systemet.

Den eleven som noen av de tradisjonelle lærerne på ungdomsskolen kanskje ser på som en drop out, kan være akkurat det mest nødvendige tilskuddet til en bedrift.

– Men de blir verken sett eller dyrket, noe som kan føre til at de mister selvtilliten og tror at de ikke duger i samfunnet, sier Yrja.

Hun lener seg framover.

– Jeg skjønte ikke at entreprenørskap var mulig da jeg gikk på skolen! Jeg visste bare om de tradisjonelle yrkene som lege, advokat, frisør, og så videre, men det var uinteressant for meg.

Yrja visste ikke helt hva hun ville, men tenkte at siden hun var glad i å tegne kunne kanskje kunst være en idé. Hun dro til Milano, men skjønte fort at det ikke var riktig.

– Jeg fikk jo ikke brukt hjernen min. Ja, jeg liker å tegne, men skjønte at det ikke var noe jeg vil trives med å gjøre på fulltid. Siden jeg alltid hadde vært glad og dyktig i matte og fysikk, begynte jeg å studere siviløkonomi! Men etter kort tid føltes ikke dét riktig heller. Passiv læring på skolebenken var ikke meg.

Hun sluttet, og satt der: «hvordan kan jeg kommer meg inn i arbeidslivet nå?»

Så knakk hun koden: internships!

Yrja Oftedahl (30)

  • fra Stavanger, bor i Oslo.
  • Står bak podkasten Power Ladies som har vunnet FNs studentpris 2019 og nominert til både Vixen Influencer Awards og Plans Jentepris.
  • Innholdsprodusent i Egmont.
  • Har vært en del av gründermiljøet både i Norge og Silicon Valley siden hun sluttet på skolen da hun var 22.
  • Leies ofte inn som konferansier og foredragsholder for å snakke om likestilling, investering, teknologi og bærekraft.

«Jeg skjønte ikke at entreprenørskap var mulig da jeg gikk på skolen!»

Yrja Oftedahl

YRJA OFTEDAHL: Studerte kunst og siviløkonomi, jobber nå som innholdsprodusent og driver egen podkast. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Community Manager, hva er det?

– Jeg tilbød meg å jobbe gratis hos et paraplyselskap for norske motedesingere. Jeg liker å tegne og jeg liker mote. Ja takk til gratis arbeidskraft, sa de! Det førte til at jeg fikk et stort nettverk der, og fikk til slutt ansvar for en egen butikk.

Da var hun inne og i gang.

Deretter fikk hun tilbud om å bli Community Manager (ja, ikke sant, hva i all verden er det) på MESH, nok et kreativt kontorfellesskap/kafé/eventlokale i hovedstaden – og da følte hun for første gang at brikkene falt på plass, da 24 år gammel.

– Jeg hadde ansvar for kontorfelleskapet og for å skapet et godt miljø. Det var perfekt for meg! Men community manager?! Altså, hvordan skulle jeg vite at den jobben eksisterte? Hverken jeg eller noen jeg kjente hadde om det før.

«Hvordan skulle jeg vite at den jobben eksisterte?»

Yrja Oftedahl

Nå er det Sophie som lener seg fremover.

– Det finnes så mange stillinger vi aldri har hørt om, og tenk på de som ikke finnes ennå. Ta bærekraftssjef for eksempel, hvem hadde trodd at det skulle være en egen tittel for bare noen få år siden?

– Det er nettopp det, nikker Yrja.

– Klart, det er jo et større politisk prosjekt å endre skolesystemet til å dyrke de egenskapene mange har, men som de aldri får brukt eller vet at er verdifulle. Noen burde for eksempel fortalt meg som ung at det er bra å være utålmodig og å ha mange baller i lufta, og at det er helt greit å ikke være så flink til å avslutte prosjekter selv om man er god til å starte dem, sier Sophie.

POWER LADIES – MEN INGEN SUPERMENNESKER: De har prøvd seg frem og litt etter litt har ting falt på plass. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Jobb gratis! Til tross for dårlige vibber

Når det gjelder å komme seg inn på arbeidsmarkedet som ung og uerfaren, har de en oppfordring:

treng deg på og jobb gratis.

– Finn et selskap du ønsker å jobbe for, ta kontakt og si “hei, jeg kan jobbe gratis et par ganger i uka, gjøre hva som helst! Lage kaffe, rydde, hva enn dere trenger.” Kanskje får du nei mange ganger, og til slutt et ja. Ha heller en deltidsjobb på siden, oppfordrer Yrja.

– Men i Norge er det ofte ganske dårlige vibber rundt dette med å jobbe gratis. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, det handler jo om å investere i egen kompetanse og fremtid, sier Sophie, som selv har hatt svært bratt læringskurve i de prosjektene hun har engasjert seg i som frivillig.

I Norge er det ingen lovfestet minstelønn, noe som åpner for at ulønnet arbeid er fullt lovlig. 

Dette er likevel et omstridt tema der praksisen fort kan havne i en moralsk gråsone.

Hovedregelen er at man skal få betalt for arbeidet man gjør, men dersom bedriften av en eller annen grunn ikke har mulighet til det, er ulønnet arbeid lovlig, og kan være en inngang til bransjen for uerfarne.

– I Too Good To Go har mange av oss stått på og jobbet uten lønn i starten for å skape vår egen arbeidsplass. Nå har flere i teamet fått lederstillinger, sier Sophie, og Yrja svarer:

– Nettopp, du må komme deg inn i systemet! 

Tør å spørre og bli trygg på deg selv

De to mener at du må ta aktive valg som kan videreutvikle deg som person og din faglige kompetanse, og hvis du føler at du ikke helt passet inn på skolen eller ikke finner din vei i arbeidslivet så husk at: det er ikke deg det er noe feil med, og du er ikke alene.

– Mye av dette krever at du er trygg på deg selv. Da må du ta ansvar for din egen selvfølelse, og det kan du gjøre gjennom å ha venner rundt deg som backer deg, og ved å ha forbilder som du studerer og etterligner, sier Yrja.

– Ja, men dette må også inn i skolen. Hvor viktig er det ikke at en elev som er litt ukonsentrert og har mange prosjekter på gang får vite at vi virkelig trenger slike kvaliteter i samfunnet? Jeg er for eksempel ikke en person som er så veldig lett å ansette til en “A4-jobb”, men mange tenker nok at det er slike personligheter alle vil ha, sier Sophie og fortsetter:

– I mitt team er det helt uaktuelt å betale for at folk skal sitte ufokusert og saumfare Facebook. Det er mye bedre at de tar seg en løpetur og jobber igjen på kvelden.

– OGSÅ MED DET BILDET I BAKGRUNNEN, DA! Jaja, litt rebelske må man jo være. Foto: Synnøve S. Fallmyr

Merk: i offentlig sektor beregnes lønn blant annet etter antall fullførte studiepoeng (lønnstrinn), og dermed er det en fordel å fullføre studier for å få bedre lønn. Det er mange private bedrifter som også opererer etter dette, men på langt nær alle. Der er det til gjengjeld større rom for å forhandle lønn.

Sophie og Yrjas karriereråd

  • Bygg et nettverk av mennesker som støtter og inspirerer deg.
  • Snakk med folk og kom deg inn i bransjen.
  • Alt kan læres (internett!).
  • Vis nysgjerrighet og læringsvilje på arbeidsplassen.
  • Bytt studier hvis du har noe annet du heller vil gjøre. 
  • Vær rastløs og gjerne litt rebelsk.
  • Jobb gratis eller få arbeidserfaring via internship, praksis, osv. som student. 
  • Spør om jobb! Kontakt bedrifter eller andre du vil jobbe for eller med, og treng deg på.

Tips oss hvis du har forslag, spørsmål eller innspill.

Kjenner du noen som bør lese dette? Del gjerne! 👇

Én ting bør du ha tenkt over når du skal velge karrierevei